Hornemann (slekt): Forskjell mellom sideversjoner
(hjelmtegn vesselhorn) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Bilde:Hornemann.jpg|thumb|Slekten Hornemanns våpen.]] | [[Bilde:Hornemann.jpg|thumb|Slekten Hornemanns våpen.]] | ||
[[Slekt|Slekten]] '''Hornemann''' (Horneman) i Norge stammer fra ''Henrik Horneman'', f. i | [[Slekt|Slekten]] '''Hornemann''' (Horneman) i Norge stammer fra ''Henrik Horneman'', f. i Flensburg 3. februar [[1644]], kjøpmann, [[Rådmann|rådmann]] mv. i [[Trondheim]], hvor han døde den 10. november [[1716]]. Han var antagelig sønn av ''Hans Horneman'', kjøpmann i Flensburg, og hustru ''Bertha'' (Berete). Hans Horneman i Flensburg skal visstnok ha vært i slekt med den ''Hans Horneman'' (død [[1680]]), kjøpmann og rådmann i Næstved, fra hvem den danske slekt Hornemann stammer. | ||
Den norske slekts stamfar, ''Henrik Horneman'', ble 25. mars [[1669]] g.m. ''Anna Nielsdatter [[Tønder (slekt)|Tønder]]'', f. 8. juli [[1644]], død [[1701]], datter av ''Niels Christophersen Tønder'' (død ca. [[1649]]), [[Borgermester|borgermester]] i Trondheim, og hustru ''Stincken [[Sommerschield (slekt)|Sommerschield]]'' (død ca. [[1671]]). Henrik og Anna Horneman hadde 13 barn, deriblant 2 sønner som vokste opp, ''Olaf'' og ''Hans'', men den [[Agnatisk|agnatiske]] [[Slekt|slekt]] utdøde med Hans' sønnesønner. | Den norske slekts stamfar, ''Henrik Horneman'', ble 25. mars [[1669]] g.m. ''Anna Nielsdatter [[Tønder (slekt)|Tønder]]'', f. 8. juli [[1644]], død [[1701]], datter av ''Niels Christophersen Tønder'' (død ca. [[1649]]), [[Borgermester|borgermester]] i Trondheim, og hustru ''Stincken [[Sommerschield (slekt)|Sommerschield]]'' (død ca. [[1671]]). Henrik og Anna Horneman hadde 13 barn, deriblant 2 sønner som vokste opp, ''Olaf'' og ''Hans'', men den [[Agnatisk|agnatiske]] [[Slekt|slekt]] utdøde med Hans' sønnesønner. | ||
Den nålevende slekt Horneman i Norge stammer fra Henrik og Anna Hornemans datter ''Anna'' (21. mai [[1671]]–7. februar [[1766]]), g. 12. september [[1690]] m. ''Ebbe | Den nålevende slekt Horneman i Norge stammer fra Henrik og Anna Hornemans datter ''Anna'' (21. mai [[1671]]–7. februar [[1766]]), g. 12. september [[1690]] m. ''Ebbe Carstensen'', gjennom deres eldste sønn som tok navnet Horneman. Ebbe Carstensen, som skal være født 3. september [[1658]] på Kielseng ved Flensburg, var en formuende mann og hadde tittel av [[Assessor|commerce-assessor]]. Han kjøpte i [[1704]] [[Reins Kloster]], som siden uavbrutt har vært i Horneman-slektens eie. Han døde i Trondheim 22. mai [[1736]].<ref>''[[Norsk Slektskalender]]'', bind 3, Oslo 1979, s. 125.</ref> | ||
==Våpen== | ==Våpen== | ||
Sideversjonen fra 15. aug. 2021 kl. 16:45
Slekten Hornemann (Horneman) i Norge stammer fra Henrik Horneman, f. i Flensburg 3. februar 1644, kjøpmann, rådmann mv. i Trondheim, hvor han døde den 10. november 1716. Han var antagelig sønn av Hans Horneman, kjøpmann i Flensburg, og hustru Bertha (Berete). Hans Horneman i Flensburg skal visstnok ha vært i slekt med den Hans Horneman (død 1680), kjøpmann og rådmann i Næstved, fra hvem den danske slekt Hornemann stammer.
Den norske slekts stamfar, Henrik Horneman, ble 25. mars 1669 g.m. Anna Nielsdatter Tønder, f. 8. juli 1644, død 1701, datter av Niels Christophersen Tønder (død ca. 1649), borgermester i Trondheim, og hustru Stincken Sommerschield (død ca. 1671). Henrik og Anna Horneman hadde 13 barn, deriblant 2 sønner som vokste opp, Olaf og Hans, men den agnatiske slekt utdøde med Hans' sønnesønner.
Den nålevende slekt Horneman i Norge stammer fra Henrik og Anna Hornemans datter Anna (21. mai 1671–7. februar 1766), g. 12. september 1690 m. Ebbe Carstensen, gjennom deres eldste sønn som tok navnet Horneman. Ebbe Carstensen, som skal være født 3. september 1658 på Kielseng ved Flensburg, var en formuende mann og hadde tittel av commerce-assessor. Han kjøpte i 1704 Reins Kloster, som siden uavbrutt har vært i Horneman-slektens eie. Han døde i Trondheim 22. mai 1736.[1]
Våpen
I blått skjold en stående villmann med nedvendt klubbe og venstre hånd i siden, alt sølv (?). På hjelmen er hjelmtegnet en oppstigende hjort. Også ført med to vesselhorn eller to krysslagte drikkehorn på hjelmen. [2]. Våpenet og varianter av det finnes gjengitt i stamtavlen fra 1908 og flere steder.[3]
Kjente medlemmer av slekten
Christian Hersleb Horneman, f. 20. desember 1781, d. 22. juni 1860, jurist, stiftsoverrettsassessor i Trondheim, Eidsvollmann og stortingsrepresentant, sønn av Henrik Horneman (1738–1807) og Abel Margrethe Hersleb (1747–1813), tippoldebarn til slektens stamfar.[4]
Referanser
- ↑ Norsk Slektskalender, bind 3, Oslo 1979, s. 125.
- ↑ Blasonering og moderne stilisert tegning av skjoldet, finnes i Cappelen, Norske slektsvåpen, side 130.
- ↑ Christian Horneman. Stamtavle over Slægten Horneman, Trondheim 1908, innledningen. Se også Henrik Hornemans sølvkrus med våpenskjold og vesselhorn som hjelmtegn (1688), Trondheim Byarkiv (Flickr.com - sist besøkt 16. oktober 2012).
- ↑ * Store norske leksikon, utdypningsartikkel, sist besøkt 16. august 2012.
Litteratur
- Cappelen, Hans. Norske slektsvåpen, Oslo 1969, s. 130–131.
- Hornemann, Holger. Efterkommere paa Sværdsiden efter Hans Hornemann, Kjøbmand og Raaadmand i Næstved, København, 1894.
- Horneman, Christian. Stamtavle over Slægten Horneman, Trondheim, 1908.
- Norske Slægter, 1915, s. 97–100.
- Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind III, s. 10.
- Norsk Slektskalender, bind 3, Oslo, 1979, s. 125–135.