Bumerke

Bumerke er en grafisk formet figur som består av enkle streker uten faste farger og som brukes særlig som kjennetegn.

Bumerker kjennes fra de fleste kulturer og tidsepoker, men i førhistorisk tid er det vanskelig å vite om de enkle strekmerkene ble brukt som kjennetegn og/eller som dekorasjoner og/eller til magiske formål. I moderne tid er bumerker til dels brukt som firmamerker, varemerker og lignende kommersielle kjennetegn.

Bumerkene skiller seg fra flere lignende figurer, bl.a flagg og våpenskjold som har flater og faste farger, samt allegorier som er bilder og ikke bare streker. Bl.a. runer, binderuner, tall, initialer, monogrammer og andre bokstaver er brukt som bumerker. Andre typer bumerker er korsformer (bl.a. andreaskors, hakekors, hjulkors), astrologiske og alkymistiske tegn (bl.a. Mars- og Venustegn, stjerne, 4-tall), andre internasjonale figurer (bl.a. marekors/pentagram, heksagram, hjerte, vinkel) geometriske figurer (bl.a. trekant, firkant, sirkel), stiliserte stridsvåpen (bl.a. øks, armbrøst, pil) eller redskaper og andre stiliseringer (f.eks. saks, hammer, kvist, tre).

Det har vært sondret mellom bumerker som personmerker og eiendomsmerker, men av utseende er de ikke forskjellige og begge brukes som kjennetegn for fysiske og juridiske personer.

Bumerkene kan inndeles i en del grunntyper som så kan bli variert på en rekke forskjellige måter, særlig ved å legge til og/eller trekke fra hele eller deler av streker, samt ved å foreta sammenføyninger av figurer. Ofte har nærstående personer bumerker som ligner, men er variert på disse måtene.

Bumerker er brukt som merker i segl (dvs. inngravert i signeter), som håndtegnede merker i dokumenter, som innskåret eller risset på gjenstander og bygninger, malt på gjenstander, brodert på tøy samt på andre måter.

De fleste bumerker er fra bønder, håndverkere og handelsmenn. I Norge er bevart et høyt antall bumerker i segl fra bønder bl.a. som lagrettemenn gjennom 1600- og 1700-tallene. Det er utgitt bøker med bumerker i noen middelaldersegl og mange fra bl.a. Sunnmøre, Hardanger, kongehyllingene i 1591 og 1610, samt enevoldsregjeringsakten 1661–1162 med segl fra 2 297 personer og derav 558 norske med så vel bumerker som våpenskjold og allegoriske figurer.

Bumerker kan være farlige å bruke som entydige bevis i slektsforsking. Dette er fordi nærstående personer ofte har mer eller mindre forskjellige bumerker, og fordi ubeslektede personer ofte har bumerker som ligner hverandre.

Litteratur

• Bentsen, Kristian A. «Merker og bumerker», Agder historielags årsskrift nr. 46, Kristiansand, 1968.
• Berge, Rikard. «Bumerke», Vinje og Rauland, Stavanger 1940, s. 348–354.
• Cappelen, Hans. «Segl som illustrasjon til slektshistorien», Heraldisk Tidsskrift, bind 9, nr. 85, København mars 2002.
• Cappelen, Hans. «Bumerker i Norge - en oversikt» side 47–70 i Anders Bjønnes mfl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010.
• Cappelen, Hans. «Seglene fra Norges bønder», s. 59–61, i Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, Odense 2013.
• Haukanes, K. og Jon. Segl og bumerke frå Hardanger, Oslo 1944.
• Huitfeldt-Kaas, H.J. mfl.: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo 1899–1950.
• Joleik, Albert. Soga om Flora, Flora 1980, med bumerker tilrettelagt av Anders J. Moen.
• Kindem, Lars. Vossaboki 2, Voss 1933–38 (nytt opplag 1981).
• Krag, Hans. «Tømmermerker og bomerker», Heraldisk Tidsskrift 1/53, København 1960.
• Krag, Hans. «Nogen norske seglmerker», Heraldisk Tidsskrift 1/157, København 1961.
• Strømme, L. Bumerke frå Sunnmøre, Oslo 1943 (ca. 7500 bumerker fra tiden 1500–1800).
• Vik, Jakob H. «Bumerke frå Kvam i Hordaland», Hardanger Historielags tilleggskrift nr. 13, Øystese 1962.
• Wallem, Fredrik B. «En indledning til studiet af de nordiske bomærker», Årbok 1902 for Foreningen til Norske Fortidsminners Bevaring, Kristiania 1903.
• Wiberg, Johan Koren. «Bomerker og Innflyttere vedkommende Kontoret i Bergen», Det Hanseatiske Museums Skrifter Nr 10, Bergen 1935.

Andre land

• Homeyer, C.G. Die Haus- und Hofmarken, Berlin 1870.
• Spruth, H. Die Hausmarke, Wesen und Bibliographie, Neustadt a.d.A. 1960.
• Tuve Skånberg, Tuve. Glömda Gudstecken. Från fornkyrcklig dopliturgi till almogens bomärken, Lund 2003.
• Tønnesen, Allan. Helsingørs bomærker, København 1968.
• Tønnesen, Allan. Bomerker og runer, Heraldisk Tidsskrift 51/23, København 1985.