Dorph (slekt): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
Slekten '''Dorph''' er en norsk presteslekt som stammer fra gården Torp i Idd, Halden, Østfold. Slekten kan føres sikkert frem til Haagen Torgardsson på Torp (d. e. 1545), som arvet gården etter sin far, slekten sies å kunne føres i mannslinje frem til Gisle Erlendsson på Bolsemne (f. ca. 1400). Gården har vært i slektens eie siden 1427 Erlend Gislesson<ref>Finne-Grønn, Stian Herlofsen: [http://www.nb.no/nbsok/nb/ad2225d86e4cae45ee3b3f5b7c459336?index=25#1 ''Slegten Michelet''], Centraltrykkeriet: Christiania, 1919, side 187</ref> fra Enningdalen kjøpte og samlet gården, denne ble i slektens eie i over 250 år. Haagens sønnesønn sogneprest i Idd Oluf Nielsen (1572-1645) antok antakelig slektsnavnet Dorph da han ble tok teologisk utdanning. Navnet kommer fra slektsgården Torp, som betyr på gammelnorsk tett bebodd sted, som på tysk er det samme ordet for landsby Dorph. Slekten ble for alltid kjent gjennom hans oldebarn biskop i Christiania Niels Olufsen Dorph (1681&ndash;1758).
SSlekten '''Dorph''' er en norsk presteslekt som stammer fra gården Torp i Idd, Halden, Østfold. Slekten kan ifølge [[Finne-Grønn]] føres frem til Erlend Gislesson<ref>Finne-Grønn, Stian Herlofsen: [http://www.nb.no/nbsok/nb/ad2225d86e4cae45ee3b3f5b7c459336?index=25#1 ''Slegten Michelet''], Centraltrykkeriet: Christiania, 1919, side 187</ref> fra Enningdalen, som kjøpte og samlet gården i 1427, ifølge [http://tom.brondsted.dk/genealogi/koes/1_3.php Tom Brøndsted] var han sønn av Gisle Erlendsson på Bolsemne, gården var i slektens eie i over 250 år, frem til Erlends 2-tippoldebarn Oluf Nielsen Dorph (1572&ndash;1645) som tok teologisk utdanning og ble sogneprest i Idd. Det var antakelig da jan tok utdannelsen at han antok slektsnavnet Dorph. Navnet kommer fra slektsgården Torp, som på gammelnorsk betyr tettbebodd sted, som på tysk er det samme ordet for landsby Dorph. Olufs sønn Niels arvet også gården, han ble også sogneprest i Idd og overlot gården i 1668 til sin bror Peder Olufsen (ca. 1615&ndash;1676), som heller ikke ser ut til å ha drevet gården, han ble kjent som Fredriksten festnings forsvarer og ble for sin innsats hedret med en obelsik som ble reist på torvet i Halden. Normandstien på festningen har også navn etter han. Slekten ble først og fremst kjent gjennom Niels sønnesønn biskop i Akershus stift Niels Olufsen Dorph (1681&ndash;1758).


== Slektsoversikt ==
== Slektsoversikt ==
Linje 7: Linje 7:


Det kjennes ikke et eget merke for slekten, men biskop Niels Olufsen Dorph (1681–1758) brukte et merke i blått et skjold med bokstavene PD, sinister (venstre) en stående løve.
Det kjennes ikke et eget merke for slekten, men biskop Niels Olufsen Dorph (1681–1758) brukte et merke i blått et skjold med bokstavene PD, sinister (venstre) en stående løve.
I Norsk heraldisk mønstring 1699-1730 finnes et merke som også ble brukt av Niels, i et rundt skjold et tent stearinlys i holder.<ref>Krag, Hans : [http://www.nb.no/nbsok/nb/bb0be2c516fc3f3bda504398e8c63ad3?index=6#3 ''Norsk heraldisk mønstring-Fra Frederik IV`s regjeringstid 1699-1730''], C. B. Hansens boktrykkeri: Drøbak, 1951, side 187</ref> Dette merket ble brukt da han var sogneprest og senere prost i Vang.


== Diskusjonsfora, nyhetsgrupper ==
== Diskusjonsfora, nyhetsgrupper ==
Linje 23: Linje 24:
* Forstrøm, O: Fredrikshalds historie, bind 1, 1915.
* Forstrøm, O: Fredrikshalds historie, bind 1, 1915.
* Hundrup, F.E.: Stamtavle over Familien Dorph, 187?
* Hundrup, F.E.: Stamtavle over Familien Dorph, 187?
* Krag, Hans : [http://www.nb.no/nbsok/nb/bb0be2c516fc3f3bda504398e8c63ad3?index=6#3 ''Norsk heraldisk mønstring-Fra Frederik IV`s regjeringstid 1699-1730''], C. B. Hansens boktrykkeri: Drøbak, 1951.
* Skjelderup, Arthur: [http://www.nb.no/nbsok/nb/95d5d045debb3dbc5c127a40081354cc?index=0#39 Ingeborg Marie Barth Meyer f. Muus og hendes ascendenter,] side 36-37.
* Skjelderup, Arthur: [http://www.nb.no/nbsok/nb/95d5d045debb3dbc5c127a40081354cc?index=0#39 Ingeborg Marie Barth Meyer f. Muus og hendes ascendenter,] side 36-37.
* Personalhistorisk Tidsskrift, Bind V, rekke 3?.
* Personalhistorisk Tidsskrift, Bind V, rekke 3?.

Sideversjonen fra 21. jan. 2014 kl. 09:16

SSlekten Dorph er en norsk presteslekt som stammer fra gården Torp i Idd, Halden, Østfold. Slekten kan ifølge Finne-Grønn føres frem til Erlend Gislesson[1] fra Enningdalen, som kjøpte og samlet gården i 1427, ifølge Tom Brøndsted var han sønn av Gisle Erlendsson på Bolsemne, gården var i slektens eie i over 250 år, frem til Erlends 2-tippoldebarn Oluf Nielsen Dorph (1572–1645) som tok teologisk utdanning og ble sogneprest i Idd. Det var antakelig da jan tok utdannelsen at han antok slektsnavnet Dorph. Navnet kommer fra slektsgården Torp, som på gammelnorsk betyr tettbebodd sted, som på tysk er det samme ordet for landsby Dorph. Olufs sønn Niels arvet også gården, han ble også sogneprest i Idd og overlot gården i 1668 til sin bror Peder Olufsen (ca. 1615–1676), som heller ikke ser ut til å ha drevet gården, han ble kjent som Fredriksten festnings forsvarer og ble for sin innsats hedret med en obelsik som ble reist på torvet i Halden. Normandstien på festningen har også navn etter han. Slekten ble først og fremst kjent gjennom Niels sønnesønn biskop i Akershus stift Niels Olufsen Dorph (1681–1758).

Slektsoversikt

Slektsvåpen

Det kjennes ikke et eget merke for slekten, men biskop Niels Olufsen Dorph (1681–1758) brukte et merke i blått et skjold med bokstavene PD, sinister (venstre) en stående løve. I Norsk heraldisk mønstring 1699-1730 finnes et merke som også ble brukt av Niels, i et rundt skjold et tent stearinlys i holder.[2] Dette merket ble brukt da han var sogneprest og senere prost i Vang.

Diskusjonsfora, nyhetsgrupper

Referanser

  1. Finne-Grønn, Stian Herlofsen: Slegten Michelet, Centraltrykkeriet: Christiania, 1919, side 187
  2. Krag, Hans : Norsk heraldisk mønstring-Fra Frederik IV`s regjeringstid 1699-1730, C. B. Hansens boktrykkeri: Drøbak, 1951, side 187

Litteratur