Kaltenborn (slekt): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
En urgammel tysk adelig ætt som med sikkerhet kan føres tilbake til det 14. århundre, og som fremdeles blomstrer i Tyskland og Østerrike. Caspar von Kaltenborn und Stachau til Stachau hadde tre sønner som under kong Ferdinand III ble opphøyd i friherrestaden med tilnavn «von Stachau und Ratibor». Fra en av disse, Georg Friherre Kaltenborn von Stachau und Ratibor, stammer den grenen som lever i Tyskland.
Slekten '''Kaltenborn''' er en urgammel tysk adelig ætt som med sikkerhet kan føres tilbake til det 14. århundre, og som fremdeles blomstrer i Tyskland og Østerrike. Caspar von Kaltenborn und Stachau til Stachau hadde tre sønner som under kong Ferdinand III ble opphøyd i friherrestaden med tilnavn «von Stachau und Ratibor». Fra en av disse, Georg Friherre Kaltenborn von Stachau und Ratibor, stammer den grenen som lever i Tyskland.


Etterkommeren Carl Friedrich von Kaltenborn (1723–1800), ble i 1746 fenrik i sin onkel, general Frantz Albrecht Friherre von Kaltenborns grenaderkorps i København, og i 1772 major ved det Søndenfjeldske Infanteriregiment. Han døde som general og sjef for 1. Akershusiske Infanteriregiment.
Etterkommeren Carl Friedrich von Kaltenborn (1723&ndash;1800), ble i 1746 fenrik i sin onkel, general Frantz Albrecht Friherre von Kaltenborns grenaderkorps i København, og i 1772 major ved det Søndenfjeldske Infanteriregiment. Han døde som general og sjef for 1. Akershusiske Infanteriregiment.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 159&ndash;160.</ref>


==Våpen==
==Våpen==
Tre plogjern av sølv med spissene vendt mot hverandre i rødt felt. På hjelmen en voksende jomfru, kledd i rødt med trange sølvermer og med langt, gyldent hår, i høyre hånd holder hun en grønn kvast med tre røde roser, i venstre en liknende med tre hvite roser.
Tre plogjern av sølv med spissene vendt mot hverandre i rødt felt. På hjelmen en voksende jomfru, kledd i rødt med trange sølvermer og med langt, gyldent hår, i høyre hånd holder hun en grønn kvast med tre røde roser, i venstre en liknende med tre hvite roser.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 160.</ref>
 
==Referanser==
<references/>


==Litteratur==
==Litteratur==
* ''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 159&ndash;160.
* Landsverk, Olav V. ''Kaltenborn. Røtter og grener'', Oslo: Kolofon, 2004.
* Landsverk, Olav V. ''Kaltenborn. Røtter og grener'', Oslo: Kolofon, 2004.
==Referanser==
* ''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 159&ndash;160.


[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Adelsslekter i Norge]]
[[Kategori:Adelsslekter i Norge]]

Sideversjonen fra 23. sep. 2012 kl. 07:36

Slekten Kaltenborn er en urgammel tysk adelig ætt som med sikkerhet kan føres tilbake til det 14. århundre, og som fremdeles blomstrer i Tyskland og Østerrike. Caspar von Kaltenborn und Stachau til Stachau hadde tre sønner som under kong Ferdinand III ble opphøyd i friherrestaden med tilnavn «von Stachau und Ratibor». Fra en av disse, Georg Friherre Kaltenborn von Stachau und Ratibor, stammer den grenen som lever i Tyskland.

Etterkommeren Carl Friedrich von Kaltenborn (1723–1800), ble i 1746 fenrik i sin onkel, general Frantz Albrecht Friherre von Kaltenborns grenaderkorps i København, og i 1772 major ved det Søndenfjeldske Infanteriregiment. Han døde som general og sjef for 1. Akershusiske Infanteriregiment.[1]

Våpen

Tre plogjern av sølv med spissene vendt mot hverandre i rødt felt. På hjelmen en voksende jomfru, kledd i rødt med trange sølvermer og med langt, gyldent hår, i høyre hånd holder hun en grønn kvast med tre røde roser, i venstre en liknende med tre hvite roser.[2]

Referanser

  1. Norske Slægter 1912, s. 159–160.
  2. Norske Slægter 1912, s. 160.

Litteratur

  • Norske Slægter 1912, s. 159–160.
  • Landsverk, Olav V. Kaltenborn. Røtter og grener, Oslo: Kolofon, 2004.