Lange I (slekt): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
== Slektsoversikt == | == Slektsoversikt == | ||
1. Gjert Lange (1649-1732), han var først bosatt i nordland, der han fra 1670-årene var ansatt som bestyrer av Helgelandsgodset som var eid av Joachim Irgens. I 1677 overtar han etter Irgens død deler av Tromsøgodset. Han fortsatte i tjenesten for sin arbeidsgivers enke, men ble i 1684 beordret til å dra til Trondheim og Røros for å ivareta kongens interesser i saken mot Henning Irgens. Han er senere også nevnt som kommissær for de nordafjellske bergverk og kontrollerte bla. regnskap for Røros kobberverk i 1685. Året etter ble han utnevnt til viselagmann i Bergens lagdømme, senere i Stavanger og sist i 1696 i Skien. Men han var fortsatt bosatt i Nordland, der han hadde store jordeiendommer. I 1710 ble han utnevnt til fogd over Helgeland og i 1714 flyttet han sørover og bosatte seg på lille Gjerpen for å bli lagmann i Skien. Han ble overhoffretsassessor på Akershus i 1717 og i 1731 utnevnt til kanselliråd. Han døde året etter og ble først bisatt i Gjerpen, men begravet i Skien. | 1. Gjert Lange (1649-1732), han var først bosatt i nordland, der han fra 1670-årene var ansatt som bestyrer av Helgelandsgodset som var eid av Joachim Irgens. I 1677 overtar han etter Irgens død deler av Tromsøgodset. Han fortsatte i tjenesten for sin arbeidsgivers enke, men ble i 1684 beordret til å dra til Trondheim og Røros for å ivareta kongens interesser i saken mot Henning Irgens. Han er senere også nevnt som kommissær for de nordafjellske bergverk og kontrollerte bla. regnskap for Røros kobberverk i 1685. Året etter ble han utnevnt til viselagmann i Bergens lagdømme, senere i Stavanger og sist i 1696 i Skien. Men han var fortsatt bosatt i Nordland, der han hadde store jordeiendommer. I 1710 ble han utnevnt til fogd over Helgeland og i 1714 flyttet han sørover og bosatte seg på lille Gjerpen for å bli lagmann i Skien. Han ble overhoffretsassessor på Akershus i 1717 og i 1731 utnevnt til kanselliråd. Han døde året etter og ble først bisatt i Gjerpen, men begravet i Skien. Gift 1689 med Anne Thomasdatter Meier (ca 1658-1737), datter av Thomas Edvardsen Meier og Birgitte Østensdatter.<ref>O. Delphin: Lange slekten, s. 1-5</ref><ref>http://lange.ehrhardt.nl</ref><ref>http://www.bjornnyheim.com/personer_roros1600t.pdf</ref> | ||
== Slektens opprinnelse == | == Slektens opprinnelse == | ||
Sideversjonen fra 20. aug. 2014 kl. 06:28
Slekten Lange er en norsk toller- og presteslekt, av antakelig dansk opprinnelse. Ifølge bla. Store Norske Leksikon stammer slekten fra en kremmer i København og ifølge Lengnick fra en skinnhandler i Roskilde. Den første som slekten sikkert kan føres tilbake til er Gjert Lange (1649–1732), som nevnes som bestyrer av Helgelandsgodset i 1670-årene. Hans sønn toller i Langesund Thomas Lange (1699–1773) hadde 18 barn, og slektens tre hovedlinjer stammer fra dennes sønner amtmann i Buskerud Herman Lange (1734–1803), geheimeråd og generalpostdirektør Christian Wilhelm Lange (1753–1839) og sogneprest i Jevnaker Johan Jørgen Lange (1754–1814).[1][2][3]
Slektsoversikt
1. Gjert Lange (1649-1732), han var først bosatt i nordland, der han fra 1670-årene var ansatt som bestyrer av Helgelandsgodset som var eid av Joachim Irgens. I 1677 overtar han etter Irgens død deler av Tromsøgodset. Han fortsatte i tjenesten for sin arbeidsgivers enke, men ble i 1684 beordret til å dra til Trondheim og Røros for å ivareta kongens interesser i saken mot Henning Irgens. Han er senere også nevnt som kommissær for de nordafjellske bergverk og kontrollerte bla. regnskap for Røros kobberverk i 1685. Året etter ble han utnevnt til viselagmann i Bergens lagdømme, senere i Stavanger og sist i 1696 i Skien. Men han var fortsatt bosatt i Nordland, der han hadde store jordeiendommer. I 1710 ble han utnevnt til fogd over Helgeland og i 1714 flyttet han sørover og bosatte seg på lille Gjerpen for å bli lagmann i Skien. Han ble overhoffretsassessor på Akershus i 1717 og i 1731 utnevnt til kanselliråd. Han døde året etter og ble først bisatt i Gjerpen, men begravet i Skien. Gift 1689 med Anne Thomasdatter Meier (ca 1658-1737), datter av Thomas Edvardsen Meier og Birgitte Østensdatter.[4][5][6]
Slektens opprinnelse
I en søknad datert 20 Mai 1676 skriver Gjert at ” fienderne i seeniste suendsche feyde foraarsagede (ham) en merchelig ruin och schade paa nogle tusinde rigsdaler…” En betydelig formue den gangen og i en alder av bare 25 år er det ifølge O. Delphin lite trolig at han hadde tjent såpass mye på sin stilling og at disse måtte komme fra arv. ifølge bla. Store Norske Leksikon stammer slekten fra fra en Hans Lange (d. 1654) som var kremmer i København og ifølge andre fra Hans Rasmussen som var skinnhandler i Roskilde. Dette på grunnlag av en hypotese fremsatt av Capt. Lengnick og denne slekten er derfor også tatt med i oversikten over Roskildeslekten Lange. Men ifølge O. Delphin er dette usikkert da han mener denne skinnhandleren ikke kan ha etterlatt seg en slik formue som den unge Gjert Lange allerede i 20-årene skal ha mistet og i tillegg skal slekten i Roskilde ifølge Delphin ha begynt å bruke slektsnavnet senere. [7][8]
Referanser
- ↑ O. Delphin: Lange slekten, s. 1, 3
- ↑ http://lange.ehrhardt.nl
- ↑ http://snl.no/Lange%2Fslekt_etter_Hans_Lange
- ↑ O. Delphin: Lange slekten, s. 1-5
- ↑ http://lange.ehrhardt.nl
- ↑ http://www.bjornnyheim.com/personer_roros1600t.pdf
- ↑ O. Delphin: Lange slekten, s. 1-2
- ↑ http://snl.no/Lange%2Fslekt_etter_Hans_Lange
Litteratur
- Bratberg, Terje: http://snl.no/Lange%2Fslekt_etter_Hans_Lange
- Delphin Amundsen, Otto Arnold: Stamtavle over en Norsk Slegt Lange. Slegtsbok for Jevnagerpresten Johan Jørgen Langes efterkommere, Kristiania: Nationaltrykkeriet, 1928.
- Ehrhardt, Hein: De tidligste generasjonene av Lange familien
- Ehrhardt, Hein: Lange-Opplysninger om lagmann Gjert Langes slekt, 1996.
- Lengnick, Johan Carl Louis: Slægtregister over familien Lange, som fra 1737 har eiet og beboet Rødkilde, Kjøbenhavn: 1859.
- Nyheim, Bjørn H. : [www.bjornnyheim.com/personer_roros1600t.pdf Oversikt over personer nevnt i forbindelse med Røros kobberverk på 1600-tallet,] 2011.
- Thomle, E.A: Lidt om Lagmand Gjert Lange og hans slægt, 1912. (i P.H.T. : VI R. 3b. s. 281?)