Mathiesen (slekt): Forskjell mellom sideversjoner
(Lagt til lenker til, og info. om, Mathiesen Eidsvold Værk ANS og Mathiesen-Atna AS.) |
(våpen) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Slekten '''Mathiesen''' kommer opprinnelig fra Schleswig. Det eldste kjente medlem av slekten, kjøpmann i Flensburg Hans Hansen (ca.1525–1594) var far til borgermester og rådmann i København Mathias Hansen (ca. 1555–1628). Hans sønn, Jørgen Mathiesen (ca. 1592–1656), var stadskaptein i København og ble far til kjøpmann i København Henrik Mathiesen (1633–1668). Han var gift med Maria Klouman (1633–1718). Da hun i sitt 2. ekteskap i 1675 ble gift med amtmann Nils Adeler til Jomfruland og Gimse kloster, flyttet hun og barna fra 1. ekteskap til Norge. Ett av barna var fogd i Helgeland Jørgen Mathiesen (1663–1742) som fikk sønnen kanselliråd og [[magistrat]]spresident i Bergen Henrik Mathiesen (1696–1764) var far til kanselliråd og lagmann Jørgen Mathiesen (1725–1764). Dennes sønn, assessor og generalkrigskommisær Haagen Mathiesen (1759–1842) ble eier av gården Linderud i Aker og en rekke store og verdifulle skogeiendommer.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 198.</ref><ref>''[[Norsk Slektskalender]]'' 1949, s. 174.</ref> Slekten eier fortsatt store skogeiendommer gjennom firmaene Mathiesen Eidsvold Værk ANS (med et totalt areal på ca. 350.000 dekar) og Mathiesen-Atna AS (med et totalt areal på ca. 330.000 dekar), som begge er blant Norges største privateide eiendommer. | Slekten '''Mathiesen''' kommer opprinnelig fra Schleswig. Det eldste kjente medlem av slekten, kjøpmann i Flensburg Hans Hansen (ca.1525–1594) var far til borgermester og rådmann i København Mathias Hansen (ca. 1555–1628). Hans sønn, Jørgen Mathiesen (ca. 1592–1656), var stadskaptein i København og ble far til kjøpmann i København Henrik Mathiesen (1633–1668). Han var gift med Maria Klouman (1633–1718). Da hun i sitt 2. ekteskap i 1675 ble gift med amtmann Nils Adeler til Jomfruland og Gimse kloster, flyttet hun og barna fra 1. ekteskap til Norge. Ett av barna var fogd i Helgeland Jørgen Mathiesen (1663–1742) som fikk sønnen kanselliråd og [[magistrat]]spresident i Bergen Henrik Mathiesen (1696–1764) var far til kanselliråd og lagmann Jørgen Mathiesen (1725–1764). Dennes sønn, assessor og generalkrigskommisær Haagen Mathiesen (1759–1842) ble eier av gården Linderud i Aker og en rekke store og verdifulle skogeiendommer.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 198.</ref><ref>''[[Norsk Slektskalender]]'' 1949, s. 174.</ref> Slekten eier fortsatt store skogeiendommer gjennom firmaene Mathiesen Eidsvold Værk ANS (med et totalt areal på ca. 350.000 dekar) og Mathiesen-Atna AS (med et totalt areal på ca. 330.000 dekar), som begge er blant Norges største privateide eiendommer. | ||
== Slektsvåpen== | |||
Jørgen Mathiesen (død 1742) førte [[slektsvåpen]]et i segl. Våpenet kan beskrives [[heraldikk|heraldisk]] (blasoneres) slik: I blått skjold en gull stjerne foran en opprett sølv halvmåne. Hjelmtegnet er en seksoddet gull stjerne over en liggende sølv måne. | |||
Våpenet er senere i slekten også ført med stjernen med åtte odder samt med en opprett måne på hjelmen. | |||
| Linje 7: | Linje 13: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* [[Haagen Krog Steffens]]: ''Linderud og Slægterne Mogensen og Mathiesen'', Kristiania 1899. | * [[Haagen Krog Steffens]]: ''Linderud og Slægterne Mogensen og Mathiesen'', Kristiania 1899. | ||
* ''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 198–199. | |||
* Cato Holmsen og Jørgen Gløersen: ''Slegten Gløersen.'' Oslo 1929. | * Cato Holmsen og Jørgen Gløersen: ''Slegten Gløersen.'' Oslo 1929. | ||
* Jørgen Mathiesen: Slekten Mathiesen (Linderud). Om dens oprindelse. ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'', b. IV. | * Jørgen Mathiesen: Slekten Mathiesen (Linderud). Om dens oprindelse. ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'', b. IV. | ||
* Hans Krag: ''Norsk heraldisk mønstring fra Fredrik IV’s regjeringstid 1699-1730'', Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955, side 31 (fogden Jørgen Mathiesens segl fra 1715 med våpenkappe i stedet for hjelmklede). | |||
* Henning Sollied: ''Slekten Mathiesen.'' Trykt for familien 1946. | * Henning Sollied: ''Slekten Mathiesen.'' Trykt for familien 1946. | ||
* Andreas Holmsen: ''Fra Linderud til Eidsvold Værk.'' Oslo 1946. | * Andreas Holmsen: ''Fra Linderud til Eidsvold Værk.'' Oslo 1946. | ||
* ''[[Norsk Slektskalender]]'' 1949, s. 174–178. | * ''[[Norsk Slektskalender]]'' 1949, s. 174–178. | ||
* Hans Cappelen: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag Oslo 1976). | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
| Linje 20: | Linje 28: | ||
[[Kategori:Norske slekter]] | [[Kategori:Norske slekter]] | ||
[[Kategori:Våpenførende slekter]] | |||
Sideversjonen fra 20. nov. 2014 kl. 09:00
Slekten Mathiesen kommer opprinnelig fra Schleswig. Det eldste kjente medlem av slekten, kjøpmann i Flensburg Hans Hansen (ca.1525–1594) var far til borgermester og rådmann i København Mathias Hansen (ca. 1555–1628). Hans sønn, Jørgen Mathiesen (ca. 1592–1656), var stadskaptein i København og ble far til kjøpmann i København Henrik Mathiesen (1633–1668). Han var gift med Maria Klouman (1633–1718). Da hun i sitt 2. ekteskap i 1675 ble gift med amtmann Nils Adeler til Jomfruland og Gimse kloster, flyttet hun og barna fra 1. ekteskap til Norge. Ett av barna var fogd i Helgeland Jørgen Mathiesen (1663–1742) som fikk sønnen kanselliråd og magistratspresident i Bergen Henrik Mathiesen (1696–1764) var far til kanselliråd og lagmann Jørgen Mathiesen (1725–1764). Dennes sønn, assessor og generalkrigskommisær Haagen Mathiesen (1759–1842) ble eier av gården Linderud i Aker og en rekke store og verdifulle skogeiendommer.[1][2] Slekten eier fortsatt store skogeiendommer gjennom firmaene Mathiesen Eidsvold Værk ANS (med et totalt areal på ca. 350.000 dekar) og Mathiesen-Atna AS (med et totalt areal på ca. 330.000 dekar), som begge er blant Norges største privateide eiendommer.
Slektsvåpen
Jørgen Mathiesen (død 1742) førte slektsvåpenet i segl. Våpenet kan beskrives heraldisk (blasoneres) slik: I blått skjold en gull stjerne foran en opprett sølv halvmåne. Hjelmtegnet er en seksoddet gull stjerne over en liggende sølv måne.
Våpenet er senere i slekten også ført med stjernen med åtte odder samt med en opprett måne på hjelmen.
Referanser
- ↑ Norske Slægter 1912, s. 198.
- ↑ Norsk Slektskalender 1949, s. 174.
Litteratur
- Haagen Krog Steffens: Linderud og Slægterne Mogensen og Mathiesen, Kristiania 1899.
- Norske Slægter 1912, s. 198–199.
- Cato Holmsen og Jørgen Gløersen: Slegten Gløersen. Oslo 1929.
- Jørgen Mathiesen: Slekten Mathiesen (Linderud). Om dens oprindelse. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, b. IV.
- Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Fredrik IV’s regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955, side 31 (fogden Jørgen Mathiesens segl fra 1715 med våpenkappe i stedet for hjelmklede).
- Henning Sollied: Slekten Mathiesen. Trykt for familien 1946.
- Andreas Holmsen: Fra Linderud til Eidsvold Værk. Oslo 1946.
- Norsk Slektskalender 1949, s. 174–178.
- Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag Oslo 1976).
Eksterne lenker
- Linderud Gård - www.akersmus.no/linderud
- Mathiesen-Atna AS - mathiesen-atna.no
- Mathiesen Eidsvold Værk ANS - www.mev.no