Flood (slekt): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
(nytt bilde)
 
Linje 2: Linje 2:


==Slektsvåpen==
==Slektsvåpen==
[[Fil:Flood_våpen.jpg|thumb|200px|Skjoldet i Floods våpen, tegning fra ''Norske slektsv''åpen (1969) og fargelagt senere.]]
[[Fil:Flood.jpg|thumb|150px|Skjoldet i Floods våpen. Moderne tegning fra ''Norske slektsvåpen'' (1969) og fargelagt senere.]]


Seglene til Christopher Jørgensen (død 1711) og Peder Pedersen Flod (død 1727) har våpenskjold med i skjoldet en fugl med kvist i nebbet og på hjelmens plass et hjerte med tre oppvoksende blomster.<ref>''Cappelen: «Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet».</ref> Fuglen er antakelig en due med olivenkvist i nebbet (''Noas due'').
Seglene til Christopher Jørgensen (død 1711) og Peder Pedersen Flod (død 1727) har våpenskjold med i skjoldet en fugl med kvist i nebbet og på hjelmens plass et hjerte med tre oppvoksende blomster.<ref>''Cappelen: «Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet».</ref> Fuglen er antakelig en due med olivenkvist i nebbet (''Noas due'').

Siste sideversjon per 21. nov. 2014 kl. 14:41

Stamfaren til slekten Flood var rådmann i Tønsberg Jørgen Ibsen (d. 1667). Hans sønn, Peder Jørgensen, var far til rådmann i Skien Peder Pedersen Flood (1680–1727). Sønnen, kjøpmann og skipsfører Jørgen Pedersen Flood (1725–1760), var far til kjøpmann og skipsreder i Skien Peder Jørgensen Flood (1756–1832). Fra hans sønner, Jørgen Pedersen Flood (1792–1867), Nicolai Benjamin Flood (1798–1869), Paulus Mathias Fredericus Flood (1804–1847) og Boye Joachim Flood (1806–1873), stammer fire grener.[1]

Slektsvåpen

Skjoldet i Floods våpen. Moderne tegning fra Norske slektsvåpen (1969) og fargelagt senere.

Seglene til Christopher Jørgensen (død 1711) og Peder Pedersen Flod (død 1727) har våpenskjold med i skjoldet en fugl med kvist i nebbet og på hjelmens plass et hjerte med tre oppvoksende blomster.[2] Fuglen er antakelig en due med olivenkvist i nebbet (Noas due).

Fra ca. 1810 har slekten brukt et engelsk slektsvåpen som sitt eget: I grønt en sparre fulgt av tre ulvehoder, alt sølv. Som hjelmtegn et gull løvehode.[3] Det engelske våpenet ble den 10. november 1572 tildelt (granted) et medlem av en engelsk slekt Flood. Noen forbindelse mellom den norske og de engelske slektene, er ikke påvist. Lignende ibruktagelse av engelske våpen ser vi for bl.a. slektene Blehr, Blom og Wrigth i Grenlandsområdet i tiårene rundt år 1800.

I stedet for hjelm har Flood i Norge og England brukt løvehodet oppvoksende fra en rangkrone. De engelske Flood-våpnene har som hjelmtegn (crest): "out of a ducal coronet an ounce's head", dvs. et leopardhode fra en trebladet rangkrone. Norske slektsmedlemmer har også brukt griffhoder i stedet for ulvehodene og et griffhode i stedet for løvehodet.

Peder Jørgensen Flood (død 1832) brukte i sitt segl et våpen med i skjoldet en heraldisk venstrevendt fugl sittende på et pentagram og som hjelmtegn en sittende venstrevendt fugl. Dette er ikke kjent fra andre i slekten.[4] Det er uvisst om fuglen er ment å være en due.

Diskusjonsfora, nyhetsgrupper

Referanser

  1. Norsk Slektskalender 1951, s. 81.
  2. Cappelen: «Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet».
  3. Fludd or Floyd fra Kent, i følge Edmondson Vol. II, slektsnavn Flood i Burke, s. 362-363, og i Norske slektsvåpen, s. 97.
  4. Cappelen: «Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet».

Litteratur

  • Burke, Bernhard:The general armory of England, Scotland, Ireland, and Wales; comprising a registry of armorial bearings from the earliest to the present time, London 1884, s.362-363
  • Cappelen, Hans: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976), s. 97.
  • Cappelen, Hans: «Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet». NST, bind 35, 1996. [1]
  • Edmondson, Joseph: A Complete Body of Heraldry, Vol. II An Alphabet of Arms, London 1780
  • Flood, Ingeborg: Manuskript 1939.
  • Flood, Ingeborg: Skiensfamilien Flood, Larvik 1961.
  • Løvenskiold, Herman L. Heraldisk nøkkel, Oslo 1978.
  • Norsk Slektskalender 1951, s. 81–96.