Wright (slekt): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Wright''' er en norsk slekt av antakelig engelsk eller skotsk opprinnelse, slekten kan føres frem til sagbruksforvalter ved Fritzøe verk i Larvik Realph «Rialf» Christian Wright (ca. 1629–1706), som ble kalt til Norge fra Danmark av Grev Ulrik Fredrik Gyldenløve i 1673. Slektens opprinnelse er usikker, men skal ifølge familieopptegnelser være kommet til Danmark fra Aberdeen<ref>Nevnes av bla. Just Simon Fredrik Wright (1841-1927)</ref> i Skottland og det er hevdet at slekten skal stamme fra en Wright slekt som rømte til Danmark etter at familien hadde vært delaktige i kruttsammensvergelsen 1605.<ref>Wilhelm Lassen: [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/40170/197/?size=bigger&mode=0 ''Familien Wright'', 1883:] Familien Wright Familien pretenderes at nedstamme fra en, i Krudt Sammensvergelsen i 1605 mod Kong Jakob den 1 ste, indvikklet, fornem Englænder (Skottlænder) ved navn Wright, der skal være flygtet over til Norge og der vore bleven Stamfader for den endnu i Sluttningen af 19 de Aarhundrede blomstrende norske slægt Wright, hvis første Led imidlertid nok ikke kjendes, idet Slækten regner sin første bekjendte Stamfader her i Landet at have været en Realf W."</ref> Ifølge Hans Cappelen skal en av våpnene som slekten fører være det samme som en engelsk slekt Wright i Hartwood, Surrey førte. Men en forbindelse til denne på bakgrunn av slektsvåpen er usikkert, da det ikke var uvanlig at man antok slektsvåpener som allerede var i bruk av slekter med samme navn. Ifølge familietradisjonen skal dette våpenet være brukt av Realph Wright (ca. 1629–1706), men det eldste eksemplaret av dette er seglet til konsul og kjøpmann i Langesund, Just Wright (1840–1901) fra 1882. | '''Wright''' er en norsk slekt av antakelig engelsk eller skotsk opprinnelse, slekten kan føres frem til sagbruksforvalter ved Fritzøe verk i Larvik Realph «Rialf» Christian Wright (ca. 1629–1706), som ble kalt til Norge fra Danmark av Grev Ulrik Fredrik Gyldenløve i 1673. Slektens opprinnelse er usikker, men skal ifølge familieopptegnelser være kommet til Danmark fra Aberdeen<ref>Nevnes av bla. Just Simon Fredrik Wright (1841-1927)</ref> i Skottland og det er hevdet at slekten skal stamme fra en Wright slekt som rømte til Danmark etter at familien hadde vært delaktige i kruttsammensvergelsen 1605.<ref>Wilhelm Lassen: [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/40170/197/?size=bigger&mode=0 ''Familien Wright'', 1883:] Familien Wright Familien pretenderes at nedstamme fra en, i Krudt Sammensvergelsen i 1605 mod Kong Jakob den 1 ste, indvikklet, fornem Englænder (Skottlænder) ved navn Wright, der skal være flygtet over til Norge og der vore bleven Stamfader for den endnu i Sluttningen af 19 de Aarhundrede blomstrende norske slægt Wright, hvis første Led imidlertid nok ikke kjendes, idet Slækten regner sin første bekjendte Stamfader her i Landet at have været en Realf W."</ref> Ifølge Hans Cappelen skal en av våpnene som slekten fører være det samme som en engelsk slekt Wright i Hartwood, Surrey førte. Men en forbindelse til denne på bakgrunn av slektsvåpen er usikkert, da det ikke var uvanlig at man antok slektsvåpener som allerede var i bruk av slekter med samme navn. Ifølge familietradisjonen skal dette våpenet være brukt av Realph Wright (ca. 1629–1706), men det eldste eksemplaret av dette er seglet til konsul og kjøpmann i Langesund, Just Wright (1840–1901) fra 1882. Det andre våpenet som er ført har store likheter med et våpen som ble brukt av den skotske slekten Wright.<ref>William Berry: [https://books.google.no/books?id=e_lBAAAAcAAJ&lpg=PT955&ots=WODyINVkaF&dq=wright%20axes%20coat%20of%20arms&hl=no&pg=PT955#v=onepage&q=wright%20axes%20coat%20of%20arms&f=false ''Encyclopaedia Heraldica Or Complete Dictionary of Heraldry''], Volum 2, 1828.</ref> | ||
==Slektsoversikt== | ==Slektsoversikt== | ||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
==Våpen== | ==Våpen== | ||
[[Fil:Wright.jpg|thumb|100px|Tegning i moderne stil av slektsvåpenet]] | [[Fil:Wright.jpg|thumb|100px|Tegning i moderne stil av slektsvåpenet]] | ||
Slektsmedlemmer har brukt iallfall to forskjellige våpen som er sammenfallende med engelske slekter Wrights våpen. Peter Wright (1731–1785) Sandefjord, brukte i 1789 et segl med skjold skravert blått og med tre økser under et skjoldhode med initialene PW. På skjoldet, som hjelmtegn, en dobbeltørn og som skjoldholder en opprett løve med hodet vendt bakover. Samt skjold med tre økser og annet hjelmtegn.<ref>Seglopptegnelse hos Hans Cappelen og Edmondson Vol. II</ref> | Slektsmedlemmer har brukt iallfall to forskjellige våpen som er sammenfallende med engelske slekter Wrights våpen. Peter Wright (1731–1785) Sandefjord, brukte i 1789 et segl med skjold skravert blått og med tre økser under et skjoldhode med initialene PW. På skjoldet, som hjelmtegn, en dobbeltørn og som skjoldholder en opprett løve med hodet vendt bakover. Samt skjold med tre økser og annet hjelmtegn.<ref>Seglopptegnelse hos Hans Cappelen og Edmondson Vol. II</ref> I Skottland førte en slekt Wright "I blått tre stridsøkser i sølv, to og en. På skjoldet som hjelmtegn to bøyde armer, holdende? en stridsøks, all. proper."<ref>William Berry: [https://books.google.no/books?id=e_lBAAAAcAAJ&lpg=PT955&ots=WODyINVkaF&dq=wright%20axes%20coat%20of%20arms&hl=no&pg=PT955#v=onepage&q=wright%20axes%20coat%20of%20arms&f=false ''Encyclopaedia Heraldica Or Complete Dictionary of Heraldry''], Volum 2, 1828.</ref> | ||
Fra og med Just Wright (1840–1901) Langesund, som i 1882 brukte et våpen som heraldisk kan beskrives slik: I rødt skjold en bjelke av gråverk i 2 rader. På hjelmen et gull kamelhode med rød tømme. Våpenet er også ført med hermelinstegn i gråverks-mønstret <ref>Wright |London and of Hartswood in Surrey|, i Edmondson Vol II.</ref> | Fra og med Just Wright (1840–1901) Langesund, som i 1882 brukte et våpen som heraldisk kan beskrives slik: I rødt skjold en bjelke av gråverk i 2 rader. På hjelmen et gull kamelhode med rød tømme. Våpenet er også ført med hermelinstegn i gråverks-mønstret <ref>Wright |London and of Hartswood in Surrey|, i Edmondson Vol II.</ref> | ||
| Linje 54: | Linje 54: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* Berry, William: [https://books.google.no/books?id=e_lBAAAAcAAJ&lpg=PT955&ots=WODyINVkaF&dq=wright%20axes%20coat%20of%20arms&hl=no&pg=PT955#v=onepage&q=wright%20axes%20coat%20of%20arms&f=false ''Encyclopaedia Heraldica Or Complete Dictionary of Heraldry''], Volum 2, 1828. | |||
* Cappelen, Hans: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 231. | * Cappelen, Hans: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 231. | ||
* Cappelen, Hans: «Segl som illustrasjon til slektshistorien», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 9, nr 85, København mars 2002, og artikkelen på nett med bl.a. Just Wrights våpensegl: [http://www.cappelen-krefting.no/hans/seglsomillustrasjon2.htm] | * Cappelen, Hans: «Segl som illustrasjon til slektshistorien», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 9, nr 85, København mars 2002, og artikkelen på nett med bl.a. Just Wrights våpensegl: [http://www.cappelen-krefting.no/hans/seglsomillustrasjon2.htm] | ||
Sideversjonen fra 15. des. 2014 kl. 03:39
Wright er en norsk slekt av antakelig engelsk eller skotsk opprinnelse, slekten kan føres frem til sagbruksforvalter ved Fritzøe verk i Larvik Realph «Rialf» Christian Wright (ca. 1629–1706), som ble kalt til Norge fra Danmark av Grev Ulrik Fredrik Gyldenløve i 1673. Slektens opprinnelse er usikker, men skal ifølge familieopptegnelser være kommet til Danmark fra Aberdeen[1] i Skottland og det er hevdet at slekten skal stamme fra en Wright slekt som rømte til Danmark etter at familien hadde vært delaktige i kruttsammensvergelsen 1605.[2] Ifølge Hans Cappelen skal en av våpnene som slekten fører være det samme som en engelsk slekt Wright i Hartwood, Surrey førte. Men en forbindelse til denne på bakgrunn av slektsvåpen er usikkert, da det ikke var uvanlig at man antok slektsvåpener som allerede var i bruk av slekter med samme navn. Ifølge familietradisjonen skal dette våpenet være brukt av Realph Wright (ca. 1629–1706), men det eldste eksemplaret av dette er seglet til konsul og kjøpmann i Langesund, Just Wright (1840–1901) fra 1882. Det andre våpenet som er ført har store likheter med et våpen som ble brukt av den skotske slekten Wright.[3]
Slektsoversikt
- 1. Realph «Rialf» Christian Wright (ca. 1629–1706), sagbruksforvalter ved Fritzøe verk i Larvik, gift 1 med Kirsten «Kirstine» Lauritzdatter Schjerven (1600 - 1695), gift 2 med Hanna Magdalene Morgensdatter Lund.
- 2a. Ulrich Wright (1684–1748), gift med Anne Andersdatter Scheen (d. 1749)
- 3a. Realf Wright (1710–1743).
- 3a. Kirsten Wright (1712–1790), gift med Hans Christensen (1695–1767).
- 3b. Margrethe Wright (f. 1715), gift med Knud Hansen Hellevad (1702–ca. 1750).
- 3c. Michel Wright (1717–1792), gift 1 med Anne Iversdatter Hesselberg (1723–1765), gift 2 med Charlotte Amalie Mecklenburg (1727 - 1786).
- 3d. Andreas Wright (f. 1720), gift med Inger Johanne Coldevin (f. 1728).
- 2b. Gaven Wright (1686–1739), gift med Helene Sophie Edler (d. 1730), gift 2 med Johanne Jochumsdatter Coldevin (d. 1728).
- 3a. Johanne Wright (1730–1790), gift 1 med Peder Brandahl Scheen (1729–1803), gift 2 med Hermann Krefting (1709–1755), gift 3 med Nils Thornborg.
- 3b. Realf Wright (1722–1747).
- 3c. Inger Wright (1724–1764), gift 1 med Johan Christian Abraham Bøckmann (1712–1753), gift 2 med Christopher Gregersen Manall (1707–1774).
- 2c. Else Wright (ca. 1687–1744), gift med Boye Pettersen Ording (1675–1732).
- 2d. Lauritz «Lars» Petter Wright (1689–1766), gift med Else Petersdatter Fossan (1686–1771).
- 3a. Kirsten Wright.
- 3b. Ole Wright (d. 1770).
- 3c. Realf Wright.
- 3d. Andreas Christian Wright (ca. 1722–1797), gift med Johanne Pedersdatter Lindseth (1725 -1816).
- 3e. Else Wright (f. 1725), gift med Ole Schaarbech.
- 3f. Olea Wright (1726–1783), gift med Borger Rasmussen Volden (1710–1765).
- 2e. Isabelle Wright (1690–1738), gift med Arne Johansen (1679–1730).
- 2f. Antoinette Wright (1691–1700).
- 2g. Henrik Wright (1692–1755), gift 1 med Else Justdatter Scavenius (1700–1735), gift 2 med Mette Friis (1695–1768).
- 3a. Aksel Petter Wright.
- 3b. Realf Wright (1721–1770).
- 3c. Maren Wright (1723–1779), gift med Christian Bruun (1709–1796).
- 3d. Kirsten Wright (1724–1756), gift med Peder Iversen Hesselberg (1724–1760).
- 3e. Justine Wright (1726–1764), gift med Jacob Pedersen Müller (1719–1801).
- 3f. Lars Wright (1727–1782), gift 1 med Marthe Davidsdatter Crystie (1724–1756), gift 2 med Inger Jørgensdatter Wesseltoft (1734–1774).
- 3g. Johan Antony Wright (1729–1769), gift med Abel Cathrine Iversdatter Hesselberg (1726–1801).
- 3h. Peter Wright (1731–1785), gift med Christine Eilertsdatter Bruun (1737–1808).
- 3i. Boye Wright (1734–1766).
- 3j. Henrik Wright (1735–1735).
- 2f. Kirsten Wright (1698–1763), gift 1 med Ole Knudsen Wulfsberg (1693–1726), gift 2 med Bertel Jobsen Arweschoug (1707–1779).
- 2a. Ulrich Wright (1684–1748), gift med Anne Andersdatter Scheen (d. 1749)
Våpen
Slektsmedlemmer har brukt iallfall to forskjellige våpen som er sammenfallende med engelske slekter Wrights våpen. Peter Wright (1731–1785) Sandefjord, brukte i 1789 et segl med skjold skravert blått og med tre økser under et skjoldhode med initialene PW. På skjoldet, som hjelmtegn, en dobbeltørn og som skjoldholder en opprett løve med hodet vendt bakover. Samt skjold med tre økser og annet hjelmtegn.[4] I Skottland førte en slekt Wright "I blått tre stridsøkser i sølv, to og en. På skjoldet som hjelmtegn to bøyde armer, holdende? en stridsøks, all. proper."[5]
Fra og med Just Wright (1840–1901) Langesund, som i 1882 brukte et våpen som heraldisk kan beskrives slik: I rødt skjold en bjelke av gråverk i 2 rader. På hjelmen et gull kamelhode med rød tømme. Våpenet er også ført med hermelinstegn i gråverks-mønstret [6] Det kan være at Peter Wright og Just Wright bare tilfeldigvis fikk disse våpnene opplyst under besøk hos gravør i England som graverte signetene. Lignende er tilfellet for engelske våpen brukt i bl.a. slektene Blehr, Blom og Flood i Grenlandsområdet. Men det skal visstnok ha vært tradisjon i familien Wright at våpenet med gråverksbjelken ble brukt allerede av Realph Wright.
Referanser
- ↑ Nevnes av bla. Just Simon Fredrik Wright (1841-1927)
- ↑ Wilhelm Lassen: Familien Wright, 1883: Familien Wright Familien pretenderes at nedstamme fra en, i Krudt Sammensvergelsen i 1605 mod Kong Jakob den 1 ste, indvikklet, fornem Englænder (Skottlænder) ved navn Wright, der skal være flygtet over til Norge og der vore bleven Stamfader for den endnu i Sluttningen af 19 de Aarhundrede blomstrende norske slægt Wright, hvis første Led imidlertid nok ikke kjendes, idet Slækten regner sin første bekjendte Stamfader her i Landet at have været en Realf W."
- ↑ William Berry: Encyclopaedia Heraldica Or Complete Dictionary of Heraldry, Volum 2, 1828.
- ↑ Seglopptegnelse hos Hans Cappelen og Edmondson Vol. II
- ↑ William Berry: Encyclopaedia Heraldica Or Complete Dictionary of Heraldry, Volum 2, 1828.
- ↑ Wright |London and of Hartswood in Surrey|, i Edmondson Vol II.
Diskusjonsfora, nyhetsgrupper
- Genealogy.com-Genforum: #11585: Wright family living in Denmark in the 1600's.
- Grenland ættehistorielags ætteforum: #3212: Realph Wright, Larvik.
- Grenland ættehistorielags ætteforum: #9527: Kirsten Wrights etterkommere.
- Digitalarkivets gamle brukerforum: #64367: Lars Wright (ca 1689-1766).
- Ancestry.com-Message boards: #9832: Wrights from Norway - descendents of Realf Christian Wright.
Litteratur
- Berry, William: Encyclopaedia Heraldica Or Complete Dictionary of Heraldry, Volum 2, 1828.
- Cappelen, Hans: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 231.
- Cappelen, Hans: «Segl som illustrasjon til slektshistorien», Heraldisk Tidsskrift, bind 9, nr 85, København mars 2002, og artikkelen på nett med bl.a. Just Wrights våpensegl: [1]
- Edmondson, Joseph: A Complete Body of Heraldry, Vol. I and Vol. II An Alphabet of Arms, London 1780
- Lassen, Wilhelm: Familien Wright, s. 167–183.
- Ortman, Debbie: Brevveksling med David Widerberg Howden, 2012.
- Pettersen, Svein Wilford og Liv Valle: Slektssider.
- Skandinavisk Vapenrulla, hefte 6, Malmø 1966.
- Wright, Daniel L. & Herber, David: The Descendants of John Wright - Some Were Gunpowder Plotters.
Eksterne lenker
- Gunpowder Plot Society.
- Engelsk Wikipedia: John and Christopher Wright.
- Store Norske Leksikon: Kruttsammensvergelsen.