Mathiesen (slekt): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
m (skrivefeil)
Linje 2: Linje 2:


== Slektsvåpen==
== Slektsvåpen==
Jørgen Mathiesen (død 1742) førte [[slektsvåpen]]et i segl. Våpenet kan beskrives [[heraldikk|heraldisk]] (blasoneres) slik: I blått skjold en gull stjerne foran en opprett sølv halvmåne. Hjelmtegnet er en seksoddet gull stjerne over en liggende sølv måne.
Jørgen Mathiesen (død 1742) førte [[slektsvåpen]]et i segl. Våpenet kan beskrives [[heraldikk|heraldisk]] ([[blasonering|blasoneres]]) slik: I blått skjold en gull stjerne foran en opprett sølv halvmåne. Hjelmtegnet er en seksoddet gull stjerne over en liggende sølv måne.


Våpenet er senere i slekten også ført med stjernen med åtte odder samt med en opprett måne på hjelmen.
Våpenet er senere i slekten også ført med stjernen med åtte odder samt med en opprett måne på hjelmen.

Sideversjonen fra 14. jan. 2015 kl. 18:48

Slekten Mathiesen kommer opprinnelig fra Schleswig. Det eldste kjente medlem av slekten, kjøpmann i Flensburg Hans Hansen (ca.1525–1594) var far til borgermester og rådmann i København Mathias Hansen (ca. 1555–1628). Hans sønn, Jørgen Mathiesen (ca. 1592–1656), var stadskaptein i København og ble far til kjøpmann i København Henrik Mathiesen (1633–1668). Han var gift med Maria Klouman (1633–1718). Da hun i sitt 2. ekteskap i 1675 ble gift med amtmann Nils Adeler til Jomfruland og Gjemsø kloster, flyttet hun og barna fra 1. ekteskap til Norge. Ett av barna var fogd i Helgeland Jørgen Mathiesen (1663–1742) som fikk sønnen kanselliråd og magistratspresident i Bergen Henrik Mathiesen (1696–1764) var far til kanselliråd og lagmann Jørgen Mathiesen (1725–1764). Dennes sønn, assessor og generalkrigskommisær Haagen Mathiesen (1759–1842) ble eier av gården Linderud i Aker og en rekke store og verdifulle skogeiendommer.[1][2] Slekten eier fortsatt store skogeiendommer gjennom firmaene Mathiesen Eidsvold Værk ANS (med et totalt areal på ca. 350.000 dekar) og Mathiesen-Atna AS (med et totalt areal på ca. 330.000 dekar), som begge er blant Norges største privateide eiendommer.

Slektsvåpen

Jørgen Mathiesen (død 1742) førte slektsvåpenet i segl. Våpenet kan beskrives heraldisk (blasoneres) slik: I blått skjold en gull stjerne foran en opprett sølv halvmåne. Hjelmtegnet er en seksoddet gull stjerne over en liggende sølv måne.

Våpenet er senere i slekten også ført med stjernen med åtte odder samt med en opprett måne på hjelmen.

Referanser

  1. Norske Slægter 1912, s. 198.
  2. Norsk Slektskalender 1949, s. 174.

Litteratur

  • Haagen Krog Steffens: Linderud og Slægterne Mogensen og Mathiesen, Kristiania 1899.
  • Norske Slægter 1912, s. 198–199.
  • Cato Holmsen og Jørgen Gløersen: Slegten Gløersen. Oslo 1929.
  • Jørgen Mathiesen: Slekten Mathiesen (Linderud). Om dens oprindelse. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, b. IV.
  • Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Fredrik IV’s regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955, side 31 (fogden Jørgen Mathiesens segl fra 1715 med våpenkappe i stedet for hjelmklede).
  • Henning Sollied: Slekten Mathiesen. Trykt for familien 1946.
  • Andreas Holmsen: Fra Linderud til Eidsvold Værk. Oslo 1946.
  • Norsk Slektskalender 1949, s. 174–178.
  • Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag Oslo 1976).

Eksterne lenker