Kaltenborn (slekt): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* ''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 159– | * ''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 159–161. | ||
* Landsverk, Olav V. ''Kaltenborn. Røtter og grener'', Oslo: Kolofon, 2004. | * Landsverk, Olav V. ''Kaltenborn. Røtter og grener'', Oslo: Kolofon, 2004. | ||
[[Kategori:Norske slekter]] | [[Kategori:Norske slekter]] | ||
[[Kategori:Adelsslekter i Norge]] | [[Kategori:Adelsslekter i Norge]] | ||
Sideversjonen fra 23. sep. 2012 kl. 07:40
Slekten Kaltenborn er en urgammel tysk adelig ætt som med sikkerhet kan føres tilbake til det 14. århundre, og som fremdeles blomstrer i Tyskland og Østerrike. Caspar von Kaltenborn und Stachau til Stachau hadde tre sønner som under kong Ferdinand III ble opphøyd i friherrestaden med tilnavn «von Stachau und Ratibor». Fra en av disse, Georg Friherre Kaltenborn von Stachau und Ratibor, stammer den grenen som lever i Tyskland.
Etterkommeren Carl Friedrich von Kaltenborn (1723–1800), ble i 1746 fenrik i sin onkel, general Frantz Albrecht Friherre von Kaltenborns grenaderkorps i København, og i 1772 major ved det Søndenfjeldske Infanteriregiment. Han døde som general og sjef for 1. Akershusiske Infanteriregiment.[1]
Våpen
Tre plogjern av sølv med spissene vendt mot hverandre i rødt felt. På hjelmen en voksende jomfru, kledd i rødt med trange sølvermer og med langt, gyldent hår, i høyre hånd holder hun en grønn kvast med tre røde roser, i venstre en liknende med tre hvite roser.[2]
Referanser
- ↑ Norske Slægter 1912, s. 159–160.
- ↑ Norske Slægter 1912, s. 160.
Litteratur
- Norske Slægter 1912, s. 159–161.
- Landsverk, Olav V. Kaltenborn. Røtter og grener, Oslo: Kolofon, 2004.