Nielsen (fra Oslo) (slekt): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
Gammel Kristianiaslekt hvis første kjente [[stamfar]] antagelig var en soldat, Rasmus Nielsen (født 1622), som i 1662 bodde på Vaterland. Hans sønn, skipper Niels Rasmussen (ca. 1649–1706), er far til kjøpmann i Kristiania, kongelig agent Niels Nielsen (1700–1786). En av hans sønner, statsråd Mogens Nielsen (1750–1827), har etterslekt i Danmark, og fra en annen sønn, kongelig agent, riksbankdirektør og stortingsmann Jacob Nielsen (1768–1822), nedstammer den norske delen av slekten.
Slekten '''Nielsen''' er en gammel Kristianiaslekt hvis første kjente [[stamfar]] antagelig var en soldat, Rasmus Nielsen (født 1622), som i 1662 bodde på Vaterland. Hans sønn, skipper Niels Rasmussen (ca. 1649&ndash;1706), er far til kjøpmann i Kristiania, kongelig agent Niels Nielsen (1700&ndash;1786). En av hans sønner, statsråd Mogens Nielsen (1750&ndash;1827), har etterslekt i Danmark, og fra en annen sønn, kongelig agent, riksbankdirektør og stortingsmann Jacob Nielsen (1768&ndash;1822), nedstammer den norske delen av slekten.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 209.</ref>


==Referanser==
==Referanser==
* ''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 209.
<references/>
 
==Litteratur==
* ''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 209&ndash;211.


[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Norske slekter]]

Sideversjonen fra 23. sep. 2012 kl. 09:57

Slekten Nielsen er en gammel Kristianiaslekt hvis første kjente stamfar antagelig var en soldat, Rasmus Nielsen (født 1622), som i 1662 bodde på Vaterland. Hans sønn, skipper Niels Rasmussen (ca. 1649–1706), er far til kjøpmann i Kristiania, kongelig agent Niels Nielsen (1700–1786). En av hans sønner, statsråd Mogens Nielsen (1750–1827), har etterslekt i Danmark, og fra en annen sønn, kongelig agent, riksbankdirektør og stortingsmann Jacob Nielsen (1768–1822), nedstammer den norske delen av slekten.[1]

Referanser

  1. Norske Slægter 1912, s. 209.

Litteratur