|
|
| Linje 1: |
Linje 1: |
| '''Første juledag''' eller '''juledagen''' (i [[liturgi]]sk sammenheng ''Natalis Christi'') er den [[25. desember]], dagen da man i vestlig [[kristendom]] markerer [[Jesus Kristus|Jesu Kristi]] fødsel. Dagen er avmerket på [[primstav]]en som et drikkehorn, kandelaber, tønne eller en sol. Et par av disse symbolene viser tydelig at julefeiringen er en tradisjon med røtter i hedensk tid i [[Skandinavia]]. | | '''Første juledag''' eller '''juledagen''' (i [[liturgi]]sk sammenheng ''Natalis Christi'') er den [[25. desember]], dagen da man i vestlig [[kristendom]] markerer [[Jesus Kristus|Jesu Kristi]] fødsel. Dagen er avmerket på [[primstav]]en som et drikkehorn, kandelaber, tønne eller en sol. Et par av disse symbolene viser tydelig at julefeiringen er en tradisjon med røtter i hedensk tid i [[Skandinavia]]. |
|
| |
| == Julefeiringen ==
| |
| I henhold til folketradisjonen er juledagen synonym med den første dagen i julefeiringen, selv om noen land også feirer kvelden og natta før – altså [[julekvelden]]. I østlig tradisjon feires den tilsvarende festen normalt den [[7. januar]]. Inntil i år 1700 feiret vi også denne datoen som juledagen og kvelden før, altså den [[6. januar]], som julekvelden. Dette året ble imidlertid den [[gregorianske kalender]]en innført i [[Norden]], noe som resulterte i at ''tolv dager forsvant''. Fra da av har vi feiret juledagen den 25. desember.
| |
|
| |
| == Kristmesse ==
| |
| Kristmesse er det internasjonale betegnelsen for juledagen som peker direkte på den kristne årvisse [[helligdag]]en den [[25. desember]] som markerer fødselen til [[Jesus Kristus]]. Dagen feires over store deler av verden og sammenfaller med den skandinaviske hedenske festen [[jul]]. Kristmesse og juledagen er det samme, men i Norden har vi tradisjon, uansett religiøst innhold eller ikke, til å referere til dagen som jul.
| |
|
| |
| ==Liturgi==
| |
| Tradisjonelt feires Kristmesse med tre gudstjenester på første juledag den 25. desember: På natten ([[midnattsmesse]]n), ved daggry og senere på dagen. Dette er bevart som en fast regel i katolsk liturgi, og er også utbredt i en del andre kirkesamfunn.
| |
|
| |
| ==Tidfestingen av Jesu fødsel==
| |
| Datoen 25. desember som [[fødselsdag]] for Jesus er utelukkende tradisjon, og regnes ikke i for å være hans egentlige fødselsdato. Det er ikke kjent når datoen ble knyttet til Jesu fødsel. [[Det nye testamente]] nevner ingen spesifikk dato. [[Sextus Julius Africanus]] populariserte ideen om av Jesus var født [[25]]. desember i sin ''Chronographiai'', en referansebok for kristne skrevet i år 221 e.Kr. Denne datoen er ni måneder etter den historiske datoen for inkarnasjonen ([[25. mars]]), som nå feires som [[Herrens Bebudelse]]. 25. mars regnes også som datoen for [[vårjevndøgn]] og således skapelsen av [[Adam]].
| |
|
| |
| Den første som tidfestet Jesu fødsel til 25. desember ser ut til å ha vært [[Hippolytus (motpave)|Hippolytus]], som skrev i det [[3. århundre]]. Han mente at fødselen fant sted i [[Augustus]]' 42. regjeringsår. Tidligere forfattere har tidfestet fødselen annerledes, blant annet er [[21. november]] og [[25. november]] nevnt som mulige datoer. En årsak til dateringen i desember er at [[Johannes Døperen]] skal ha blitt unnfanget under [[yom kippur]], og dermed født i slutten av juni. [[Herrens bebudelse]], det vil si engelens budskap til [[Jomfru Maria]], må dermed ha funnet sted i slutten av mars, ettersom det sies at Johannes' mor [[Elisabeth (NT)|Elisabeth]] var i tredje måned på det tidspunkt. Derav følger det at Jesu fødsel må ha funnet sted i slutten av desember.
| |
|
| |
|
| ==Tradisjoner== | | ==Tradisjoner== |
| Linje 23: |
Linje 9: |
|
| |
|
| ==Se også== | | ==Se også== |
| * [[Juleevangeliet]]
| |
| * [[Primstav]]en | | * [[Primstav]]en |
|
| |
|
Sideversjonen fra 23. sep. 2012 kl. 16:50
Første juledag eller juledagen (i liturgisk sammenheng Natalis Christi) er den 25. desember, dagen da man i vestlig kristendom markerer Jesu Kristi fødsel. Dagen er avmerket på primstaven som et drikkehorn, kandelaber, tønne eller en sol. Et par av disse symbolene viser tydelig at julefeiringen er en tradisjon med røtter i hedensk tid i Skandinavia.
Tradisjoner
I mange land er første juledag den dagen hvor man åpner julegaver. Det er også dagen for julemåltidet i mange land, spesielt i katolske land.
I Norge er første juledag gjerne en hviledag etter juleaften. Blant de som spiser ribbe til jul er kald ribbe til frokost et vanlig innslag.
Primstavsmerket for juledag var gjerne et drikkehorn. Det var tradisjon for «å drikke jul», og en slant ble gjerne gitt til tuntreet for å blidgjøre de underjordiske.
Se også
Eksterne lenker
Mal:Commonscat