Jul: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
==Tradisjoner== | ==Tradisjoner== | ||
I mange land er første juledag den dagen hvor man åpner julegaver. Det er også dagen for julemåltidet i mange land, spesielt i | I mange land er første juledag den dagen hvor man åpner julegaver. Det er også dagen for julemåltidet i mange land, spesielt i katolske land. | ||
I Norge er første juledag gjerne en hviledag etter juleaften | I Norge er første juledag gjerne en hviledag etter juleaften. | ||
[[Primstav]]smerket for juledag var gjerne et drikkehorn. Det var tradisjon for «å drikke jul», og en slant ble gjerne gitt til tuntreet for å blidgjøre de underjordiske. | [[Primstav]]smerket for juledag var gjerne et drikkehorn. Det var tradisjon for «å drikke jul», og en slant ble gjerne gitt til tuntreet for å blidgjøre de underjordiske. | ||
Siste sideversjon per 23. sep. 2012 kl. 16:51
Første juledag eller juledagen (i liturgisk sammenheng Natalis Christi) er den 25. desember, dagen da man i vestlig kristendom markerer Jesu Kristi fødsel. Dagen er avmerket på primstaven som et drikkehorn, kandelaber, tønne eller en sol. Et par av disse symbolene viser tydelig at julefeiringen er en tradisjon med røtter i hedensk tid i Skandinavia.
Tradisjoner
I mange land er første juledag den dagen hvor man åpner julegaver. Det er også dagen for julemåltidet i mange land, spesielt i katolske land.
I Norge er første juledag gjerne en hviledag etter juleaften.
Primstavsmerket for juledag var gjerne et drikkehorn. Det var tradisjon for «å drikke jul», og en slant ble gjerne gitt til tuntreet for å blidgjøre de underjordiske.
Se også
Eksterne lenker
- «Juleevangeliet» i Evangeliet etter Lukas, kapittel to, Nettbibelen
- 25. desember – juledag Universitetsbiblioteket i Trondheim
- Jesu fødsel, Katolsk.no]