Garmann (slekt): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
== Slektsoversikt == | == Slektsoversikt == | ||
*1. '''Johan Garmann''' (ca. 1580–1651), han skal være født i Haderslev rundt 1580, drev handelshus på slottsgrunnen og torvet i Haderslev fra før 1622. Han er nevnt som rådmann i 1626 og kom etter leidebrevet fra 1628 til Christiania, der han tok borgerskap og bosatte seg på Bragernes, han er også nevnt som | *1. '''Johan Garmann''' (ca. 1580–1651), han skal være født i Haderslev rundt 1580, drev handelshus på slottsgrunnen og torvet i Haderslev fra før 1622. Han er nevnt som rådmann i 1626 og kom etter leidebrevet fra 1628 til Christiania, der han tok borgerskap og bosatte seg på Bragernes, han er også nevnt som Factor eller Providiteur ved Kongsberg sølvverk. Gift ca. 1608 med Boel Hermansdatter Reiminch (d. 1657), datter av apoteker i Kolding Herman Reiminch (d. 1598) og Margrethe Wilhelmsdatter [[Schumacher (slekt)|Schumacher]] (d. 1635).<ref>[http://www.eremit.dk/ebog/kd/6/kd6_94.html Københavns Diplomatarium, bind VI, s. 59.] Annden Julle dag 1639 er dise effterschreffne personer bleffuen laugsbrødre vdi dette Helligtrefoldighedtz laug i dette Companiæ. Hanns Nansen, raadmand. Niels Søffrennsenn, renteskriffuer. Johann Garmand. Johann Runckell. Christenn Andersenn. Rasmus Andersenn. Simmen de Hennig.</ref> | ||
**2a. '''Annechen "Anna" Garmann''' (f. ca. 1605), gift 1630 med skogsinpektør og forvalter av Kongens mølle Frederik Bøyesen til Foss (d. 1679). | **2a. '''Annechen "Anna" Garmann''' (f. ca. 1605), gift 1630 med skogsinpektør og forvalter av Kongens mølle Frederik Bøyesen til Foss (d. 1679). | ||
**2b. '''Johan Garmann''' (ca. 1608–1673), Overlandkommisarius, stiftsskriver og toller i Christiania, senere slottsskriver på Akershus, | **2b. '''Johan Garmann''' (ca. 1608–1673), Overlandkommisarius, stiftsskriver og toller i Christiania, senere slottsskriver på Akershus, han var også sagbruks og bergverkseier. Gift 1640 med Maren Willumsdatter Dop (1620–1654) , gift 1661 med Margrethe Jespersdatter.<ref>[http://www.eremit.dk/ebog/kd/1/kd1_504.html Københavns Diplomatarium, bind I, s. 736.] Grundtaxten 1661, Store Fergestredet: Johan Gaardman aff Norge, grundmuret huus, 1100 rd.</ref><ref>Gravlagte: [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061106040230.jpg Aker kirke, 1673,] 2 April: Johan Garman, ay: Rif?</ref><ref>Manntall: [http://www.vigerust.net/tore/oslo/christiania1661.html Christiania, 1661], Tore Pedersens Quarter= Söndre kvarter: Johan Gaarmands Kielder Pladz, 200 rd, Leie Huus. Commissarii Gaarmands med indpælede oc paabrugte Pladz, 4000 rd. Og Peder Erichsens Qvarter= Vestre kvarter: Johan Gaarmand, 900 rd, Leie Gaard.</ref><ref> [http://www.nb.no/nbsok/nb/95347c531fed99d150ae2a05eab07a16?index=7#63 Statholderskabets Extraktprotokol af Supplicationer og Resolutioner 1642-1650. B. 2 : 1647-1650, s. 56] Mars 1648,... Johan Gaarmand..</ref> | ||
***3a. '''Christiane Sophie Garmann''' (ca. 1650–1696), gift 1663 med overbergmester på Kongsberg sølvverk Johannes [[Barth (slekt)|Barth]] (1607–1756). | ***3a. '''Christiane Sophie Garmann''' (ca. 1650–1696), gift 1663 med overbergmester på Kongsberg sølvverk Johannes [[Barth (slekt)|Barth]] (1607–1756). | ||
***3b. '''Margrethe Maria Garmann''' (1663–1690), gift 1683 med General senere visestattholder Johan Pedersen [[Vibe (slekt)|Vibe]] (1637–1710). | ***3b. '''Margrethe Maria Garmann''' (1663–1690), gift 1683 med General senere visestattholder Johan Pedersen [[Vibe (slekt)|Vibe]] (1637–1710). | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
**2c. '''Willum Garmann''' (d. 1644), fogd i Akers fogderi senere fogd i Buskerud og Hallingdals fogderi, gift med Lene Jørgensdatter. (Ingen barn) | **2c. '''Willum Garmann''' (d. 1644), fogd i Akers fogderi senere fogd i Buskerud og Hallingdals fogderi, gift med Lene Jørgensdatter. (Ingen barn) | ||
**2d. '''Herman Garmann''' (1612–1674), gift 1636 med Margrethe Buch (1618–1669), gift 1671 med Catharine [[Munthe (slekt)|Munthe]] (ca. 1628–1674). | **2d. '''Herman Garmann''' (1612–1674), gift 1636 med Margrethe Buch (1618–1669), gift 1671 med Catharine [[Munthe (slekt)|Munthe]] (ca. 1628–1674). | ||
**2e. '''Bernt Garmann''' (1620–1656), sogneprest i Gran, ?gift med Anna Knudsdatter. (Ingen barn) | **2e. '''Bernt Garmann''' (1620–1656), sogneprest i Gran, ?gift med Anna Knudsdatter. (Ingen barn)<ref> [http://www.nb.no/nbsok/nb/95347c531fed99d150ae2a05eab07a16?index=7#63 Statholderskabets Extraktprotokol af Supplicationer og Resolutioner 1642-1650. B. 2 : 1647-1650, s. 56] Mars 1649,... Johan Gaarmand androg at sin broder Berendt Gaarmand hadde opwardtet Gransz prestegield paa et aarsz tid...</ref> | ||
**2f. '''Elisabeth Garmann''' (ca. 1620–1686), gift 1648 med providiteur ved Kongsberg Sølvverk Johan Reinholtzen Hass (d. 1663). | **2f. '''Elisabeth Garmann''' (ca. 1620–1686), gift 1648 med providiteur ved Kongsberg Sølvverk Johan Reinholtzen Hass (d. 1663). | ||
**2g. '''Anna Catharina Garmann''', gift med lege i Bergen senere Stadsmedicus i Trondheim Didrik Eckhoff (d. 1675) | **2g. '''Anna Catharina Garmann''', gift med lege i Bergen senere Stadsmedicus i Trondheim Didrik Eckhoff (d. 1675) | ||
Sideversjonen fra 23. mai 2015 kl. 00:19
Slekten Garmann er en opprinnelig dansk slekt. Stamfaren var kjøpmann og rådmann i Haderslev Johan Garmann (ca. 1580–1651) som kom til Kristiania i 1628. Han var borger i Kristiania, bodde på Bragernes og var faktor ved Kongsberg Sølvverk. Hans sønn, generaltollforvalter og kommercedirektør i Bergen Herman Garmann (1612–1674), var far til sogneprest og prost i Os Christopher Garmann (ca. 1642–1721). Han fikk sønnen generaltollforvalter i Bergen Johan Garmann (ca. 1675–1730) som var far til sorenskriver i Hordaland Johan Garmann (1717–1768). Fra hans sønner, Johan Garmann (1744–1810) og Christopher Garmann (1747–1800), stammer to grener.[1]
Slektsoversikt
- 1. Johan Garmann (ca. 1580–1651), han skal være født i Haderslev rundt 1580, drev handelshus på slottsgrunnen og torvet i Haderslev fra før 1622. Han er nevnt som rådmann i 1626 og kom etter leidebrevet fra 1628 til Christiania, der han tok borgerskap og bosatte seg på Bragernes, han er også nevnt som Factor eller Providiteur ved Kongsberg sølvverk. Gift ca. 1608 med Boel Hermansdatter Reiminch (d. 1657), datter av apoteker i Kolding Herman Reiminch (d. 1598) og Margrethe Wilhelmsdatter Schumacher (d. 1635).[2]
- 2a. Annechen "Anna" Garmann (f. ca. 1605), gift 1630 med skogsinpektør og forvalter av Kongens mølle Frederik Bøyesen til Foss (d. 1679).
- 2b. Johan Garmann (ca. 1608–1673), Overlandkommisarius, stiftsskriver og toller i Christiania, senere slottsskriver på Akershus, han var også sagbruks og bergverkseier. Gift 1640 med Maren Willumsdatter Dop (1620–1654) , gift 1661 med Margrethe Jespersdatter.[3][4][5][6]
- 3a. Christiane Sophie Garmann (ca. 1650–1696), gift 1663 med overbergmester på Kongsberg sølvverk Johannes Barth (1607–1756).
- 3b. Margrethe Maria Garmann (1663–1690), gift 1683 med General senere visestattholder Johan Pedersen Vibe (1637–1710).
- 3c. Johan Henrik Garmann (1666–1748), gift med Anna Cathrine Nilsdatter.
- 2c. Willum Garmann (d. 1644), fogd i Akers fogderi senere fogd i Buskerud og Hallingdals fogderi, gift med Lene Jørgensdatter. (Ingen barn)
- 2d. Herman Garmann (1612–1674), gift 1636 med Margrethe Buch (1618–1669), gift 1671 med Catharine Munthe (ca. 1628–1674).
- 2e. Bernt Garmann (1620–1656), sogneprest i Gran, ?gift med Anna Knudsdatter. (Ingen barn)[7]
- 2f. Elisabeth Garmann (ca. 1620–1686), gift 1648 med providiteur ved Kongsberg Sølvverk Johan Reinholtzen Hass (d. 1663).
- 2g. Anna Catharina Garmann, gift med lege i Bergen senere Stadsmedicus i Trondheim Didrik Eckhoff (d. 1675)
Våpen
Slektsvåpenet er kjent fra siste del av 1700-tallet og er gjengitt i boken Norske slektsvåpen.
Leidebrevet
 | G(jør)A(lle) W(itterlig) at wj aff wor synder lig gunst och Nåde hafor undt, bewilgett och tilladt och nu med dette wort obne breff under, bewil ger och tillader nerværende Johan Gaarmand Hadersleff att maa med sin Hustro, børn og Swoger, samt deris Skib och med haffwende guods begiffue dennem fra wor kjøbstad Malmø huorleden han sig hafor begiwet, der han fienden (Wallenstein mot Svenskerne) maatte vige och till wor Kjøbstad Christiania eller andenstedz udj vort Rige Norge, hvor dennem Iyster. Thi forbyde wj vore Fogder, Embitzmænd och alle andre førschrewne Johan Gaardmand med hans Hustro, børn och Swoger herpå nogen forhindring eller forfang att gjøre under wor hyllest og Naade. Giuffet Haffn den 10de Januari 1628. Christian IIII. |  |
Johan skal ha kommet til Norge etter dette leidebrevet i 1628, men ifølge Olav Christensen omtales Johan i Haderslev rådstues eldste bevarte rettsprotokoll fra 1629–1639 (som er bevart i landsarkivet i Åbenrå) som rådmand. Han nevnes som rådmann i Haderslev første gang 8 Mai 1630 og siste gang 14 Mai 1631. I samme protokol 27 August 1636 omtales at Peter Wiismahr i Johann Garmans hustru Bodels navn overfor borgmester og råd klagde over at Hans Kündigs hus på torvet var bygget for tett på Bodel Garmans hus, huset lå på torvets nordside. Ifølge arkivar Uffe Thyssen ved Haderslev byarkiv er personen som er nevnt som rådmann i 1626 en Jochim Gortmand og samme året er det nevnt en Johan Bahrmann (Feillest for Gahrmann?) som får borgerbrev og rett til å drive handel.
Samme person bekreftes også å være nevnt i perioden 1630–1631 som rådmann i Haderslev.
Diskusjonsfora, nyhetsgrupper
- Digitalarkivets gamle brukerforum: #9438: Johan Gaarman (ca. 1580–1651), rådmann m.m.
- Digitalarkivets gamle brukerforum: #19553: Garmanns-slekten.
- Digitalarkivets brukerforum: #175556 Johan Gaarmand Rådmann i Haderslev.
Referanser
- ↑ Norsk Slektskalender 1951, s. 97–98.
- ↑ Københavns Diplomatarium, bind VI, s. 59. Annden Julle dag 1639 er dise effterschreffne personer bleffuen laugsbrødre vdi dette Helligtrefoldighedtz laug i dette Companiæ. Hanns Nansen, raadmand. Niels Søffrennsenn, renteskriffuer. Johann Garmand. Johann Runckell. Christenn Andersenn. Rasmus Andersenn. Simmen de Hennig.
- ↑ Københavns Diplomatarium, bind I, s. 736. Grundtaxten 1661, Store Fergestredet: Johan Gaardman aff Norge, grundmuret huus, 1100 rd.
- ↑ Gravlagte: Aker kirke, 1673, 2 April: Johan Garman, ay: Rif?
- ↑ Manntall: Christiania, 1661, Tore Pedersens Quarter= Söndre kvarter: Johan Gaarmands Kielder Pladz, 200 rd, Leie Huus. Commissarii Gaarmands med indpælede oc paabrugte Pladz, 4000 rd. Og Peder Erichsens Qvarter= Vestre kvarter: Johan Gaarmand, 900 rd, Leie Gaard.
- ↑ Statholderskabets Extraktprotokol af Supplicationer og Resolutioner 1642-1650. B. 2 : 1647-1650, s. 56 Mars 1648,... Johan Gaarmand..
- ↑ Statholderskabets Extraktprotokol af Supplicationer og Resolutioner 1642-1650. B. 2 : 1647-1650, s. 56 Mars 1649,... Johan Gaarmand androg at sin broder Berendt Gaarmand hadde opwardtet Gransz prestegield paa et aarsz tid...
Litteratur
- Cappelen, Hans. Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976), s. 102.
- Christensen, Olav. «Lidt om slægten Garman fra Haderslev» i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XVII, Oslo, 1960, s. 313–314.
- Flood, Ingeborg. Manuskript.
- Hopstock, A. Juliane. Stamtavle over familierne Garmann, Schanche, Krohn og Hopstock, Bergen, 1876.
- Norsk Biografisk Leksikon.
- Norsk Slektskalender 1951, s. 97–104.
- Thomle, E. A. «Nogle Oplysinger om de ældste Slægtled af Famiien Garmann i Norge» i Personalhistorisk Tidsskrift, III. rekke, 3. bind, s. 145–162.
- Thyssen, Uffe (Arkivar Haderslev byhistoriske arkiv, cand mag.) Brevveksling med David Widerberg Howden, 2005.