Bildt (slekt): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
I Sverige ble en gren av slekten opphøyet i friherrelig verdighet, 3. mai 1864, og går denne verdigheten i arv blant statsminister og friherre Gillis Bildts ektefødte (og legitimerte) agnatiske etterslekt, slik at kun hovedmannen for denne gren er friherre. Den friherrelige ætten Bildt ble introdusert 31. august 1865 under nummer 404 på Sveriges riddarhus.<ref>''Sveriges ridderskap och adels kalender'' 2010, s. 75.</ref> | I Sverige ble en gren av slekten opphøyet i friherrelig verdighet, 3. mai 1864, og går denne verdigheten i arv blant statsminister og friherre Gillis Bildts ektefødte (og legitimerte) agnatiske etterslekt, slik at kun hovedmannen for denne gren er friherre. Den friherrelige ætten Bildt ble introdusert 31. august 1865 under nummer 404 på Sveriges riddarhus.<ref>''Sveriges ridderskap och adels kalender'' 2010, s. 75.</ref> | ||
Blant slektens medlemmer kan nevnes, utover allerede nevnte, Carl Bildt (1850 | Blant slektens medlemmer kan nevnes, utover allerede nevnte, Carl Bildt (1850–1931), diplomat og medlem av Svenska akademien, og Carl Bildt (født 1949), tidligere statsminister i Sverige og nå utenriksminister der. | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
Sideversjonen fra 26. sep. 2012 kl. 07:27
Slekten Bildt er en opprinnelig dansk adelsslekt, som nedstammer fra Jylland, kjent fra 1100-tallet, hvis medlemmer skrev seg Bild, Bildt og Bille. Til denne slekt hørte sannsynligvis biskopen i Johannes Olufsen Bild (død 1286), drosten Niels Olufsen Bildt (levde 1321) og Thomas Bilde (nevnt 1442), og av disse var den sistnevnte sannsynligvis far til Per Bildt.
Per Bildt er slektens eldste kjente stamfar. Han levede 1503 og eiede Hassinggaard i Hassing sogn på Jylland. Hans sønnesønn, rittmester Daniel Bildt (sannsynligvis død 1585) ble 1571 lensherre til Rakkestads len i Norge. Gjennom hans ekteskap med Blanceflor Lunge kom ætten i besittelse av Morlanda på Orust i Bohuslän.
Etter at Bohuslän overgikk til Sverige 1658 ble ætten naturalisert på Sveriges riddarhus og introdusert 27. august 1664 under nåværende nummer 678 gjennom Daniel Bildts sønnesønns sønn Knut Bildt (levde 1689).[1]
Slektens norske gren døde ut i 1719.[2]
I Sverige ble en gren av slekten opphøyet i friherrelig verdighet, 3. mai 1864, og går denne verdigheten i arv blant statsminister og friherre Gillis Bildts ektefødte (og legitimerte) agnatiske etterslekt, slik at kun hovedmannen for denne gren er friherre. Den friherrelige ætten Bildt ble introdusert 31. august 1865 under nummer 404 på Sveriges riddarhus.[3]
Blant slektens medlemmer kan nevnes, utover allerede nevnte, Carl Bildt (1850–1931), diplomat og medlem av Svenska akademien, og Carl Bildt (født 1949), tidligere statsminister i Sverige og nå utenriksminister der.
Referanser
- ↑ Sveriges ridderskap och adels kalender 2010, s. 73.
- ↑ Store Norske Leksikon (Snl.no - sist besøkt 26. september 2012).
- ↑ Sveriges ridderskap och adels kalender 2010, s. 75.
Litteratur
- Danmarks Adels Aarbog 1982–1984, s. 109–113.
- Sveriges ridderskap och adels kalender 2010, s. 73–75.