Forslag til nye slektsnavn (bok): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 20: Linje 20:
Boken '''Forslag til nye slektsnavn''', som ble skrevet og utgitt privat av [[Astrid Moss]] i 1940, inneholdt om lag 1700 forslag til nye slektsnavn og var ment som en hjelp for dem som ville forandre navn og som selv syntes det var vanskelig «å lage et høvelig nytt navn».<ref>Se bokens forord.</ref>
Boken '''Forslag til nye slektsnavn''', som ble skrevet og utgitt privat av [[Astrid Moss]] i 1940, inneholdt om lag 1700 forslag til nye slektsnavn og var ment som en hjelp for dem som ville forandre navn og som selv syntes det var vanskelig «å lage et høvelig nytt navn».<ref>Se bokens forord.</ref>


De fleste navnene var «laget etter mønster av våre gode norske gårdsnavn». I listen finner man etternavn som Bjarvin, Bjørmark, Enerly, Oddvoll, [[Raftemo (slekt)|Raftemo]] og Refring, som alle er i bruk i dag og som etter alt å dømme ble valgt blant Moss sine forslag. Listen inneholder også mer kreative navn som Elv, Håbrann, Kolje, Snø og Svart.
De fleste navnene var «laget etter mønster av våre gode norske gårdsnavn». I listen finner man etternavn som [[Bjarvin (slekt)|Bjarvin]], Bjørmark, Enerly, Oddvoll, [[Raftemo (slekt)|Raftemo]] og Refring, som alle er i bruk i dag og som etter alt å dømme ble valgt blant Moss sine forslag. Listen inneholder også mer kreative navn som Elv, Håbrann, Kolje, Snø og Svart.


Justisdepartementet ga med hjemmel i navneloven 1923<ref>[http://hoelseth.com/acts/act19230209-002.html Navneloven 1923] (Hoelseth.com).</ref> bevilling til navneforandringer og forfatteren ga forbehold om at det kunne være navn i listen som departementet ikke ville godkjenne. Forfatteren, som i en årrekke jobbet ved departementets sivilkontor som nettopp tok seg av navnebevillinger, skrev for øvrig i forordet at «Da det ikke fins noen samlet fortegnelse over navn som er i bruk som slektsnavn her i landet kan det – tross grundige undersøkelser – tenkes at noen av de oppførte navn som er i bruk, f.eks. i en varierende skrivemåte» og at det da ikke var annet å gjøre enn å velge et annet navn.<ref>Jf. forordet.</ref>
Justisdepartementet ga med hjemmel i navneloven 1923<ref>[http://hoelseth.com/acts/act19230209-002.html Navneloven 1923] (Hoelseth.com).</ref> bevilling til navneforandringer og forfatteren ga forbehold om at det kunne være navn i listen som departementet ikke ville godkjenne. Forfatteren, som i en årrekke jobbet ved departementets sivilkontor som nettopp tok seg av navnebevillinger, skrev for øvrig i forordet at «Da det ikke fins noen samlet fortegnelse over navn som er i bruk som slektsnavn her i landet kan det – tross grundige undersøkelser – tenkes at noen av de oppførte navn som er i bruk, f.eks. i en varierende skrivemåte» og at det da ikke var annet å gjøre enn å velge et annet navn.<ref>Jf. forordet.</ref>

Sideversjonen fra 17. aug. 2015 kl. 20:19

TittelForslag til nye slektsnavn
Forfatter(e)Astrid Moss
UtgiverPrivat
UtgivelsesstedOslo
Årstall1940
Sideantall56
SpråkNorsk (bokmål)
BibliotekkatalogOria
Digitalt tilgjengeligBokhylla

Boken Forslag til nye slektsnavn, som ble skrevet og utgitt privat av Astrid Moss i 1940, inneholdt om lag 1700 forslag til nye slektsnavn og var ment som en hjelp for dem som ville forandre navn og som selv syntes det var vanskelig «å lage et høvelig nytt navn».[1]

De fleste navnene var «laget etter mønster av våre gode norske gårdsnavn». I listen finner man etternavn som Bjarvin, Bjørmark, Enerly, Oddvoll, Raftemo og Refring, som alle er i bruk i dag og som etter alt å dømme ble valgt blant Moss sine forslag. Listen inneholder også mer kreative navn som Elv, Håbrann, Kolje, Snø og Svart.

Justisdepartementet ga med hjemmel i navneloven 1923[2] bevilling til navneforandringer og forfatteren ga forbehold om at det kunne være navn i listen som departementet ikke ville godkjenne. Forfatteren, som i en årrekke jobbet ved departementets sivilkontor som nettopp tok seg av navnebevillinger, skrev for øvrig i forordet at «Da det ikke fins noen samlet fortegnelse over navn som er i bruk som slektsnavn her i landet kan det – tross grundige undersøkelser – tenkes at noen av de oppførte navn som er i bruk, f.eks. i en varierende skrivemåte» og at det da ikke var annet å gjøre enn å velge et annet navn.[3]

Den konsoliderte lovteksten til navneloven 1923 var gjengitt bakerst i boken sammen med kgl.res. 2. desember 1938, som omhandlet gebyr for å anta nytt slektsnavn.

Moss utga i 1947 en oppfølger, 2000 nye slektsnavn. Forslag. Kuriøst nok stod N.P. Ollén bak en tilsvarende utgivelse i Sverige, Tretusen nya släktnamn. En namnlista till tjänst vid namnbyte, allerede i 1916.[4]

Referanser

  1. Se bokens forord.
  2. Navneloven 1923 (Hoelseth.com).
  3. Jf. forordet.
  4. Tretusen nya släktnamn. En namnlista till tjänst vid namnbyte (Oria).

Se også

Eksterne lenker