Bjarvin (slekt): Forskjell mellom sideversjoner
Linje 6: | Linje 6: | ||
==Lærerekteparet Torstein og Kjellfrid Bjarvin== | ==Lærerekteparet Torstein og Kjellfrid Bjarvin== | ||
Begge var barn av lærere og valgte skolen som yrkesvei. Etter eksamen artium i 1937 startet Torstein Bjarvin sin utdannelse på Nesna lærerskole og tok magistergrad i pedagogikk i 1946. Han var lærervikar i Ankenes perioden 1938 til 1940 og senere lærer på Vålerenga skole i Oslo 1942–1948 før han var styrer ved Farsund folkeskole fra 1948 til 1953. Deretter ble han i 1953 Vangs første skoleinspektør, før han startet i samme stilling i Sandar i dagens Sandefjord kommune i 1956.<ref>''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051401026 Norske skolefolk. B. 1 : [A-J]]'', 3. utgave, Stavanger : Dreyer, 1966, s. 316.</ref> Ved kommunesammenslutningen i 1968 ble Bjarvin skoleinspektør i felleskommunen Sandefjord og fra 1971 skolesjef,<ref>Møller, Vilhelm. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091738014 Sandar. Grend og gård 1850-1970, med tidsbilder fra næringsliv og kulturhistorie]'', bind 2, s. 50.</ref><sup>,</sup><ref>Liv L. Hansen, Skole- og barnehagekontoret, Sandefjord kommune, e-post 21. august 2015, via Bjørn Hoelseth: «Det kan se ut som at Bjarvin ble kalt skolesjef fra høsten 1971. I innkalling til siste skolestyremøte før sommeren 1971 skulle forfalles meldes til «skoleinspektørens kontor». I innkalling til første skolestyremøte etter sommeren skulle forfall meldes til «skolesjefens kontor».» Formell dokumentasjon på dette foreløbig ikke funnet.</ref> en stilling han satt i frem til han gikk av med pensjon ved årsskiftet 1986/87. I tillegg hadde han et studieopphold i USA med Smith Mundt- og Fullbrightstipend 1953–1954 og foretok studiereiser til Danmark og Sverige. Han var medarbeider i pedagogikk og barne- og ungdomspsykologi for Nasjonalforlagets konversasjonsleksikon «Kringla Heimsins» fra 1948 til 1954 samt formann i Farsund lærerlag fra 1948 til 1953. Han stiftet Farsundavdelingen til Foreningen Norden og var dens formann fra 1949 til 1953 og var også med på starten av Farsund Kunstforening,<ref>''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051401026 Norske skolefolk. B. 1 : [A-J]]'', 3. utgave, Stavanger : Dreyer, 1966, s. 316, jf. også ''Aftenposten'' 29. desember 1992 nr. 601 s. 12.</ref> der han satt som nestformann fra 1952 til han flyttet til Vang året etter.<ref>[http://farsund.kunstforening.net/omoss.cfm Farsund Kunstforenings nettside], sist besøkt 17. august 2015.</ref> Torstein Bjarvin ble etter perioden i Vang beskrevet som «en aktiv mann«, men at han «kunne ofte bli noe «teoretisk»».<ref>Enemo, Egil. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008082704120 Vilje til vekst. Skolen i Vang gjennom 250 år]'', [Hamar] : Vang kommune, 1989, s. 237.</ref> Som skoleinspektør og senere skolesjef i over 30 år i Sandar og Sandefjord markerte Bjarvin seg naturlig nok meget sterkt.<ref> Higley, Lisbeth/Thoresen, Per (ansv.red.). ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008062504098 Vestfoldskolen gjennom 250 år. 1739-1989], Tønsberg: Skoledirektøren i Vestfold i samarbeid med Eik lærerhøgskole, 1991, s. 146.</ref> Bjarvin ledet da også skolen i en tidsperiode da utbyggingen kunne karakteriseres som en fullstendig fornyelsesprosess.<ref>Møller, Vilhelm. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091738014 Sandar. Grend og gård 1850-1970, med tidsbilder fra næringsliv og kulturhistorie]'', bind 2, s. 49.</ref> | Begge var barn av lærere og valgte skolen som yrkesvei. Etter eksamen artium i 1937 startet Torstein Bjarvin sin utdannelse på Nesna lærerskole og tok magistergrad i pedagogikk i 1946. Han var lærervikar i Ankenes perioden 1938 til 1940 og senere lærer på Vålerenga skole i Oslo 1942–1948 før han var styrer ved Farsund folkeskole fra 1948 til 1953. Deretter ble han i 1953 Vangs første skoleinspektør, før han startet i samme stilling i Sandar i dagens Sandefjord kommune i 1956.<ref>''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051401026 Norske skolefolk. B. 1 : [A-J]]'', 3. utgave, Stavanger : Dreyer, 1966, s. 316.</ref> Ved kommunesammenslutningen i 1968 ble Bjarvin skoleinspektør i felleskommunen Sandefjord og fra høsten 1971 skolesjef,<ref>Møller, Vilhelm. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091738014 Sandar. Grend og gård 1850-1970, med tidsbilder fra næringsliv og kulturhistorie]'', bind 2, s. 50.</ref><sup>,</sup><ref>Liv L. Hansen, Skole- og barnehagekontoret, Sandefjord kommune, e-post 21. august 2015, via Bjørn Hoelseth: «Det kan se ut som at Bjarvin ble kalt skolesjef fra høsten 1971. I innkalling til siste skolestyremøte før sommeren 1971 skulle forfalles meldes til «skoleinspektørens kontor». I innkalling til første skolestyremøte etter sommeren skulle forfall meldes til «skolesjefens kontor».» Formell dokumentasjon på dette foreløbig ikke funnet.</ref> en stilling han satt i frem til han gikk av med pensjon ved årsskiftet 1986/87. I tillegg hadde han et studieopphold i USA med Smith Mundt- og Fullbrightstipend 1953–1954 og foretok studiereiser til Danmark og Sverige. Han var medarbeider i pedagogikk og barne- og ungdomspsykologi for Nasjonalforlagets konversasjonsleksikon «Kringla Heimsins» fra 1948 til 1954 samt formann i Farsund lærerlag fra 1948 til 1953. Han stiftet Farsundavdelingen til Foreningen Norden og var dens formann fra 1949 til 1953 og var også med på starten av Farsund Kunstforening,<ref>''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051401026 Norske skolefolk. B. 1 : [A-J]]'', 3. utgave, Stavanger : Dreyer, 1966, s. 316, jf. også ''Aftenposten'' 29. desember 1992 nr. 601 s. 12.</ref> der han satt som nestformann fra 1952 til han flyttet til Vang året etter.<ref>[http://farsund.kunstforening.net/omoss.cfm Farsund Kunstforenings nettside], sist besøkt 17. august 2015.</ref> Torstein Bjarvin ble etter perioden i Vang beskrevet som «en aktiv mann«, men at han «kunne ofte bli noe «teoretisk»».<ref>Enemo, Egil. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008082704120 Vilje til vekst. Skolen i Vang gjennom 250 år]'', [Hamar] : Vang kommune, 1989, s. 237.</ref> Som skoleinspektør og senere skolesjef i over 30 år i Sandar og Sandefjord markerte Bjarvin seg naturlig nok meget sterkt.<ref> Higley, Lisbeth/Thoresen, Per (ansv.red.). ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008062504098 Vestfoldskolen gjennom 250 år. 1739-1989], Tønsberg: Skoledirektøren i Vestfold i samarbeid med Eik lærerhøgskole, 1991, s. 146.</ref> Bjarvin ledet da også skolen i en tidsperiode da utbyggingen kunne karakteriseres som en fullstendig fornyelsesprosess.<ref>Møller, Vilhelm. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091738014 Sandar. Grend og gård 1850-1970, med tidsbilder fra næringsliv og kulturhistorie]'', bind 2, s. 49.</ref> | ||
Bjarvin var for øvrig med på å stifte Sportsklubben Hardhaus i 1936 og var formann i årene 1936 til 1940. Han deltok i krigen i Narvik og var senere med i motstandsbevegelsen. For dette ble han tildelt Deltakermedaljen og Minnemedaljen Narvik 1940–1990.<ref>''Aftenposten'' 29. desember 1992 nr. 601 s. 12.</ref> | Bjarvin var for øvrig med på å stifte Sportsklubben Hardhaus i 1936 og var formann i årene 1936 til 1940. Han deltok i krigen i Narvik og var senere med i motstandsbevegelsen. For dette ble han tildelt Deltakermedaljen og Minnemedaljen Narvik 1940–1990.<ref>''Aftenposten'' 29. desember 1992 nr. 601 s. 12.</ref> |
Sideversjonen fra 27. aug. 2015 kl. 17:09
Slekten Bjarvin stammer fra Ankenes i Ofoten i dagens Narvik kommune. Torstein Larssen, f. Ankenes 1. januar 1918,[1] d. 6. juni 1997,[2],[3] fikk 12. februar 1942 bevilling til å anta Bjarvin som slektsnavn og til å sløyfe fornavnet Lorentz.[4]
Slektsnavnet er etter alt å dømme hentet fra boken Forslag til nye slektsnavn av Astrid Moss, 1940. 5 personer var registrert med slektsnavnet Bjarvin per 1. januar 2015.[5]
Torstein Bjarvin var sønn av lærer Lauritz Larssen og Kathinka Larssen, f. Sørlie.[6] Han giftet seg 8. juli 1948[7] med Kjellfrid Oddlaug Hvidbergskår, f. Fjære 1. april 1920, d. 18. mai 2007,[8] datter av lærer Alv Sverre Hvidbergskår og Gudrun Hvidbergskår, f. Undal.[9],[10]
Lærerekteparet Torstein og Kjellfrid Bjarvin
Begge var barn av lærere og valgte skolen som yrkesvei. Etter eksamen artium i 1937 startet Torstein Bjarvin sin utdannelse på Nesna lærerskole og tok magistergrad i pedagogikk i 1946. Han var lærervikar i Ankenes perioden 1938 til 1940 og senere lærer på Vålerenga skole i Oslo 1942–1948 før han var styrer ved Farsund folkeskole fra 1948 til 1953. Deretter ble han i 1953 Vangs første skoleinspektør, før han startet i samme stilling i Sandar i dagens Sandefjord kommune i 1956.[11] Ved kommunesammenslutningen i 1968 ble Bjarvin skoleinspektør i felleskommunen Sandefjord og fra høsten 1971 skolesjef,[12],[13] en stilling han satt i frem til han gikk av med pensjon ved årsskiftet 1986/87. I tillegg hadde han et studieopphold i USA med Smith Mundt- og Fullbrightstipend 1953–1954 og foretok studiereiser til Danmark og Sverige. Han var medarbeider i pedagogikk og barne- og ungdomspsykologi for Nasjonalforlagets konversasjonsleksikon «Kringla Heimsins» fra 1948 til 1954 samt formann i Farsund lærerlag fra 1948 til 1953. Han stiftet Farsundavdelingen til Foreningen Norden og var dens formann fra 1949 til 1953 og var også med på starten av Farsund Kunstforening,[14] der han satt som nestformann fra 1952 til han flyttet til Vang året etter.[15] Torstein Bjarvin ble etter perioden i Vang beskrevet som «en aktiv mann«, men at han «kunne ofte bli noe «teoretisk»».[16] Som skoleinspektør og senere skolesjef i over 30 år i Sandar og Sandefjord markerte Bjarvin seg naturlig nok meget sterkt.[17] Bjarvin ledet da også skolen i en tidsperiode da utbyggingen kunne karakteriseres som en fullstendig fornyelsesprosess.[18]
Bjarvin var for øvrig med på å stifte Sportsklubben Hardhaus i 1936 og var formann i årene 1936 til 1940. Han deltok i krigen i Narvik og var senere med i motstandsbevegelsen. For dette ble han tildelt Deltakermedaljen og Minnemedaljen Narvik 1940–1990.[19]
Kjellfrid Bjarvin gikk ut av Nesna lærerskole samtidig med den fremtidige ektemannen i 1942 og tok magistergrad i pedagogikk i 1948. Hun var først tilsatt vikar ved Høvåg i Bærum fra 1942 til 1943 og deretter lærer på Bolteløkka i Oslo 1943–1948. I 1948 flyttet ekteparet til Farsund, der Kjellfrid var lærer på folkeskolen til 1954, før hun fortsatte karrieren ved Rollsløkka i Hamar fra 1954 til 1956.[20] Hennes siste, men lengste post var ved Haukerød skole i Sandar (fra 1968 i Sandefjord kommune), der hun jobbe ti 30 år frem til pensjonsalderen i 1986. De første 14 årene bodde ekteparet i en leilighet i den daværende lærerboligen tvers overfor Haukerød skole.[21] Senere bodde ekteparet i Bjørnåsveien.[22]
Ekteparet Bjarvin hadde 2 sønner.
Gravsted
Torstein Bjarvin er gravlagt på Ekeberg i Sandefjord,[23] mens Kjellfrid har sitt siste hvile på Søndre Slagen i Tønsberg.[24]
Referanser
- ↑ Nordland fylke, Ankenes i Ofoten, Ministerialbok nr. 866A08 (1917-1935), Fødte og døpte 1918, s. 14, nr. 9.
- ↑ Dødsfall i Norge (1947) 1995-april 2001, id. fa00000000272277.
- ↑ Dødsannonse i Aftenposten 9. juni 1997 nr. 257 s. 15.
- ↑ Nordland fylke, Ankenes i Ofoten, Ministerialbok nr. 866A08 (1917-1935), Fødte og døpte 1918, s. 14, nr. 9, "Anmerkninger".
- ↑ Jf. SSB.no.
- ↑ Nordland fylke, Ankenes i Ofoten, Ministerialbok nr. 866A08 (1917-1935), Fødte og døpte 1918, s. 14, nr. 9.
- ↑ Norges filologer og realister, 1950, s. 70.
- ↑ Disnorge.no/gravminner, id. 4237354.
- ↑ Aust-Agder fylke, Fjære i Fjære, Klokkerbok nr. B 12 (1902-1925), Fødte og døpte 1920, s. 257, nr. 0 (nederst).
- ↑ Norges filologer og realister, 1950, s. 70.
- ↑ Norske skolefolk. B. 1 : [A-J], 3. utgave, Stavanger : Dreyer, 1966, s. 316.
- ↑ Møller, Vilhelm. Sandar. Grend og gård 1850-1970, med tidsbilder fra næringsliv og kulturhistorie, bind 2, s. 50.
- ↑ Liv L. Hansen, Skole- og barnehagekontoret, Sandefjord kommune, e-post 21. august 2015, via Bjørn Hoelseth: «Det kan se ut som at Bjarvin ble kalt skolesjef fra høsten 1971. I innkalling til siste skolestyremøte før sommeren 1971 skulle forfalles meldes til «skoleinspektørens kontor». I innkalling til første skolestyremøte etter sommeren skulle forfall meldes til «skolesjefens kontor».» Formell dokumentasjon på dette foreløbig ikke funnet.
- ↑ Norske skolefolk. B. 1 : [A-J], 3. utgave, Stavanger : Dreyer, 1966, s. 316, jf. også Aftenposten 29. desember 1992 nr. 601 s. 12.
- ↑ Farsund Kunstforenings nettside, sist besøkt 17. august 2015.
- ↑ Enemo, Egil. Vilje til vekst. Skolen i Vang gjennom 250 år, [Hamar] : Vang kommune, 1989, s. 237.
- ↑ Higley, Lisbeth/Thoresen, Per (ansv.red.). Vestfoldskolen gjennom 250 år. 1739-1989, Tønsberg: Skoledirektøren i Vestfold i samarbeid med Eik lærerhøgskole, 1991, s. 146.
- ↑ Møller, Vilhelm. Sandar. Grend og gård 1850-1970, med tidsbilder fra næringsliv og kulturhistorie, bind 2, s. 49.
- ↑ Aftenposten 29. desember 1992 nr. 601 s. 12.
- ↑ Norske skolefolk. B. 1 : [A-J], 3. utgave, Stavanger : Dreyer, 1966, s. 316.
- ↑ Ertzås, Henry Anker. Haukerød skole 75 år. Jubileumsskrift 1918–1993, Sandefjord, 1993, s. 6.
- ↑ Aftenposten 29. desember 1992 nr. 601 s. 12.
- ↑ Disnorge.no/gravminner, id. 4060998.
- ↑ Disnorge.no/gravminner, id. 4237354.
Litteratur
- Enemo, Egil. Vilje til vekst. Skolen i Vang gjennom 250 år, [Hamar] : Vang kommune, 1989, s. 237–238.
- Ertzås, Henry Anker. Haukerød skole 75 år. Jubileumsskrift 1918-1993, Sandefjord, 1993, s. 6.
- Juul Mæller, Tryggve (medvirker). Studentene fra 1939 : biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1964, Oslo : Bokkomiteen for studentene fra 1939, 1964, s. 44–45.
- Norges filologer og realister, 2. utgave, Stavanger: I hovedkommisjon hos Otto Floor's arvinger A/S, 1950, s. 70.
- Norske skolefolk. B. 1, Stavanger : Dreyer, 1952, s. 232–233.
- Norske skolefolk. B. 1 : [A-J], 3. utgave, Stavanger : Dreyer, 1966, s. 316.