Jørgen Pederssønn (Staur) d.e.: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
(Opprydding i tegnsetting, skriver ut forkortelser.)
(Mer rydding i tegnsetting)
Linje 3: Linje 3:
Kjent -1525-1560-
Kjent -1525-1560-


Nevnes første gang (sikkert) i 1525 som [[Vincents Lunge]]s [[fogd]] i [[Jemtland]] <ref>D.N.14, nr. 500</ref>, og blir adlet av kongen i 1527 <ref>NRR I, side 12</ref>. Står i tjenesten hos Vincents Lunge, først som dennes fogd i Jemtland, deretter som dennes [[kjøgemester]] i 1533 <ref>D.N.22, nr. 246</ref>. I 1535 har han forlatt tjenesten hos Vincents Lunge, og tatt tjeneste hos [[erkebiskop]] [[Olav Engelbregtssønn]]. I juni i 1535 kalles han utrykkelig for erkebiskopens tjener, da han sammen [[Olav Mogenssønn]] var på [[Fosen]] for å pågripe [[Nils Lykke]] <ref>D.N.11, nr. 622</ref>. Han deltar også i dommen over Nils Lykke i Trondheim i juni 1535 <ref>D.N.11, nr. 624</ref>. Jørgen Pederssønn gjenfinnes i [[Olav Engelbriktssons rekneskapsbøker 1532-1538]] med sveinelønn for årene 1535-1537 <ref>OER, side 68, 69, 115 og 146</ref> . I året 1536 får han dessuten lønn for egen [[dreng]] , hvilket viser at han nå som [[erkebiskopelig tjenestemann]] tilhørte det øverste skiktet av disse tjenestemennene. I begynnelsen av 1537, blir han forlagt i [[slottsloven]] på [[Steinvikholmen slott]] sammen 11 andre <ref>D.N.12, nr. 571</ref>, og er med og overgir Steinvikholmen til den danske beleiringsstyrken, 18. mai 1537 <ref>D.N. 22, nr. 391</ref>.
Nevnes første gang (sikkert) i 1525 som [[Vincents Lunge]]s [[fogd]] i [[Jemtland]],<ref>D.N.14, nr. 500</ref> og blir adlet av kongen i 1527.<ref>NRR I, side 12</ref> Står i tjenesten hos Vincents Lunge, først som dennes fogd i Jemtland, deretter som dennes [[kjøgemester]] i 1533.<ref>D.N.22, nr. 246</ref> I 1535 har han forlatt tjenesten hos Vincents Lunge, og tatt tjeneste hos [[erkebiskop]] [[Olav Engelbregtssønn]]. I juni i 1535 kalles han utrykkelig for erkebiskopens tjener, da han sammen [[Olav Mogenssønn]] var på [[Fosen]] for å pågripe [[Nils Lykke]].<ref>D.N.11, nr. 622</ref> Han deltar også i dommen over Nils Lykke i Trondheim i juni 1535.<ref>D.N.11, nr. 624</ref> Jørgen Pederssønn gjenfinnes i [[Olav Engelbriktssons rekneskapsbøker 1532-1538]] med sveinelønn for årene 1535-1537.<ref>OER, side 68, 69, 115 og 146</ref> I året 1536 får han dessuten lønn for egen [[dreng]], hvilket viser at han nå som [[erkebiskopelig tjenestemann]] tilhørte det øverste skiktet av disse tjenestemennene. I begynnelsen av 1537 blir han forlagt i [[slottsloven]] på [[Steinvikholmen slott]] sammen 11 andre,<ref>D.N.12, nr. 571</ref> og er med og overgir Steinvikholmen til den danske beleiringsstyrken, 18. mai 1537.<ref>D.N. 22, nr. 391</ref>


At Jørgen Pederssønn (Staur) som blir adlet i 1527, og som tjente Vincents Lunge er identisk med denne personen, sees av hans [[segl]] som vedhenger diplomet fra overgivelsen av Steinvikholmen: Det er identisk med motivet i seglet slik som det er oppgitt ved adlingen i 1527 <ref>NRR !, side 12</ref>.
At Jørgen Pederssønn (Staur) som blir adlet i 1527, og som tjente Vincents Lunge er identisk med denne personen, sees av hans [[segl]] som vedhenger diplomet fra overgivelsen av Steinvikholmen: Det er identisk med motivet i seglet slik som det er oppgitt ved adlingen i 1527.<ref>NRR !, side 12</ref>


Etter [[reformasjonen]] hører vi først om Jørgen Pederssønn i 1542 og da skrives han til [[Bakke]] <ref>D.N.15, nr. 561</ref>, og i 1547 omtales han som [[forstander]] til [[Bakke kloster]] i [[Trondheim]] <ref>D.N.1, nr. 1108 og D.N.23, nr. 535</ref> og er forlent med Bakke kloster i 1548 <ref>NRR I, side 104</ref>. I 1555 oppgies han som boende i Trondheim <ref>D.N.12, nr. 656</ref> . I 1556 forlenes han  på grunn av tro tjeneste med kronens gaard Mossvigen, med 20 spands rente, som «Syver Svendson sist i verge havde» <ref>NRR I, side 202</ref>. I 1558 og i 1559, kalles han til [[Nervik]] <ref>D.N.2, nr. 1161 og D.N.21, nr. 1088</ref>. Han nevnes siste gang i 1560, da han var tilstede på lagtinget på [[Frosta]] på vegne av lensherren, [[Evert Bild]] <ref>D.N.1, nr. 1122</ref>.
Etter [[reformasjonen]] hører vi først om Jørgen Pederssønn i 1542 og da skrives han til [[Bakke]],<ref>D.N.15, nr. 561</ref> og i 1547 omtales han som [[forstander]] til [[Bakke kloster]] i [[Trondheim]]<ref>D.N.1, nr. 1108 og D.N.23, nr. 535</ref> og er forlent med Bakke kloster i 1548.<ref>NRR I, side 104</ref> I 1555 oppgies han som boende i Trondheim.<ref>D.N.12, nr. 656</ref> I 1556 forlenes han  på grunn av tro tjeneste med kronens gaard Mossvigen, med 20 spands rente, som «Syver Svendson sist i verge havde».<ref>NRR I, side 202</ref> I 1558 og i 1559 kalles han til [[Nervik]].<ref>D.N.2, nr. 1161 og D.N.21, nr. 1088</ref> Han nevnes siste gang i 1560, da han var tilstede på lagtinget på [[Frosta]] på vegne av lensherren, [[Evert Bild]].<ref>D.N.1, nr. 1122</ref>


Jørgen Pederssønn (Staur)s setegård, Nervik, identifiseres av uforståelige grunder som gården [[Nervik i Ølen]] i en rekke sekundære kilder. Det kan ikke sees å være noe belegg for dette overhodet. Den gård Nervik som han skriver seg til bør naturlig nok primært søkes i Trøndelag, der Jørgen som kjent bodde og innehadde ulike forleninger i perioden 1542-1560.
Jørgen Pederssønn (Staur)s setegård, Nervik, identifiseres av uforståelige grunner som gården [[Nervik i Ølen]] i en rekke sekundære kilder. Det kan ikke sees å være noe belegg for dette overhodet. Den gård Nervik som han skriver seg til bør naturlig nok primært søkes i Trøndelag, der Jørgen som kjent bodde og innehadde ulike forleninger i perioden 1542-1560.


Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. hadde i det mindste en bror, [[Peder Pederssønn (Staur)]], og som i 1530 omtaler Jørgen for sin broder <ref>D.N.14, nr. 678</ref>.
Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. hadde i det mindste en bror, [[Peder Pederssønn (Staur)]], og som i 1530 omtaler Jørgen for sin broder.<ref>D.N.14, nr. 678</ref>


Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. skal første gang ha vært gift med [[Bodil Pallesdatter Splid]], og var gift med henne i 1561 <ref>[http://www.wangensteen.net/Thomle-filer/teiste.pdf  E.A.Thomle: Hvorledes er Familienavnet Teiste kommet til den nulevende slægt af dette navn, PHT 1903, side 17, der Thomle opplyser at de var gift i 1561, og med ref til DAA 1892, side 133]</ref>  II. skal han ha vært gift med [[Margrete Christoffersdatter (Tronds)]]. Kilden for dette ekteskapet er kun likprekenen etter Maren Jørgensdatter (Staur),og dette ekteskapet er ellers ''ikke'' kildebelagt.  Dersom det stemmer at Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. var g.m. Bodil Pallesdtr Splid i 1561, så må ekteskapet med Margrete være inngått en gang mellom 1561 og 1565. Sistnevnte år var nemlig Margrete Christoffersdatter(Tronds) gift med [[Amund Lauritssønn (Dall)]]. <ref>Se ellers Lars Løbergs art ”En sosio-demografisk krise-slekten Dall i fire generasjoner, NST 36, side 150 (1997)</ref> At Margrete vitterlig var gift med en Jørgen før ekteskapet med Amund Lassessønn (Dall), fremkommer i en kilde fra 1649 <ref>Sunnhordland tingbok 1649 folie 57a</ref>. Vi kan imidlertid ikke fastslå sikkert at denne Jørgen i så fall er identisk med Jørgern Pederssønn (Staur) d.e.  
Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. skal første gang ha vært gift med [[Bodil Pallesdatter Splid]], og var gift med henne i 1561.<ref>[http://www.wangensteen.net/Thomle-filer/teiste.pdf  E.A.Thomle: Hvorledes er Familienavnet Teiste kommet til den nulevende slægt af dette navn, PHT 1903, side 17, der Thomle opplyser at de var gift i 1561, og med ref til DAA 1892, side 133]</ref>  II. skal han ha vært gift med [[Margrete Christoffersdatter (Tronds)]]. Kilden for dette ekteskapet er kun likprekenen etter Maren Jørgensdatter (Staur),og dette ekteskapet er ellers ''ikke'' kildebelagt.  Dersom det stemmer at Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. var gift med Bodil Pallesdtr Splid i 1561, så må ekteskapet med Margrete være inngått en gang mellom 1561 og 1565. Sistnevnte år var nemlig Margrete Christoffersdatter(Tronds) gift med [[Amund Lauritssønn (Dall)]].<ref>Se ellers Lars Løbergs art ”En sosio-demografisk krise - slekten Dall i fire generasjoner, NST 36, side 150 (1997)</ref> At Margrete vitterlig var gift med en Jørgen før ekteskapet med Amund Lassessønn (Dall), fremkommer i en kilde fra 1649.<ref>Sunnhordland tingbok 1649 folie 57a</ref> Vi kan imidlertid ikke fastslå sikkert at denne Jørgen i så fall er identisk med Jørgern Pederssønn (Staur) d.e.  


Med tanke på de her to etterfølgende ''barn'' etter Jørgen Pederssønn (Staur), de to mødre, ''Bodil'' og ''Margrete'', er det i grunnen kun Bodil som en datter av Margrete som faktisk er kildebelagt. <ref>Sunnhordland tingbok 1649 folie 57a</ref>
Med tanke på de her to etterfølgende ''barn'' etter Jørgen Pederssønn (Staur), de to mødre, ''Bodil'' og ''Margrete'', er det i grunnen kun Bodil som en datter av Margrete som faktisk er kildebelagt.<ref>Sunnhordland tingbok 1649 folie 57a</ref>


Barn etter Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. :
Barn etter Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. :

Sideversjonen fra 30. sep. 2012 kl. 10:23

Jørgen Pederssønn (Staur) d.e.

Kjent -1525-1560-

Nevnes første gang (sikkert) i 1525 som Vincents Lunges fogd i Jemtland,[1] og blir adlet av kongen i 1527.[2] Står i tjenesten hos Vincents Lunge, først som dennes fogd i Jemtland, deretter som dennes kjøgemester i 1533.[3] I 1535 har han forlatt tjenesten hos Vincents Lunge, og tatt tjeneste hos erkebiskop Olav Engelbregtssønn. I juni i 1535 kalles han utrykkelig for erkebiskopens tjener, da han sammen Olav Mogenssønn var på Fosen for å pågripe Nils Lykke.[4] Han deltar også i dommen over Nils Lykke i Trondheim i juni 1535.[5] Jørgen Pederssønn gjenfinnes i Olav Engelbriktssons rekneskapsbøker 1532-1538 med sveinelønn for årene 1535-1537.[6] I året 1536 får han dessuten lønn for egen dreng, hvilket viser at han nå som erkebiskopelig tjenestemann tilhørte det øverste skiktet av disse tjenestemennene. I begynnelsen av 1537 blir han forlagt i slottsloven på Steinvikholmen slott sammen 11 andre,[7] og er med og overgir Steinvikholmen til den danske beleiringsstyrken, 18. mai 1537.[8]

At Jørgen Pederssønn (Staur) som blir adlet i 1527, og som tjente Vincents Lunge er identisk med denne personen, sees av hans segl som vedhenger diplomet fra overgivelsen av Steinvikholmen: Det er identisk med motivet i seglet slik som det er oppgitt ved adlingen i 1527.[9]

Etter reformasjonen hører vi først om Jørgen Pederssønn i 1542 og da skrives han til Bakke,[10] og i 1547 omtales han som forstander til Bakke kloster i Trondheim[11] og er forlent med Bakke kloster i 1548.[12] I 1555 oppgies han som boende i Trondheim.[13] I 1556 forlenes han på grunn av tro tjeneste med kronens gaard Mossvigen, med 20 spands rente, som «Syver Svendson sist i verge havde».[14] I 1558 og i 1559 kalles han til Nervik.[15] Han nevnes siste gang i 1560, da han var tilstede på lagtinget på Frosta på vegne av lensherren, Evert Bild.[16]

Jørgen Pederssønn (Staur)s setegård, Nervik, identifiseres av uforståelige grunner som gården Nervik i Ølen i en rekke sekundære kilder. Det kan ikke sees å være noe belegg for dette overhodet. Den gård Nervik som han skriver seg til bør naturlig nok primært søkes i Trøndelag, der Jørgen som kjent bodde og innehadde ulike forleninger i perioden 1542-1560.

Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. hadde i det mindste en bror, Peder Pederssønn (Staur), og som i 1530 omtaler Jørgen for sin broder.[17]

Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. skal første gang ha vært gift med Bodil Pallesdatter Splid, og var gift med henne i 1561.[18] II. skal han ha vært gift med Margrete Christoffersdatter (Tronds). Kilden for dette ekteskapet er kun likprekenen etter Maren Jørgensdatter (Staur),og dette ekteskapet er ellers ikke kildebelagt. Dersom det stemmer at Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. var gift med Bodil Pallesdtr Splid i 1561, så må ekteskapet med Margrete være inngått en gang mellom 1561 og 1565. Sistnevnte år var nemlig Margrete Christoffersdatter(Tronds) gift med Amund Lauritssønn (Dall).[19] At Margrete vitterlig var gift med en Jørgen før ekteskapet med Amund Lassessønn (Dall), fremkommer i en kilde fra 1649.[20] Vi kan imidlertid ikke fastslå sikkert at denne Jørgen i så fall er identisk med Jørgern Pederssønn (Staur) d.e.

Med tanke på de her to etterfølgende barn etter Jørgen Pederssønn (Staur), de to mødre, Bodil og Margrete, er det i grunnen kun Bodil som en datter av Margrete som faktisk er kildebelagt.[21]

Barn etter Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. : Med Bodil Pallesdatter Splid (?)

1.Henrik Jørgenssønn (Staur) , lagmann i Trondheim, antatt gift med Adelus Andersdatter Benkestokk. Etterkommere.


Med Margrete Christoffersdatter (Tronds) (?)

2. Bodil Jørgensdatter, gift med Hans Jørgenssønn på Onarheim


Referanser

  1. ↑ D.N.14, nr. 500
  2. ↑ NRR I, side 12
  3. ↑ D.N.22, nr. 246
  4. ↑ D.N.11, nr. 622
  5. ↑ D.N.11, nr. 624
  6. ↑ OER, side 68, 69, 115 og 146
  7. ↑ D.N.12, nr. 571
  8. ↑ D.N. 22, nr. 391
  9. ↑ NRR !, side 12
  10. ↑ D.N.15, nr. 561
  11. ↑ D.N.1, nr. 1108 og D.N.23, nr. 535
  12. ↑ NRR I, side 104
  13. ↑ D.N.12, nr. 656
  14. ↑ NRR I, side 202
  15. ↑ D.N.2, nr. 1161 og D.N.21, nr. 1088
  16. ↑ D.N.1, nr. 1122
  17. ↑ D.N.14, nr. 678
  18. ↑ E.A.Thomle: Hvorledes er Familienavnet Teiste kommet til den nulevende slægt af dette navn, PHT 1903, side 17, der Thomle opplyser at de var gift i 1561, og med ref til DAA 1892, side 133
  19. ↑ Se ellers Lars Løbergs art ”En sosio-demografisk krise - slekten Dall i fire generasjoner, NST 36, side 150 (1997)
  20. ↑ Sunnhordland tingbok 1649 folie 57a
  21. ↑ Sunnhordland tingbok 1649 folie 57a


Litteratur

Lars Løberg: ”En sosio-demografisk krise-slekten Dall i fire generasjoner, NST 36 (1997)

E.A.Thomle : Hvorledes er Familienavnet Teiste kommet til den nulevende slægt af dette navn, PHT 1903.


--J.M.Setsaas 28. sep 2012 kl. 18:37 (CEST)

Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Jørgen_Pederssønn_(Staur)_d.e.&oldid=1870»