Bruker:Espen Tjernshaugen/sandkasse: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
==Den første Trenholt==
==Den første Trenholt==
Kirkesanger og skolelærer i Røyken og Nesodden, Anders Pedersen Trenholt ble født i 1815 på gårdparten Treholt av Stubberud i Skoger og konfirmert samme sted i 1830<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8123&idx_id=8123&uid=ny&idx_side=-7 Buskerud fylke, Skoger i Skoger, Ministerialbok nr. 2 /1 (1814-1842), Fødte og døpte 1816, side 12-13, nr. 45].</ref><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8123&idx_id=8123&uid=ny&idx_side=-119 Buskerud fylke, Skoger i Skoger, Ministerialbok nr. 2 /1 (1814-1842), Konfirmerte 1830, side 510-511, nr. 4].</ref> og ser ut til å være den personen som først tok i bruk Trenholt som slektsnavn i Norge. Trenholt virket som omgangsskolelærer i Røyken 1838&ndash;1846, og ble uteksaminert som elev fra Asker Seminarium i desember 1844.<ref>[ Killingstad, A. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061006006 Røyken bygd før og nu]'', Halden : Røyken, 1928, s. 338&ndash;343].</ref><ref>[ Evensen, O. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021003004 Fortegnelse over de Seminarister, der ere demiterede fra Askers, Holts, Storøens og Klæbos Seminarier]'', Arendal : Smith, 1858, s. 14].</ref> Tiltrådte 1846 stilling som lærer og kirkesanger ved den faste skolen i Nesodden og tilflyttet et nybygd skolehus på Jaer i Nesoddens østre skolekrets.<ref>[Holm, Christian Hintze ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062108011 Nesoddens historie. B. 2 : Fra 1800 til 1930]'', [Fjellstrand] : Nesodden historielag, 1995, s. 170].</ref><ref>[Berner, Hj. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110300033 Nesodden herred : bidrag til bygdens historie]'', Kristiania : Grøndahl & Søn, 1924, s. 78&ndash;84].</ref>
Kirkesanger og skolelærer i Røyken og Nesodden, Anders Pedersen Trenholt ble født i 1815 på gårdparten Treholt av Stubberud i Skoger og konfirmert samme sted i 1830<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8123&idx_id=8123&uid=ny&idx_side=-7 Buskerud fylke, Skoger i Skoger, Ministerialbok nr. 2 /1 (1814-1842), Fødte og døpte 1816, side 12-13, nr. 45].</ref><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8123&idx_id=8123&uid=ny&idx_side=-119 Buskerud fylke, Skoger i Skoger, Ministerialbok nr. 2 /1 (1814-1842), Konfirmerte 1830, side 510-511, nr. 4].</ref> og ser ut til å være den personen som først tok i bruk Trenholt som slektsnavn i Norge. Trenholt virket som omgangsskolelærer i Røyken 1838&ndash;1846, og ble uteksaminert som elev fra Asker Seminarium i desember 1844.<ref>[ Killingstad, A. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061006006 Røyken bygd før og nu]'', Halden : Røyken, 1928, s. 338&ndash;343].</ref><ref>[ Evensen, O. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021003004 Fortegnelse over de Seminarister, der ere demiterede fra Askers, Holts, Storøens og Klæbos Seminarier]'', Arendal : Smith, 1858, s. 14].</ref> Tiltrådte 1846 stilling som lærer og kirkesanger ved den faste skolen i Nesodden og tilflyttet et nybygd skolehus på Jaer i Nesoddens østre skolekrets.<ref>[Holm, Christian Hintze ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062108011 Nesoddens historie. B. 2 : Fra 1800 til 1930]'', [Fjellstrand] : Nesodden historielag, 1995, s. 170].</ref><ref>[Berner, Hj. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110300033 Nesodden herred : bidrag til bygdens historie]'', Kristiania : Grøndahl & Søn, 1924, s. 78&ndash;84].</ref>
==Ekteskap==
==Ekteskapet==
I 1846, det samme året som Trenholt flyttet til Nesodden ble han gift i Asker kirke med Anne Kirstine Andersdatter f. 1828 Åbye-eie og konfirmert fra Gudim-eie i Asker<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7734&idx_id=7734&uid=ny&idx_side=-66 Akershus fylke, Asker, Ministerialbok nr. I 10 (1825-1878), Ekteviede 1846, side 63, nr. 18].</ref><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7735&idx_id=7735&uid=ny&idx_side=-50 Akershus fylke, Asker, Ministerialbok nr. I 7 (1825-1864), Fødte og døpte 1828, side 49, nr. 100].</ref><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7736&idx_id=7736&uid=ny&idx_side=-132 Akershus fylke, Asker, Ministerialbok nr. I 9 (1825-1878), Konfirmerte 1843, side 131, nr. 53].</ref> 4 sønner og 1 datter fra 1847 til 1855, datteren død før kirkedåp. Sønnene benyttet Pedersen i stedet for patronymet Andersen.
I 1846, det samme året som Trenholt flyttet til Nesodden ble han gift i Asker kirke med Anne Kirstine Andersdatter f. 1828 Åbye-eie og konfirmert fra Gudim-eie i Asker<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7734&idx_id=7734&uid=ny&idx_side=-66 Akershus fylke, Asker, Ministerialbok nr. I 10 (1825-1878), Ekteviede 1846, side 63, nr. 18].</ref><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7735&idx_id=7735&uid=ny&idx_side=-50 Akershus fylke, Asker, Ministerialbok nr. I 7 (1825-1864), Fødte og døpte 1828, side 49, nr. 100].</ref><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7736&idx_id=7736&uid=ny&idx_side=-132 Akershus fylke, Asker, Ministerialbok nr. I 9 (1825-1878), Konfirmerte 1843, side 131, nr. 53].</ref> 4 sønner og 1 datter fra 1847 til 1855, datteren død før kirkedåp. Sønnene benyttet Pedersen i stedet for patronymet Andersen.


==Skilsmisse==
==Skilsmissen==
Det oppsto etterhvert problemer i ekteskapet. Anne Kirstine fikk 1859 en sønn som ble døpt Gustav Fredrik, barnefaren var en ugift matros.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=538&idx_id=538&uid=ny&idx_side=-71 Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 7 (1848-1868), Fødte og døpte 1860, side 65, nr. 11].</ref> Det samme gjentok seg i 1861 da hun fikk enda en sønn, som ble døpt Rudolf Ferdinand, barnefar var også denne gang en ugift matros. Ved denne siste dåpsinnførselen blir det opplyst at Anne Kirstine er midlertidig fraskilt og at hun var bosatt på en annen kant av bygda (Langfjeld).<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=538&idx_id=538&uid=ny&idx_side=-76 Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 7 (1848-1868), Fødte og døpte 1862, side 70, nr. 32].</ref> Da dette siste barnet ble begravet året etter hadde Anne Kirstine tilhold på gården Sørby.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=538&idx_id=538&uid=ny&idx_side=-185 Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 7 (1848-1868), Døde og begravede 1862, side 189, nr. 2].</ref> Kirkesanger Anders Pedersen Trenholt og Anne Kirstine Andersdatter ble separert ved Kgl. Resolution av 12. september 1863.<ref>[Arkivet etter Statsrådssekretariatet, resolusjonsprotokoll
Det oppsto etterhvert problemer i ekteskapet. Anne Kirstine fikk 1859 en sønn som ble døpt Gustav Fredrik, barnefaren var en ugift matros.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=538&idx_id=538&uid=ny&idx_side=-71 Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 7 (1848-1868), Fødte og døpte 1860, side 65, nr. 11].</ref> Det samme gjentok seg i 1861 da hun fikk enda en sønn, som ble døpt Rudolf Ferdinand, barnefar var også denne gang en ugift matros. Ved denne siste dåpsinnførselen blir det opplyst at Anne Kirstine er midlertidig fraskilt og at hun var bosatt på en annen kant av bygda (Langfjeld).<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=538&idx_id=538&uid=ny&idx_side=-76 Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 7 (1848-1868), Fødte og døpte 1862, side 70, nr. 32].</ref> Da dette siste barnet ble begravet året etter hadde Anne Kirstine tilhold på gården Sørby.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=538&idx_id=538&uid=ny&idx_side=-185 Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 7 (1848-1868), Døde og begravede 1862, side 189, nr. 2].</ref> Kirkesanger Anders Pedersen Trenholt og Anne Kirstine Andersdatter ble separert ved Kgl. Resolution av 12. september 1863.<ref>[Arkivet etter Statsrådssekretariatet, resolusjonsprotokoll
Ab-0100. Kongelig resolusjon av 12.09.1863, No. 1318. Den Kongelige Norske Regjering indstiller under 2den d. M: At Ægteskabet mellem de fra Bord og Seng separerede Ægtefolk Kirkesanger Anders Pedersen af Næsoddens Præstegjeld, Agershuus Amt, og Anne Kirstine Andersdatter naadigst bevilges aldeles ophævet, samt at der lige naadigst gratis forundes Førstnævnte, Kirkesanger Anders Pedersen, Bevilling til at indtræde i nyt og andet Ægteskab, uden at dog derved lignende Tilladelse til at indlade sig i ny og anden ægteskabelig Forbindelse er Sidstnævnte, Anne Kirstine Andersdatter, naadigst forundt. Herpaa behagede Hans Majestæt naadigst at resolvere: Den Norske Regjerings Indstilling bifaldes].</ref>
Ab-0100. Kongelig resolusjon av 12.09.1863, No. 1318. Den Kongelige Norske Regjering indstiller under 2den d. M: At Ægteskabet mellem de fra Bord og Seng separerede Ægtefolk Kirkesanger Anders Pedersen af Næsoddens Præstegjeld, Agershuus Amt, og Anne Kirstine Andersdatter naadigst bevilges aldeles ophævet, samt at der lige naadigst gratis forundes Førstnævnte, Kirkesanger Anders Pedersen, Bevilling til at indtræde i nyt og andet Ægteskab, uden at dog derved lignende Tilladelse til at indlade sig i ny og anden ægteskabelig Forbindelse er Sidstnævnte, Anne Kirstine Andersdatter, naadigst forundt. Herpaa behagede Hans Majestæt naadigst at resolvere: Den Norske Regjerings Indstilling bifaldes].</ref>

Sideversjonen fra 28. sep. 2015 kl. 04:55

Slekten Trenholt har sin opprinnelse i gårdparten Treholt av Stubberud i Skoger. Noen skrivevarianter av navnet er Trænholt, Treenholt og Trenholdt. Det kjennes ikke til nordmenn som benytter navnet i dag, og den siste kjente norske navnebærer døde 1940 i Oslo. Slekten Trenholt kan således regnes som utdødd i Norge.

Den første Trenholt

Kirkesanger og skolelærer i Røyken og Nesodden, Anders Pedersen Trenholt ble født i 1815 på gårdparten Treholt av Stubberud i Skoger og konfirmert samme sted i 1830[1][2] og ser ut til å være den personen som først tok i bruk Trenholt som slektsnavn i Norge. Trenholt virket som omgangsskolelærer i Røyken 1838–1846, og ble uteksaminert som elev fra Asker Seminarium i desember 1844.[3][4] Tiltrådte 1846 stilling som lærer og kirkesanger ved den faste skolen i Nesodden og tilflyttet et nybygd skolehus på Jaer i Nesoddens østre skolekrets.[5][6]

Ekteskapet

I 1846, det samme året som Trenholt flyttet til Nesodden ble han gift i Asker kirke med Anne Kirstine Andersdatter f. 1828 Åbye-eie og konfirmert fra Gudim-eie i Asker[7][8][9] 4 sønner og 1 datter fra 1847 til 1855, datteren død før kirkedåp. Sønnene benyttet Pedersen i stedet for patronymet Andersen.

Skilsmissen

Det oppsto etterhvert problemer i ekteskapet. Anne Kirstine fikk 1859 en sønn som ble døpt Gustav Fredrik, barnefaren var en ugift matros.[10] Det samme gjentok seg i 1861 da hun fikk enda en sønn, som ble døpt Rudolf Ferdinand, barnefar var også denne gang en ugift matros. Ved denne siste dåpsinnførselen blir det opplyst at Anne Kirstine er midlertidig fraskilt og at hun var bosatt på en annen kant av bygda (Langfjeld).[11] Da dette siste barnet ble begravet året etter hadde Anne Kirstine tilhold på gården Sørby.[12] Kirkesanger Anders Pedersen Trenholt og Anne Kirstine Andersdatter ble separert ved Kgl. Resolution av 12. september 1863.[13]

Anne Kirstine Andersdatter etter skilsmissen

Ikke lenge etter eller samtidig med skilsmissen flyttet Anne Kirstine fra Nesodden ettersom hun i februar fødte en sønn Bernhard Julius avlet med en bryggeriarbeider Karl Jansen i Egebergveien 14 i Østre Aker.[14] Hun kalles hans husholderske når de fortsatt er samboere i Svingen ved folketellingen i 1865.[15] Hun dukker opp igjen som Anne Kirstine Pedersen i folketellingen 1885 for Kristiania, og er da bosatt i Wergelandsveien 13.[16] Anne Kirstine Andersdatter døde 30. januar 1899 på Ringstads pleiestue i Niels Huus gd. 19. Hun omtales da som enke og fattiglem Anne Pedersen. Begravelsen ble bekostet av sønnen Karl Trenholt, som også rykket inn en dødsannonse i Aftenposten.[17][18][19]

Anders Pedersen Trenholt etter skilsmissen

Skilsmissebevillingen ga Trenholt tillatelse til å inngå et nytt ekteskap uten at han innlot seg på det. Han ble boende i skolestua på Jaer med sine 4 sønner og ei 50 år gml. enke som tjenestepike slik det går frem av folketellingen 1865.[20] Ved folketellingen 1875[21] var to av sønnene flyttet hjemmefra mens de to gjenværende var sjømenn og trolig for det meste fraværende. Trenholt hadde ikke lenger noen tjenestepike i 1875, men tidligere dette året lot han en en annen familie flytte inn i skolestua etter inngåelse av en detaljert brukskontrakt på 5 årsom sørget for at han fikk sine behov dekket.[22] Et par punkter i kontrakten lyder som følger:

«Han skal forette alt arbeide, som hører til brugen og benyttelsen af denne ejendom, desuden skal han holde grind og gjærder her paa Jar i forsvarlig god stand, indtil han er fraflyttet. 3, Hans kone forbinder sig til at tillave min mad og have den ferdig til den tid jeg forlanger det, holde værelsene, nemlig min dagligstue og skolestuen rene og varme naar det tiltrænges, idet jeg skaffer veden til disse værelser, hvilken ved brugeren maa sønderhugge for mig og indbære den naar jeg forlanger det, men den ved som brugeren behøver til sit behov, har han ikke ret til her paa Jar. Brugerens kone skal rede op min seng, vaske for mig naar det behøves, udrette ærinder for mig og hvis nogle er hos mig, maa hun ogsaa stelle for disse».

Anders Pedersen Trenholt avtrådte som skolelærer på Nesodden i 1879[23] og ble innvilget kr. 300,- årlig i pensjon.[24][25] hans etterfølger lærer og kirkesanger Harald Sørflaten tiltrådte stillingen den 25. mai samme år.[26]


Anders Pedersen Trenholt flyttet fra Nesodden til Kristiania hvor han i 1885 finnes bosatt for seg selv i Rødfyldgaden 20.[27] Han var da angitt å være handelslærer av yrke. Han døde to år senere på samme adresse den 21. januar 1887, og innført som begravet den 27. januar i kirkeboken for Jacob menighet.[28][29] Det ble holdt skifte[30] den påfølgende 9. februar hvor han etterlot seg noen få møbler, endel gamle klær og 2 bankbøker pålydende tilsammen kr. 1384,-. Kun to sønner var i live ved skiftebehandlingen: Albert Konrad Pedersen Trenholt, restauratør og bosatt i New York - og sersjant Karl Antonius Pedersen Trenholt i Kristiania. Av andre arvinger var kun barna til den avdøde sønnen Martin Julius Pedersen som bodde hos sin mor i Vestfossen.

Anders Pedersen Trenholt og Anne Kirstine Andersdatters felles barn:

  • 1. Peter Martin Julius f. 1847.[31] Konfirmert 1863, da trolig i tjeneste på Nesodden prestegård,[32] hjemme hos sin far og brødre på Jaer 1865.[33] Flyttet til Kristiania, i 1875 ugift konstabel med losji i Deichmannsgade 21,[34] ble samme år og med samme adresse viet i Haug kirke i Eiker med Nicoline Simonsen fra Vestfossen.[35] 4 barn:
    Albert Sinius f. 1876.[36]
    Magda Nicoline f. 1878.[37]
    Hans f. 1880.[38]
    Carl Martinius f. 1881.[39]

Ved dåpsinnførselen til den yngste sønnen står det at faren, Peter Martin Julius, var reist til Amerika. Da hans svigerfar Simen Nilsen Røkeberg døde i 1887 var hans datter Nicoline nevnt som enke,[40] og at Peter Martin Julius da var død fremgår også av skiftet etter hans egen far samme år.[41] Enken og barna ble boende på gårdparten Røkeberg store gnr. 29 bnr. 3 i Vestfossen hvor de er å finne i folketellingene for 1900[42] og 1910.[43] Sønnen Karl Martinius Pedersen overtok gården Røkeberg.[44] Eventuelle etterkommere i Norge etter skolelærer og kirkesanger Anders Pedersen Trenholt stammer fra denne familien.


  • 2. Caroline Amalie Nicoline f. 1849. Død før kirkedåp.[45]


  • 3. Albert Conrad f. 1850.[46] Konfirmert 1865,[47] hjemme hos sin far og brødre på Jaer 1865.[48] Hjemme hos sin far ved folketellingen 1875.[49] Sjømannspatent 1869, avanserte til styrmann 1872. Han var ute på en rekke seilaser før han ble innført som «rømt» ved ankomst til Nova Scotia i 1881.[50] Ved skiftet etter faren 1887 blir det opplyst at han er restauratør i New York.[51]


  • 4. Carl Antonius f. 1852.[52] Hjemme hos sin far og brødre på Jaer 1865.[53] Konfirmert 1868[54]. Opptatt 1870 ved det Norske Jæger Corps.[55] Ved folketellingen 1875 innkvartert i Ruseløkveien 36 i Kristiania som korporal ved nevnte korps (merk at etternavnet i folketellingen feilaktig er transkribert til Arenholdt i stedet for det korrekte Trænholdt).[56] Avanserte til sersjant 1883 og viet samme år[57] med Agnes Caroline Enersen f. 1863 Sundbystøen i Hurum. [58] Ved vielsen var han bosatt i Eugens gade 7, var flyttet til nr. 14 i samme gate 1885.[59] Bopel 1899 til 1904 Observatorie Gade 21, han hadde før dette avansert til furer.[60][61][62] Bopel 1905 og1906 Herm. Foss Gd 1.[63][64] Bopel 1910 Ullevoldsveien 65,[65] som ble deres endelige adresse.


I januar 1901 ble det innrykket notiser i avisene Aftenposten[66] og Fredrikstad Tilskuer[67] om at Furer ved H. M. Kongens Garde Carl Antonius Pedersen Trenholt var tildelt H. M. Kongens fortjenestemedalje i sølv. I avisa Asker og Bærums Budstikke finnes i 1902 følgende notis:[68]

«Furer Trenholt ved Garden feirede Søndag 25 Aars Jubilæum som Underofficer ved Garden. Trenholt har Kongens Fortjenstmedalje, den tyske Keisers Krigsfortjenstemedalje og Skyttermedaljen. Han er Gardens Økonom, og han ansees af alle for at være en dygtig og pligtopfyldende Mand».

I forbindelse med Trenholts overgang til pensjonistlivet ble i 1912 etterfølgende notis trykket i Aftenposten:[69]

«En veltjent underofficer, furer ved Norske Jægerkorps Karl Trenholt fratræder idag i henhold til lov om aldersgrænsen efter 35 ½ aars tjeneste som befalingsmand. Trenholt, som er født paa Nesodden 3die august 1852, optoges ved ved Norske jægerkorps 31te mai 1870 og kan saaledes se tilbage paa 42 aars tjenestetid som militær. I sin lange tjenestetid som underofficer har han været indbeordret til flere skydeskoler og skydekommissioner. Ved instruktionskursus til uddannelse af reserveofficerer har han fungeret 2 aar. Foruden skydemadalje fra 1881, har han den tyske keisers militærmedalje fra 1890 og tildeltes 21de januar 1901 kong Oskars fortjenstmedalje. I skytterlaget «Skarpskytten» har han været sekretær i 14 aar».

Agnes Caroline Trenholt døde den 7. oktober 1936[70] og Karl Antonius Trenholt den 9. august 1940.[71][72] Ekteparet hadde ingen barn. Disse to var antagelig de siste bærerne av slektsnavnet Trenholt i Norge.


  • 5. Thorvald Christinus f. 1855.[73] Hjemme hos sin far og brødre på Jaer 1865. Konfirmert 1870.[74] Matros hjemme hos sin far 1875.[75] Sjømannspatent utstedt mars 1871, innført med flere seilaser i sjørullen. Den siste innførselen i rullen angir ham som «rømt» 1. november 1876 i Philadelphia.[76] Dette er den siste opplysningen om ham før det ved skiftet etter hans far i 1887 forståes at han er død.[77]


Sannsynlige feil i bygdebøkene

  • Berner, Hj. Nesodden herred : bidrag til bygdens historie, Kristiania : Grøndahl & Søn, 1924, s. 89. Forfatteren Hj. Berner påstår at Anders Pedersen Trenholt ble kommunekasserer i Oppegård da han avtrådte som lærer i 1879. Påstanden fremstår som tvilsom fordi Trenholt ikke er nevnt i boka «Oppegård kommunes historie»,[78] hvor forfatteren av sistnevnte bok har gjennomgått alt relevant kildemateriale i forhold til dette. I samme bok finnes imidlertid en interessant opplysning, sitat:

    «I 1880 kom lærer og kirkesanger O. H. Jørgensborg til Bålerud, og i mer enn 30 år fremover er det han som setter opp fattigbudsjettene».

    Det er sannsynlig at Berner har forvekslet personene Trenholt og Jørgensborg. Det kan legges til at Oppegård var eget fattigdistrikt i 1879, men ble ikke skilt fra Nesodden som en egen kommune før i 1915.



  • Killingstad, A. Røyken bygd før og nu, Halden : Røyken, 1928, s. 338. Forfatteren påstår at Trenholt var født i Fåberg, dette er feil. Feilen kan skyldes at Killingstad har lånt opplysningen fra Berners bok som ble utgitt noen år tidligere.


Referanser

  1. ↑ Buskerud fylke, Skoger i Skoger, Ministerialbok nr. 2 /1 (1814-1842), Fødte og døpte 1816, side 12-13, nr. 45.
  2. ↑ Buskerud fylke, Skoger i Skoger, Ministerialbok nr. 2 /1 (1814-1842), Konfirmerte 1830, side 510-511, nr. 4.
  3. ↑ [ Killingstad, A. Røyken bygd før og nu, Halden : Røyken, 1928, s. 338–343].
  4. ↑ [ Evensen, O. Fortegnelse over de Seminarister, der ere demiterede fra Askers, Holts, Storøens og Klæbos Seminarier, Arendal : Smith, 1858, s. 14].
  5. ↑ [Holm, Christian Hintze Nesoddens historie. B. 2 : Fra 1800 til 1930, [Fjellstrand] : Nesodden historielag, 1995, s. 170].
  6. ↑ [Berner, Hj. Nesodden herred : bidrag til bygdens historie, Kristiania : Grøndahl & Søn, 1924, s. 78–84].
  7. ↑ Akershus fylke, Asker, Ministerialbok nr. I 10 (1825-1878), Ekteviede 1846, side 63, nr. 18.
  8. ↑ Akershus fylke, Asker, Ministerialbok nr. I 7 (1825-1864), Fødte og døpte 1828, side 49, nr. 100.
  9. ↑ Akershus fylke, Asker, Ministerialbok nr. I 9 (1825-1878), Konfirmerte 1843, side 131, nr. 53.
  10. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 7 (1848-1868), Fødte og døpte 1860, side 65, nr. 11.
  11. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 7 (1848-1868), Fødte og døpte 1862, side 70, nr. 32.
  12. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 7 (1848-1868), Døde og begravede 1862, side 189, nr. 2.
  13. ↑ [Arkivet etter Statsrådssekretariatet, resolusjonsprotokoll Ab-0100. Kongelig resolusjon av 12.09.1863, No. 1318. Den Kongelige Norske Regjering indstiller under 2den d. M: At Ægteskabet mellem de fra Bord og Seng separerede Ægtefolk Kirkesanger Anders Pedersen af Næsoddens Præstegjeld, Agershuus Amt, og Anne Kirstine Andersdatter naadigst bevilges aldeles ophævet, samt at der lige naadigst gratis forundes Førstnævnte, Kirkesanger Anders Pedersen, Bevilling til at indtræde i nyt og andet Ægteskab, uden at dog derved lignende Tilladelse til at indlade sig i ny og anden ægteskabelig Forbindelse er Sidstnævnte, Anne Kirstine Andersdatter, naadigst forundt. Herpaa behagede Hans Majestæt naadigst at resolvere: Den Norske Regjerings Indstilling bifaldes].
  14. ↑ Oslo fylke, Grønland, Ministerialbok nr. 2 (1862-1868), Fødte og døpte 1864, side 111, nr. 317.
  15. ↑ Folketelling 1865 Østre Aker, Svingen.
  16. ↑ Folketelling 1885 Kristiania, Wergelandsveien 13.
  17. ↑ Oslo fylke, Sagene, Ministerialbok nr. Fa 0009 (1898-1923), Døde og begravede 1899, side 8, nr. 11.
  18. ↑ Oslo fylke, Oslo skifterett, Dødsfallsprotokoll A 18 , 1897-1899, nr. 384.
  19. ↑ Aftenposten 1899.02.02.
  20. ↑ Folketelling 1865 Nesodden, Jar søndre.
  21. ↑ Folketelling 1875 Nesodden, Jar søndre.
  22. ↑ Pantebok Protokollnummer: I 18, Sted: Follo sorenskriveri (1879), f. 100b, nr. 2.
  23. ↑ [ Berner, Hj. Nesodden herred : bidrag til bygdens historie, Kristiania : Grøndahl & Søn, 1924, s. 89].
  24. ↑ [ Stortingsforhandlinger 1879 del 6 Kongeriget Norges otte og tyvende ordentlige Storthings Forhandlinger i Aaret 1879. Sjette Del s. 170].
  25. ↑ [Bergens Adressecontoirs Efterretninger Bergens Adressecontoirs Efterretninger 1879.04.22, s. 4].
  26. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 8 (1869-1879), Dagregister 1879, side 296, 25. mai.
  27. ↑ Folketelling 1885 Kristiania, Rødfyldgade 20.
  28. ↑ Oslo fylke, Oslo skifterett, Dødsfallsprotokoll A 13 , (1887), oppslag 205, nr. 189.
  29. ↑ Oslo fylke, Jacob, Ministerialbok nr. 7 (1880-1905), Døde og begravede 1887, side 82, nr. 7.
  30. ↑ Oslo fylke, Oslo skifterett, Skifteregistreringsprotokoll B 12 (SAO/A-10383/H/Hb/Hbb/L0012), 1887, f. 13b.
  31. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 6 (1814-1847), Fødte og døpte 1847, side 369-370, nr. 15.
  32. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 7 (1848-1868), Konfirmerte 1863, side 119, nr. 1.
  33. ↑ Folketelling 1865 Nesodden, Jar søndre.
  34. ↑ Folketelling 1875 Kristiania, Deichmannsgade 21.
  35. ↑ Buskerud fylke, Eiker, Ministerialbok nr. 17 (1869-1877), Ekteviede 1875, side 484, nr. 80.
  36. ↑ Buskerud fylke, Eiker, Ministerialbok nr. 17 (1869-1877), Fødte og døpte menn 1876, side 164, nr. 4.
  37. ↑ Buskerud fylke, Haug i Eiker, Ministerialbok nr. II 1 (1878-1888), Fødte og døpte 1878, side 11, nr. 63.
  38. ↑ Vestfold fylke, Svelvik i Strømm, Ministerialbok nr. II 1 (1878-1899), Fødte og døpte 1880, side 11, nr. 6.
  39. ↑ Buskerud fylke, Haug i Eiker, Ministerialbok nr. II 1 (1878-1888), Fødte og døpte 1881, side 50, nr. 65.
  40. ↑ Buskerud fylke, Eiker lensmann, Dødsfallsprotokoll (SAKO/A-529/H/Ha/L0003), 1879-1894.
  41. ↑ Oslo fylke, Oslo skifterett, Skifteregistreringsprotokoll B 12 (SAO/A-10383/H/Hb/Hbb/L0012), 1887, f. 13b.
  42. ↑ Folketelling 1900 Øvre Eiker, Røkeberg.
  43. ↑ Folketelling 1910 Øvre Eiker, Røkeberg gnr. 29 bnr. 3.
  44. ↑ Norske gardsbruk Norske gardsbruk : Buskerud fylke. 2 : Drammen, Hurum, Lier, Nedre Eiker, Røyken, Øvre Eiker, Krøderen : Forl. S. K. Granum, 1991, s. 524].
  45. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 7 (1848-1868), Døde og begravede 1849, side 168, nr. 28.
  46. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 7 (1848-1868), Fødte og døpte 1850, side 15, nr. 22.
  47. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 7 (1848-1868), Konfirmerte 1865, side 123, nr. 3.
  48. ↑ Folketelling 1865 Nesodden, Jar søndre.
  49. ↑ Folketelling 1875 Nesodden, Jar søndre.
  50. ↑ Oslo fylke, Oslo mønstringskontor, Yngre ruller, Hovedruller, Hovedrulle 3 (SAO/A-10569g/F/Fc/Fcb/L0003), 1868-1885, oppb: Statsarkivet i Oslo.
  51. ↑ Oslo fylke, Oslo skifterett, Skifteregistreringsprotokoll B 12 (SAO/A-10383/H/Hb/Hbb/L0012), 1887, f. 13b.
  52. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 7 (1848-1868), Fødte og døpte 1852, side 29, nr. 53 .
  53. ↑ Folketelling 1865 Nesodden, Jar søndre.
  54. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 7 (1848-1868), Konfirmerte 1868, side 126, nr. 3.
  55. ↑ Aftenposten Aftenposten 1912.08.03, s. 3.
  56. ↑ Folketelling 1875 Kristiania, Ruseløkveien 36.
  57. ↑ Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 21 (1865-1884), Ekteviede 1883, side 376, nr. 46.
  58. ↑ Buskerud fylke, Hurum, Ministerialbok nr. 12 (1861-1875), Fødte og døpte 1863, side 21, nr. 63.
  59. ↑ Folketelling 1885 Kristiania, Eugens Gade 14.
  60. ↑ Oslo fylke, Folkeregisteret (Oslo), Folketelling 31.12.1899, stykke 1-12 (OBA/A-20057/Gba), 1899-1899, oppb: Oslo Byarkiv, Bilde 9682.
  61. ↑ Folketelling Kristiania 1900, Observatorie Gade 21.
  62. ↑ Adressebøkene for Kristiania/Oslo og Aker.
  63. ↑ Oslo fylke, Folkeregisteret (Oslo), Folketelling 31.12.1905, stykke 1-65 (OBA/A-20057/Gbf), 1905-1905, oppb: Oslo Byarkiv, Bilde 20058.
  64. ↑ Adressebøkene for Kristiania/Oslo og Aker.
  65. ↑ Folketelling 1910 Kristiania, Ullevoldsveien 65.
  66. ↑ Aftenposten Aftenposten 1901.01.21, s. 1
  67. ↑ Fredriksstad Tilskuer Fredriksstad Tilskuer 1901.01.22, s. 2
  68. ↑ [Asker og Bærums Budstikke Asker og Bærums Budstikke 1902.01.22, s. 3].
  69. ↑ [Aftenposten Aftenposten 1912.08.03, s. 3
  70. ↑ Oslo fylke, Oslo skifterett, Dødsfallsprotokollregister 36 , 1936-1936, oppb: Statsarkivet i Oslo, nr. 1179.
  71. ↑ Oslo fylke, Oslo skifterett, Dødsfallsprotokollregister 40 (Hbe 0040), 1940-1940, oppb: Statsarkivet i Oslo.
  72. ↑ [Oslo skifteretts dødsfallsprotokoll for avdeling I, dødsfallsnummer 1099/1940-I : 1099 | 10 | Skifte 119/1940 | Fhv. furer Karl Trenholt, f. 3/8- 1852. død 9/8 Ullevålsveien 65 bor s. sted. | Etterl. ingen livsarvinger. Ingen søskende men barn etter avdøde søskende. Eier midler. Testamente av 16/4 1900 innf. i protokol I.8. pag 523].
  73. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 7 (1848-1868), Fødte og døpte 1856, side 46, nr. 1.
  74. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 8 (1869-1879), Konfirmerte 1870, side 109, nr. 1.
  75. ↑ Folketelling 1875 Nesodden, Jar søndre.
  76. ↑ Oslo fylke, Oslo mønstringskontor, Yngre ruller, Annotasjonsruller, Annotasjonsrulle 1 (SAO/A-10569g/F/Fc/Fca/L0001), 1866-1881, oppb: Statsarkivet i Oslo, f. 161.
  77. ↑ Oslo fylke, Oslo skifterett, Skifteregistreringsprotokoll B 12 (SAO/A-10383/H/Hb/Hbb/L0012), 1887, f. 13b.
  78. ↑ Barca, Eivind Oppegård kommunes historie, [Oppegård] : Kommunen, 1965, s. 52].

Litteratur

Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Bruker:Espen_Tjernshaugen/sandkasse&oldid=19361»