Benkestokk-seminaret (rapport): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Innholdsfortegnelse m.m. tilføyd.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 19: | Linje 19: | ||
| digitalt tilgjengelig = [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009032500033 Bokhylla] | | digitalt tilgjengelig = [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009032500033 Bokhylla] | ||
}} | }} | ||
'''Benkestokk-rapporten''' er en publikasjon gitt ut | '''Benkestokk-rapporten''' (''Benkestokk-seminaret. Meløy 14–15 august 1999'') er en publikasjon gitt ut i forkant av et seminar om [[Benkestokk (slekt)|Benkestokk]]-slekten som ble avholdt på Meløy i Nordland som et samarbeidsprosjekt mellom [[Adelsprosjektet]] og kulturetaten i Meløy kommune. Rapporten, som oppsummerer seminaret, ble redigert av [[Tore Hermundsson Vigerust]] og utgitt i serien «Adelsprosjektets skrifter». | ||
==Innholdsfortegnelse== | ==Innholdsfortegnelse== |
Sideversjonen fra 8. okt. 2015 kl. 21:24
Tittel | Benkestokk-seminaret. Meløy 14–15 august 1999 Adelsprosjektets skrifter 3 | ||
Redaktør(er) | Tore H. Vigerust | ||
Utgiver | Kane.benkestokk.teiste forlag | ||
Utgivelsessted | Oslo | ||
Årstall | 1999 | ||
Sideantall | 111 | ||
Språk | Norsk (bokmål). | ||
Noter | Ill. | ||
Digitalt tilgjengelig | Bokhylla | ||
Benkestokk-rapporten (Benkestokk-seminaret. Meløy 14–15 august 1999) er en publikasjon gitt ut i forkant av et seminar om Benkestokk-slekten som ble avholdt på Meløy i Nordland som et samarbeidsprosjekt mellom Adelsprosjektet og kulturetaten i Meløy kommune. Rapporten, som oppsummerer seminaret, ble redigert av Tore Hermundsson Vigerust og utgitt i serien «Adelsprosjektets skrifter».
Innholdsfortegnelse
Kapittelnavn | Sidetall | Wikiartikkel |
---|---|---|
Forord | 3 | |
Tore H. Vigerust: De Benkestokkers historie ca 1350–1550 | 6 | |
Likpreknene forteller | 6 | |
Fra herremannssveiner til lensmenn i Båhuslen fra ca 1350 til ca 1456 | 9 | |
Legenden om slektsnavnet | 14 | |
Etableringen i Bergen ca 1430 | 15 | |
Flyttingen til Sogn ca 1500 | 18 | |
Inngifte i slekten Kruckow | 19 | |
Avstamningen fra slekten Smør | 22 | |
Fru Kirsten Benkestokks våpenanetavle 1572 | 24 | |
Slekten Oksehode (Oxe) | 28 | |
Etableringen på Meløy 1537 | 33 | |
De inngiftede slektene Hård og Skjolderband (Bru-ætten) | 35 | |
Slektstavler | 36 | |
Oppsummering | 39 | |
Kilder | 40 | |
Litteratur (spesielt for Benkestokk) | 43 | |
Anders Bjønnes: Våpenskjold og annen heraldikk tilknyttet Benkestokk-slekten | 44 | |
Hva er heraldikk? | 44 | Heraldikk |
Hva så med det norske materialet som kan belyse eldre tiders heraldikk? | 46 | |
Hva vet vi om Benkestokk-våpnet som del av en våpengruppe? – en fremtidig utfordring for den heraldiske forskningen | 60 | |
Tor Weidling: Perspektiver på adelen i Norge ved utgangen av middelalderen og på 1500-tallet | 61 | |
Hva er adel? | 61 | Adel |
En åpen adel | 62 | |
Adelens antall | 63 | |
Sosial plassering | 68 | |
Det sammensatte samfunnet | 69 | |
Den første tiden etter reformasjonen – adelen lukkes | 70 | |
Geografisk mobilitet | 72 | |
Adelsgodsets struktur | 72 | |
Tor Weidling: Adelens historie og adelsøkonomi 1537–1700 | 74 | |
En fattig adel i Norge? | 74 | |
Adelen i Norge 1537–1660 | 78 | |
Adelen i Norge 1660–1700 | 84 | |
Lars Løberg: Benkestokkenes tap av adelskapet | 89 | |
Sosiopolitisk innplassering | 89 | |
Lensherre i en brytningstid | 89 | |
Godsrikdom og godssplittelse | 91 | |
Skjolderband eller Tjøtta | 92 | |
Meløygrenen | 94 | |
Tap av adelskap | 95 | |
Konklusjon | 97 | |
Innberetning fra amtene/stiftene til København om adelige i Danmark og Norge 1747–49 | 99 | |
Alan Hutchinson: Benkestok-slektens rolle i den regionale økonomien | 101 | |
Handel og handelsmenn | 101 | |
Adel: godseiere og skippere | 103 | |
Bonde-adel: bygdeskippere | 105 | |
Konkurrenter, bondeadelen på sidelinjene | 106 | |
Benkestokkene i trengseltidene | 107 | |
En ny handelsstand: gjestgivere og væreiere | 108 | |
Slekt og giftermål | 110 | |
Litteratur | 110 | [1] |
Per Swensen: Stiftelsen Vern av Meløygården | 111 |
Referanser
- ↑ Rettet fra originalen, der det stod s. 100.