Bruker:Espen Tjernshaugen/sandkasse: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
Slekten '''Bonde''' er en militærslekt med ukjent opprinnelse, hvis [[stamfar]] kapteinløytnant Lorentz Bonde (ca. 1626&ndash;1715) slo seg ned i Ås på Follo i Akershus i siste halvdel av 1600-tallet. I en artikkel om Cassandra Bonde ga C. Klitgaard uttrykk for at det kan dreie seg om en dansk selveier bondeætt. <ref>Klitgaard, C. : «Cassandra Bonde» i ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 9, 1943&ndash;1944, s. 25.</ref>
Slekten '''Bexrud''' har navnet sitt fra ''Beksrud'' gnr. 29 bnr. 35, en tidligere husmannsplass og senere småbruk, nå en privat
==Slektsoversikt==
*1. '''Lorentz Bonde''' (ca. 1626&ndash;1715). Dragonrytter i tjeneste fra ca. 1647, deltok i Krabbekrigen og Gyldenløvefeiden. Mistet et øye på Fyn i 1659. Kpt. des armes 1675, kornett 1676, kapteinløytnant 1678, premierløytnant 1685, kapteinløytnant 1688. Han søkte om avskjed i 1708 og var da 82 år gammel og hadde tjent som soldat i 61 år. Fikk avskjed i 1710 med 5 riksdaler i pensjon, det sies da at han er 90 år og hadde tjent i 70.  Lorentz Bonde var bosatt på Syverud i Ås fra ca. 1671 til 1684 da han ble bruker av Horgen som han selv drev til ut på 1690&ndash;tallet. Han var den siste buker av hele gården før den ble delt. Da Lorentz satt med Syverud brukte han også Kinn øvre, og


==Referanser==
==Referanser==
{{Referanser|3|refs=}}
{{Referanser|2|refs=}}


==Litteratur==
==Litteratur==
* Hirsch, J. C. W. og K. ''[http://genealogi.no/node/737 Danske og Norske Officerer 1648&ndash;1814]''.
* Berner, Hj. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110300033 Nesodden herred : bidrag til bygdens historie]'', Kristiania : Grøndahl & Søn, 1924, s. 304.
* Johnsen, Thordis. Orholt, E. W. Unneberg, Sigurd H. ''[http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/gaardshistorie1/index.html Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1 .]'', Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2001-2004 - i samarbeid med Tønsberg Kommune.
* Holm, Christian Hintze ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062108011 Nesoddens historie. B. 2 : Fra 1800 til 1930]'', [Fjellstrand] : Nesodden historielag, 1995, s. 57&ndash;58.
* Klitgaard, C. : «Cassandra Bonde» i ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 9, 1943&ndash;1944, s. 21&ndash;39.
* Martinsen, Osvald. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062606073 Vestby bygdebok : gård og grend gjennom tidene. 1 : Vestby sokn]'', Vestby : Vestby kommune, 1974.
* Martinsen, Osvald. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080624009 Vestby bygdebok : gård og grend gjennom tidene. 2 : Garder og Såner sokn]'', Vestby : Vestby kommune, 1976.
* Myckland, Haakon Falck. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070124003 Bygdebok for Frogn : Gårdshistorien]'', Frogn : Bygdehistoriekomitéen, 1967.
* Ovenstad, Olai. ''[http://www.genealogi.no/node/34 Militærbiografier: den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814]'', (Norsk Slektshistorisk Forening 1948).
* Vik, Trygve. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062608050 Ås bygdebok. 1 : Gårdshistorie]'', Ås : Ås Kommune, 1971.
* Vik, Trygve. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022308159 Ås bygdebok. 2 : Gårdshistorie]'', Ås : Ås Kommune, 1972.
* Østlid, Martin. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014010838011 Kråkstad : en bygdebok. Bind II]'', [Kråkstad] : Komitéen, 1934.

Sideversjonen fra 14. okt. 2015 kl. 18:20

Slekten Bexrud har navnet sitt fra Beksrud gnr. 29 bnr. 35, en tidligere husmannsplass og senere småbruk, nå en privat boligeiendom i Nesodden kommune. Bærere av slektsnavnet er enten etterkommere av eller inngiftet med etterkommere av husmann Ole Alexandersen (1797–1869) og Anne Hansdatter (1803–1885). En annen slekt med opprinnelse fra samme sted bruker skriveformen Beksrud.

Husmannsplassen Beksrud

Gårdbruker Iver Christiansen på gården Granerud (gnr. 28) kjøpte i 1815 en andel av gården Fjell (gnr. 29). Denne andelen ble senere kalt «Fjeld skov» og innbefattet strandsitterplassen Fjellstrand og en senere husmannsplass Nyborg, som ga navn til det tidligere «Fjeld skov». I den samme andelen ble så Beksrud ryddet som husmannsplass.[1][2] Dette er årsaken til at husmannsfolk fra Nyborg og Beksrud i kirkebøkene er benevnt med «Granerudpl.» og «Granerud eie» og ikke «Fjeldspl.» eller «Fjelds eie», noe som ville vært naturlig etter matrikkel/gårdsnummer.


Opprydding og beboelse av Beksrud kan tidfestes omtrentlig til 1827 da et ekteparet Niels Johnsen og Mari Olsdatter fikk kontrakt på livstid. Av kontraktens ordlyd angående oppføring av husbygninger m. v. forståes det at det dreier seg om oprettelse av en ny husmannsplass[3] (konrakten ble senere avlyst). [4]


Da Ole Alexandersen og Anne Hansdatter ble gift i 1824[5] flyttet de inn på Nyborg som husmannsfolk. Der ble de ble boende i mange år inntil eieren Christian Iversen (forrige eiers sønn) i 1851 inntrådte i ekteskap og selv ville bebo og bruke stedet. Denne utstedte så derfor dette året en kontrakt til Ole på plassen Beksrud og de flyttet dit.[6] Ole Alexandersen døde der i 1869,[7] og Anne Hansdatter i 1885.[8]

Ole Alexandersen

Ole ble født 1797 på plassen Kløfta under Munkerud i Nesodden av foreldre Alexander Hansen og Kirstine Olsdatter.[9] Hans far var av omstreiferslekt[10][11] og døde en gang i Oles barndom. Familien er ikke å finne i folktellingen 1801. Han ble konfirmert 1813 i Moss,[12] og var 1817 i tjeneste hos Hans Eliasen på plassen Bråten i Råde. Ole hadde da en kamerat ved navn Edvard Eriksen som tjente på nabogården Røstad. Denne sommeren bestjal de Edvards husbond Villads Hansen og to tjenestepiker for diverse gjenstander som senere ble takstert til over 63 riksdaler. Etter denne hendelsen stakk de av fra sine respektive tjenester og reiste over til vestsiden av fjorden og tok veien gjennom Lardal og videre mot Numedal. På denne reisen levde de av tyvegodset som de solgte underveis. Da de to var kommet til Flesberg støtte de på lensmannen Bay, og dette møtet endte med at Edvard fikk arbeid hos lensmann Bay og Ole fikk arbeid hos lensmannens nabo, klokker og skolelærer Borch. Deres nye arbeidsgivere angret nok raskt på dette, for Edvard benyttet anledningen til å frastjele lensmann Bay et bomullstørkle, og Ole tok et lommeur som hang like innefor vinduet i klokker Borchs stue. Begge to ble etter kort tid arrestert, og også koblet til tyveriene i Østfold hvor de var etterlyst. På Kongsberg ble kameraten Edvard Eriksen idømt en tukthusstraff på 3 måneder, og Ole Alexandersen til 6 måneder. Fremkommet av denne saken er også opplysningen om at Oles far Alexander Hansen døde da Ole var et barn.[13] Etter at straffen var sonet på Christiania tukthus har Ole reist tilbake til Råde, for i 1820 kom han flyttende derfra som tjenestekar til Nesodden hvor hans mor og søster da hadde tilhold.[14] I september samme år ble det i Nesodden holdt en såkalt «Løsgiænger jagning» hvor Ole var anholdte nr. 6.[15] Ole oppga ved denne anledningen at han hadde sonet 3 mnd. på tukthuset, mens dommen fra Kongsberg vitterlig lød på 6 mnd. Han fikk på vilkår lensmannens tillatelse til å bli værende på Nesodden, og da han i 1824 ble gift med Anne Hansdatter var han i tjeneste på gården Storerud. Ole og løsgjengerarrestasjonen er også beskrevet i bind 2 av Nesoddens historie.[16]

Anne Hansdatter

Anne ble født 1803 i Lunner på Hadeland av foreldre Hans Knudsen Høyby og Mari Andersdatter.[17][18] Familien flyttet omkring 1811 til plassen Berget under Røer på Nesodden, dette året er de i alle fall første gang registrert i kirkboken der når Annes foreldre døper hennes søster Inger Karine.[19] Anne Hansdatter Berget ble konfirmert i 1818,[20] og da hun 1824 ble gift med Ole Alexandersen var hun i tjeneste på Svestad gård.

Ole Alexandersen og Anne Hansdatters barn 1. generasjon

  1. Anne Helene Olsdatter, f. 1824.[21]
  2. Jens Olsen, f. 1827.[22]
  3. Karen Olsdatter, f. 1830.[23]
  4. Hans Olsen, f. 1833.[24]
  5. Maren Olsdatter, f. 1836.[25]
  6. Andreas Olsen, f. 1839.[26]
  7. Dødfødt guttebarn, 1842.[27]
  8. Dødfødt guttebarn, 1842.[28]
  9. Julia Olsdatter, f. 1845, d. 1845.[29][30]
  10. Magnus Olsen, f. 1847.[31]
  11. Ellevine Anne Olava Olsdatter, f. 1851.[32]

Antall

30 personer var registrert med etternavnet Bexrud per 1. januar 2015.[33]

Referanser

  1. ↑ Berner, Hj. Nesodden herred : bidrag til bygdens historie, Kristiania : Grøndahl & Søn, 1924, s. 304.
  2. ↑ Holm, Christian Hintze Nesoddens historie. B. 2 : Fra 1800 til 1930, [Fjellstrand] : Nesodden historielag, 1995, s. 57–58.
  3. ↑ Pantebok Protokollnummer: I 8, f. 456 nr. 21. Sted: Follo sorenskriveri.
  4. ↑ Pantebok Protokollnummer: I 14b, f. 624b nr. 4. Sted: Follo sorenskriveri.
  5. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 6 (1814-1847), Ekteviede 1824, side 395-396, nr. 9.
  6. ↑ Pantebok Protokollnummer: I 13, f. 190b Sted: Follo sorenskriveri.
  7. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 8 (1869-1879), Døde og begravede 1869, side 197, nr. 11.
  8. ↑ Akershus fylke, Nesodden i Nesodden, Ministerialbok nr. Fa 0009 (1880-1915), Døde og begravede 1884-1885, side 289, nr. 4.
  9. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 5 (1793-1814), Fødte og døpte 1797, side 11-12, nr. 17.
  10. ↑ Politiprotokoll nr.1 (1783-1799), fol. 23–24 og 26–27, Statsarkivet i Kristiansand. Politiforhør 02.09.1783 og politirettssak 09.-10.10.1783. Arkivreferanse: Arendal byfogdembede
  11. ↑ Oslo fylke, Kristiania tukthus, Ministerialbok nr. 1 (1758-1828), Konfirmerte 1783-1786, side 262-263, 1785 nr. 10.
  12. ↑ Østfold fylke, Moss, Ministerialbok nr. I 3 (1779-1814), Konfirmerte 1812-1814, side 490-491.
  13. ↑ Kristiania tukthus, Domsakter I, domsakt nr. 8247.
  14. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 6 (1814-1847), Innflyttede 1821-1822, side 627-628, innfl. 1820, nr. 48.
  15. ↑ Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Ekstrarettsprotokoll (SAO/A-10274/F/Fc/Fca/L0003), 1819-1823, f. 67b–69. oppb: Statsarkivet i Oslo.
  16. ↑ Holm, Christian Hintze Nesoddens historie. B. 2 : Fra 1800 til 1930, [Fjellstrand] : Nesodden historielag, 1995, s. 57–58.
  17. ↑ Oppland fylke, Jevnaker, Ministerialbok nr. 4 (1800-1861), Kronologisk liste 1803, side 48-49, 20. mars.
  18. ↑ Folketelling 1801 Jevnaker Lunner, Høyby.
  19. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 5 (1793-1814), Fødte og døpte 1812, side 45-46, nr. 12.
  20. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 6 (1814-1847), Konfirmerte 1816-1818, side 483-484, nr. 4.
  21. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 6 (1814-1847), Fødte og døpte 1825, side 64-65.
  22. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 6 (1814-1847), Fødte og døpte 1828, side 86-87.
  23. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 6 (1814-1847), Fødte og døpte 1831, side 100-101.
  24. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 6 (1814-1847), Fødte og døpte 1834, side 116-117.
  25. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 6 (1814-1847), Fødte og døpte 1837, side 140-141.
  26. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 6 (1814-1847), Fødte og døpte 1841, side 176-177.
  27. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 6 (1814-1847), Fødte og døpte 1842-1843, side 313-314.
  28. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 6 (1814-1847), Fødte og døpte 1842-1844, side 323-324.
  29. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 6 (1814-1847), Fødte og døpte 1843-1845, side 331-332.
  30. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 6 (1814-1847), Døde og begravede 1844-1846, side 253-254.
  31. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 6 (1814-1847), Fødte og døpte 1847, side 367-368.
  32. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 7 (1848-1868), Fødte og døpte 1851, side 18.
  33. ↑ Jf. SSB.no/navn.

Litteratur

Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Bruker:Espen_Tjernshaugen/sandkasse&oldid=19581»