Bruker:Espen Tjernshaugen/sandkasse

• 1. Brynild Jonsen (d. før 1695) dukker opp på Revieret i Christiania som borger og handelsmand i begynnelsen av 1670–årene. En artikkel i «St. Hallvard» forteller at Kongens gate nr. 22 med en tilhørende løkke nr. 112 ved Pilestredet nedenfor Bakkehuset tilhørte Brynild Jonsen i slutten av 1600–årene. Denne løkken ble fremdeles kalt «Brynild Joensens Løcke» i 1704 da Johan Orse ble krevet for resterende skatter på eiendommen. Brynild hadde forlengst flyttet fra Christiania da han 1686 pantsatte til Svend Vold i Bærum «hans eyende gaard udj Christiania, med hußer jord och grund, paa Ræffiæren beliggende». Hans virksomhet i Christiania ser ut til en viss grad å ha vært dreid i retning av kontakt med personer fra Follo, i 1675 stevner han for eksempel en del debitorer i Ås og Nesodden «for gield effter vdtag aff hanß regnschabßbog», og i 1678 stevnet han Niels Jansen Ascher i Christiania på egne og Oluf Fjeld på Nesoddens vegne. Oluf hadde blitt frastjålet 3 favner bjerkeved fra sin egen strand i tillegg til 4 favner som skulle erstattes til Brynild Jonsen. I 1677 stevnet Brynild Niels Koch for «V–louglig schielderie sampt offerlast paa hans Vogn som hand haffer houget i med en øx». I tidsrommet 1677–1679 opptrer han en rekke ganger som lagrettsmann,^,,, og ved manntallet for byskatten 1683 var Brynild fritatt fordi han var skyssholder. Han var også en av underskriverne ved dette manntallet. Ved Folkeskatten det samme året kommer det frem at Brynild da holdt seg med 2 tjenestefolk. Året etter, i 1784, forlot Brynild Jonsen Christiania og flyttet med sin familie til Grisebu under ødegården Lillerud på Nesodden hvor han slo seg ned som strandsitter og gjestgiver. Berner skriver i bygdeboka Nesodden herred : bidrag til bygdens historie:

  «Med hensyn til Grisebo oplyses, at i 1600–aarene kaldtes det i regnskapene tildels for et Ladested d. e. et sted, hvor der drives utskipning av trælast navnlig til Holland; her dreves ogsaa handel, bodde haandverkere, saa at stedet i økonomisk henseende var av større betydning end selve jordbruket paa Lillerud. Ifølge mandtallet 1665 bodde der paa Lillerud og Grisebo foruten bygselmanden 5 strandsiddere med familier, 2 husmænd, 1 snekker med lærling, en saa stor samling av voksne mænd, som ikke fandtes noget andet sted paa Nesodden. Navnet Grisebo brukes derfor næsten utelukkende, og ikke Lillerud, undtagen i skattemandtall. Et uttrykk for denne virksomhet paa stedet kan det ansees, at det er ilagt en særskilt landskyld av 3 lp. salt. Efterat salg av skaaren trælast til utlændinger var blitt forbeholdt byborgerne, tapte stedet litt efter litt sin betydning, men stedet vedblev dog fremdeles længe at være et hvilested med gjestgiveri for rorskarlene ut og ind Kristianiafjorden.»

  og videre:

  «1648 nævnes Lillerø paa Nesodden i et paatænkt makeskifte, idet kansleren søkte om at faa bytte denne og andre gaarder mot forskjellig kirkegods, men makeskiftet kom ikke istand. I beskrivelsen av gaarden da heter det: Skylder aarlig ½ Skp. Salt. Saaland 5 Kvarter. Avlingshø 5 Læs, god Skog, Fiskeri udi salt Vand. Indtægten av gaarden henlaa under Mariakirkens provsti eller kanslerembeder, som hadde bygselretten. Ved dette embedes ophævelse 1660 gik gaarden over til kronen, som 1668 solgte den sammen med det øvrige provstigods paa Nesodden til Niels Toller i Kristiania, som 1672 solgte til senere amtmand Mathias Tønsberg, som 1684 solgte til oppsidderen. Dermed var gaarden gaat over til bondegods. Lillerud har i tidligere tider kun været 1 bruk. som opsiddere paa den samlede Rudt–gaard nævnes Knud 1557 paa Lillerud, Steen 1616–34. Erik 1637. Halvor Hansen 1644–72. 1665 var han 48 aar. 1657 holdt han 1 hest, 3 kreaturer, 3 sauer og 8 gjeter. Svend 1672–88, fik skjøte paa gaarden 1684 og blev dermed den første selveier. Solgte igjen 1688 til Brynild Joensen, som allerede før bodde paa stedet og som i en bevidnelse av presten 1688 kaldtes Strandsidder, en fattig Borger af Kristiania som med noget Øltapperi ernærer sin Hustru og 4 Barn; han hadde altsaa gjestgiveri. Døde 1692, hvorefter enken, Mari Hansdtr. vedblev at drive gaarden og sit øltapperi til 1717, da hun døde 74 aar.»

  Berners påstand i bygdeboka om at det var Svend Lillerud som fikk skjøte 1684 av Mathias Tønsberg og solgte videre til Brynild Jonsen i 1788 fremstår som merkelig, all den tid Brynild Jonsen den 21. juni 1684 på Løes tingstue i Nesodden lot publisere et skjøte på ½ skp. salt årlig landskyld i gården Lillerud. Dette skjøtet var utstedt av Karen salige Anders Madzens og datert Tønsberg 7. februar 1684. Den tidligere leilendingen Svend Lillerud er nevnt senest 3. oktober 1687 da han avga vitneprov i en grensetvist angående et skogstykke på delet mellom Lillerud og Digerud i Frogn, og i samme sak står det klart og tydelig at Brynild Grisebu er Lilleruds eiermann. Det mest sannsynlige er vel at Brynild fra 1684 av var eier av både ødegården Lillerud og strandstedet Grisebu, men valgte å bosette seg i Grisebu, mens Svend fortsatte en tid som leilendig på ødegården Lillerud. Et annet moment er hvordan Brynild kunne utstede bygselrettigheter i 1684 om det ikke var han som var eier; i Grisebu fantes det flere sager, og det samme året som Brynild kom til Grisebu ga han straks bygselen på to Grisebu–sager til skredder og borger i Christiania Mathias Hermandsen Kirchoff. Det ble holdt skifte etter Mathias Hermandsen i 1692 hvor det blant jordegodset nevnes et gammelt strandhus i Grisebu samt en gjeldspost hvor Brynild Jonsen etter en obligasjon datert 28. november 1683 var skyldig til boet 40 riksdaler. Mathias Hermandsen var eier av nabogården Storerud omtrent fra den tid som Brynild Jonsen kom til Grisebu, og det anes her en sammenheng. Gift 1672 med Maren Hansdatter (ca. 1642–1716).

• 2a. Marthe Brynildsdatter (1673).
• 2b. Aarselle Brynildsdatter (1677). Gift med Christian Nielsen (d. 1731)

• 3a. Jancke Christiansdatter (f. ca. 1706). Gift 1743 i Ås med Søren Hansen.
• 3b. Thue Johannes Christiansen (f. 1710).
• 3c. Christian Christiansen (f. ca. 1713).
• 3d. Maria Christiansdatter (f. ca. 1721).

• 2c. Martha Brynildsdatter (1679–1681).
• 2d. Marthe Brynildsdatter (1683–1754). Gift med Svend Sørensen Grisebu (ca. 1670–1744).

• 3a. Christian Svendsen Grisebu (1711–ca. 1757). Gift med Berthe Nilsdatter ().

• 4a. Maren Christiansdatter (f. 1748).
• 4b. NN Christiansdatter ().

• 2e. Sara Brynildsdatter ().
• 2f. Gjertrud Brynildsdatter (d. 1737). Gift 1. med Bernt Pedersen (). Gift 2. med Torer Hansen (f. ca. 1673– e. 1740).

• 3a. Johannes Berntsen (f. ca. 1703). Gift med Berthe Nilsdatter ().
• 3b. Brynild Berntsen (f. ca. 1706–1739).

Litteratur

• Berg, Arno: Ved store voldport, artikkel i St. Hallvard 1958, s. 53.
• Berner, Hj. Nesodden herred : bidrag til bygdens historie, Kristiania : Grøndahl & Søn, 1924, s. 287–289.
• Ford, Ann-Turi: Til skafottet, Fjellstrand : Ford Forlag, 2013.

Eksterne lenker

• Gårder i Røyken. Eiere og brukere i Røyken før 1700, nettsted driftet av Roger Fossum.