Bruker:Espen Tjernshaugen/sandkasse: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
:*2a. '''Marthe Brynildsdatter''' (1673). | :*2a. '''Marthe Brynildsdatter''' (1673). | ||
:*2b. '''Aarselle Brynildsdatter''' (1677). Gift med Christian Nielsen (d. 1731) | :*2b. '''Aarselle Brynildsdatter''' (1677). Gift med Christian Nielsen (d. 1731) | ||
::*3a. '''Jancke Christiansdatter''' (f. ca. 1706). Gift 1743 i Ås med Søren Hansen. | ::*3a. '''Jancke Christiansdatter''' (f. ca. 1706). Gift 1743 i Ås<ref>1743, 27. september, Ås: den unge karl Søfren Hansen med Jantgen Christiansdatter Wenn: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7547&idx_id=7547&uid=ny&idx_side=-88 Akershus fylke, Ås, Ministerialbok nr. I 1 (1742-1778), Ekteviede 1743, side 211.], nr. 15.</ref> med Søren Hansen. | ||
::*3b. '''Thue Johannes Christiansen''' (f. 1710). | ::*3b. '''Thue Johannes Christiansen''' (f. 1710).<ref>1710: d. 23 Julii døbt Christian Griseboes Søn Thue Johannes. [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7542&idx_id=7542&uid=ny&idx_side=-17 Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 1 (1709-1749), Kronologisk liste 1710, side 2.]</ref> | ||
::*3c. '''Christian Christiansen''' (f. ca. 1713). | ::*3c. '''Christian Christiansen''' (f. ca. 1713). | ||
::*3d. '''Maria Christiansdatter''' (f. ca. 1721). | ::*3d. '''Maria Christiansdatter''' (f. ca. 1721). | ||
:*2c. '''Martha Brynildsdatter''' (1679–1681). | :*2c. '''Martha Brynildsdatter''' (1679–1681). | ||
:*2d. '''Marthe Brynildsdatter''' (1683–1754).<ref>1683, 6. september: Brynild Joensøn, oc Maren Hansdatters barn, Marte. [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=653&idx_id=653&uid=ny&idx_side=-156 Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 1 (1648-1704), Fødte og døpte 1684, side 270.]</ref><sup>,</sup><ref>1754, nr. 65: Martha Brønildsd: Weneb: gl: 75. [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7547&idx_id=7547&uid=ny&idx_side=-112 Akershus fylke, Ås, Ministerialbok nr. I 1 (1742-1778), Døde og begravede 1755, side 286-287.]</ref> Gift med Svend Sørensen Grisebu (ca. | :*2d. '''Marthe Brynildsdatter''' (1683–1754).<ref>1683, 6. september: Brynild Joensøn, oc Maren Hansdatters barn, Marte. [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=653&idx_id=653&uid=ny&idx_side=-156 Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 1 (1648-1704), Fødte og døpte 1684, side 270.]</ref><sup>,</sup><ref>1754, nr. 65: Martha Brønildsd: Weneb: gl: 75. [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7547&idx_id=7547&uid=ny&idx_side=-112 Akershus fylke, Ås, Ministerialbok nr. I 1 (1742-1778), Døde og begravede 1755, side 286-287.]</ref> Gift f. 1711 med Svend Sørensen Grisebu (ca. 1672–1744).<ref>14. oktober: Svend Sørensen Griseboe, N. Hallangen i sin Alders, 74. [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7547&idx_id=7547&uid=ny&idx_side=-103 Akershus fylke, Ås, Ministerialbok nr. I 1 (1742-1778), Døde og begravede 1744, side 261, nr. 54.], NB. Alderen er satt for høyt da morens 1. ektemann enda var i live 1671.</ref> | ||
::*3a. '''Christian Svendsen Grisebu''' (1711–ca. 1757). Gift med Berthe Nilsdatter (). | ::*3a. '''Christian Svendsen Grisebu''' (1711–ca. 1757).<ref>1711: d. 27 Sept. døbt Svend Griseboes Søn Christian. [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7542&idx_id=7542&uid=ny&idx_side=-19 Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 1 (1709-1749), Kronologisk liste 1711, side 6.]</ref> Gift med Berthe Nilsdatter (). | ||
:::*4a. '''Maren Christiansdatter''' (f. 1748). | :::*4a. '''Maren Christiansdatter''' (f. 1748). | ||
:::*4b. '''NN Christiansdatter''' (). | :::*4b. '''NN Christiansdatter''' (). | ||
| Linje 54: | Linje 54: | ||
'''Marthe''', 2 og 5 år.<br> | '''Marthe''', 2 og 5 år.<br> | ||
Datteren Gjertrud hadde begått leiermål og var trolovet i 1692 (tingbok). Det er altså mye som ikke henger på greip her! Forklaringer ''kan'' | Datteren Gjertrud hadde begått leiermål og var trolovet i 1692 (tingbok). Det er altså mye som ikke henger på greip her! Forklaringer ''kan'' skyldes både feil i kirkebokinnførsler og at Brynild av skattemessige årsaker har hatt interesse av å presse barnas alder under 12 år. | ||
Sideversjonen fra 18. jan. 2016 kl. 05:40
Slektsoversikt
- 1. Brynild Jonsen (d. før 1695) dukker opp på Revieret i Christiania som borger og handelsmand i begynnelsen av 1670–årene. En artikkel i «St. Hallvard» forteller at Kongens gate nr. 22 med en tilhørende løkke nr. 112 ved Pilestredet nedenfor Bakkehuset tilhørte Brynild Jonsen i slutten av 1600–årene.[1] Denne løkken ble fremdeles kalt «Brynild Joensens Løcke» i 1704 da Johan Orse ble krevet for resterende skatter på eiendommen.[2] Brynild hadde forlengst flyttet fra Christiania da han 1686 pantsatte til Svend Vold i Bærum «hans eyende gaard udj Christiania, med hußer jord och grund, paa Ræffiæren beliggende».[3] Bygården, som lå i søndre kvarter og oppført i treverk ble i 1680 gitt en grunntakst på 100 riksdaler, noe som var godt under snittet sammenlignet med de øvrige gårder i det samme kvarter.[4] Hans virksomhet i Christiania ser ut til en viss grad å ha vært dreid i retning av kontakt med personer fra Follo, i 1675 stevner han for eksempel en del debitorer i Ås og Nesodden «for gield effter vdtag aff hanß regnschabßbog»,[5] og i 1678 stevnet han Niels Jansen Ascher i Christiania på egne og Oluf Fjeld på Nesoddens vegne. Oluf hadde blitt frastjålet 3 favner bjerkeved fra sin egen strand i tillegg til 4 favner som skulle erstattes til Brynild Jonsen.[6] I 1677 stevnet Brynild Niels Koch for «V–louglig schielderie sampt offerlast paa hans Vogn som hand haffer houget i med en øx».[7] Uten at hennes navn nevnes, ble «Brynild Joensøns Moder, med halffue Klocher» begravet i 1683,[8] og noen år tidligere får man vite navnet til en barnefar som tjente hos Brynild på Revieret.[9] I tidsrommet 1677–1679 opptrer Brynild Jonsen flere ganger som lagrettsmann,[10],[11],[12], og ved manntallet for byskatten 1683 var Brynild fritatt fordi han var skyssholder. Han var også en av underskriverne ved dette manntallet.[13] Ved Folkeskatten det samme året kommer det frem at Brynild da holdt seg med 2 tjenestefolk.[14] Året etter, i 1784, forlot Brynild Jonsen Christiania og flyttet med sin familie til Grisebu under ødegården Lillerud på Nesodden hvor han slo seg ned som strandsitter og gjestgiver. Berner skriver i bygdeboka Nesodden herred : bidrag til bygdens historie:[15]
og videre:
Med hensyn til Grisebo oplyses, at i 1600–aarene kaldtes det i regnskapene tildels for et Ladested d. e. et sted, hvor der drives utskipning av trælast navnlig til Holland; her dreves ogsaa handel, bodde haandverkere, saa at stedet i økonomisk henseende var av større betydning end selve jordbruket paa Lillerud. Ifølge mandtallet 1665 bodde der paa Lillerud og Grisebo foruten bygselmanden 5 strandsiddere med familier, 2 husmænd, 1 snekker med lærling, en saa stor samling av voksne mænd, som ikke fandtes noget andet sted paa Nesodden. Navnet Grisebo brukes derfor næsten utelukkende, og ikke Lillerud, undtagen i skattemandtall. Et uttrykk for denne virksomhet paa stedet kan det ansees, at det er ilagt en særskilt landskyld av 3 lp. salt. Efterat salg av skaaren trælast til utlændinger var blitt forbeholdt byborgerne, tapte stedet litt efter litt sin betydning, men stedet vedblev dog fremdeles længe at være et hvilested med gjestgiveri for rorskarlene ut og ind Kristianiafjorden. 
Berners påstand i bygdeboka om at det var Svend Lillerud som fikk skjøte 1684 av Mathias Tønsberg og solgte videre til Brynild Jonsen i 1788 fremstår som merkelig, all den tid Brynild Jonsen den 21. juni 1684 på Løes tingstue i Nesodden lot publisere et skjøte på ½ skp. salt årlig landskyld i gården Lillerud. Dette skjøtet var utstedt av Karen salige Anders Madzens og datert Tønsberg 7. februar 1684.[16] Den tidligere leilendingen Svend Lillerud er nevnt senest 3. oktober 1687 da han avga vitneprov i en grensetvist angående et skogstykke på delet mellom Lillerud og Digerud i Frogn, og i samme sak står det klart og tydelig at Brynild Grisebu er Lilleruds eiermann.[17] Det mest sannsynlige er vel at Brynild fra 1684 av var eier av både ødegården Lillerud og strandstedet Grisebu, men valgte å bosette seg i Grisebu, mens Svend fortsatte en tid som leilendig på ødegården Lillerud. Et annet moment er hvordan Brynild kunne utstede bygselrettigheter i 1684 om det ikke var han som var eier; i Grisebu fantes det flere sager, og det samme året som Brynild kom til Grisebu ga han straks bygselen på to Grisebu–sager til skredder og borger i Christiania Mathias Hermandsen Kirchoff.[18] Det ble holdt skifte etter Mathias Hermandsen i 1692 hvor det blant jordegodset nevnes et gammelt strandhus i Grisebu samt en gjeldspost hvor Brynild Jonsen etter en obligasjon datert 28. november 1683 var skyldig til boet 40 riksdaler.[19] Mathias Hermandsen var eier av nabogården Storerud omtrent fra den tid som Brynild Jonsen kom til Grisebu,[20] og det anes her en sammenheng. Brynild finnes nevnt som en strandsitter beskjeftiget med en liten og ringe næring som øltapper i fogdregnskapenes skattemanntall fra 1684 til 1691, holdt ikke tjenestefolk før i 1689 hvoretter han nevnes med en dreng foruten en datter. Han skattet av 2 brukelige ildsteder bortsett fra ved kopp- og folkeskatten 1689 hvor han er oppført med 3 ildsteder. Videre oppføres han med 4 barn, døtrene Sara, Gjertrud, Aarsle og Marthe nevnes med navn i 1687 og 1688, men deres oppgitte alder avviker mye fra det ene manntallet til det andre og ser ellers ikke ut til å stemme overens med andre kilder.[21],[22],[23],[24],[25],[26],[27],[28],[29],[30],[31],[32] I oktober 1689 stevnet Brynild Grisebu en person fra Oppegård ved navn Siver i Åsen for gjeld. Kjell Grimo møtte på Sivers vegne og mente han vel hadde gjort regnskap med Brynild, men at han ikke hadde fått godtgjort 4 bukker og en sau som var ment til avkortning på gjelden. Retten mente at Siver ikke kunne fragå sin gjeld med slike blotte ord og påla begge parter å møte personlig på neste ting. Utfallet er uvisst ettersom saken ikke finnes nevnt i tingbøkene etter dette.[33] Mange år etter sin død, i 1704, ble Brynild stevnet på tinget sammen med Ole og Hans Siversønner fra Skoklefaldstrand og hver idømt å bøte 1 lodd sølv fordi de ikke hadde møtt opp for å skysse kongen ved hans siste besøk til Christiania.[34] Brynild kunne vel uansett ikke makte å utføre noen skyss ettersom han var død, og det er vel helst enken etter ham, Maren Hansdatter som menes, da hun fortsatte virksomheten i Grisebu etter mannens død. Berner oppgir i bygdeboka at Brynild døde i 1692, men det er så langt ikke funnet noen kilder som kan bekrefte dette. Det som er sikkert er at hans kone nevnes som enke i 1695. Gift 1672 i Christiania[35] med Maren Hansdatter (ca. 1642–1716).[36] Som nevnt fortsatte enken Maren Hansdatter geskjeften i Grisebu etter ektemannens død, og nevnes bla. a. som Brynild Jonsens enke i tidsrommet 1695–1713 i Tore Vigerusts Borgerskapet i Christianias ladesteder Son, Hølen, Husvik, Hvitsten, Drøbak og Ildjernet 1680-1730.[37] Hun holdt 2 tjenestedrenger 1697,[38] men da hun 4 år senere var skyldig resterende kosumpsjonsskatt heter det:1648 nævnes Lillerø paa Nesodden i et paatænkt makeskifte, idet kansleren søkte om at faa bytte denne og andre gaarder mot forskjellig kirkegods, men makeskiftet kom ikke istand. I beskrivelsen av gaarden da heter det: Skylder aarlig ½ Skp. Salt. Saaland 5 Kvarter. Avlingshø 5 Læs, god Skog, Fiskeri udi salt Vand. Indtægten av gaarden henlaa under Mariakirkens provsti eller kanslerembeder, som hadde bygselretten. Ved dette embedes ophævelse 1660 gik gaarden over til kronen, som 1668 solgte den sammen med det øvrige provstigods paa Nesodden til Niels Toller i Kristiania, som 1672 solgte til senere amtmand Mathias Tønsberg, som 1684 solgte til oppsidderen. Dermed var gaarden gaat over til bondegods. Lillerud har i tidligere tider kun været 1 bruk. som opsiddere paa den samlede Rudt–gaard nævnes Knud 1557 paa Lillerud, Steen 1616–34. Erik 1637. Halvor Hansen 1644–72. 1665 var han 48 aar. 1657 holdt han 1 hest, 3 kreaturer, 3 sauer og 8 gjeter. Svend 1672–88, fik skjøte paa gaarden 1684 og blev dermed den første selveier. Solgte igjen 1688 til Brynild Joensen, som allerede før bodde paa stedet og som i en bevidnelse av presten 1688 kaldtes Strandsidder, en fattig Borger af Kristiania som med noget Øltapperi ernærer sin Hustru og 4 Barn; han hadde altsaa gjestgiveri. Døde 1692, hvorefter enken, Mari Hansdtr. vedblev at drive gaarden og sit øltapperi til 1717, da hun døde 74 aar.
Så kan man jo grunne på om det virkelig var så trangt som det Maren ga inntrykk av; at hun «ingen Næring eller brug hafuer» kan umulig stemme, for året etter ble det foretatt en trelastopptelling, og Maren Grisebu hadde da tømmerlast liggende ved sjøkanten.[40] Antagelig gjorde hun slik som enkelte andre strandsittere gjorde; kjøpte opp trelast fra omkringliggende bønder til videresalg og egen fortjeneste. Maren ble i 1708 innstevnt på tinget for flere års resterende konsumpsjon, og da får man denne beskrivelsen om forholdene i Grisebu:Maren Hansdater andföres i Grisboe boende, at vere Resterende effter forbemelte poßt, Consumption, aff en dreng och pige; Da er det at forundre sig, hvorledes denne fattig Enche, for nogen Consumptionat Betale kunde tillföres, saasom hun effter höyste effne er Lagt for Strandsidderskat at vdgiffue Aarlig 1 Rdr:, och iche kand taale videre, den dreng och pige som ommeldes, er iche hos hinde, er paa En Liden gaard, hvor aff skattes och suares ald vdgiffter lige ved den anden Allmue, v–den ald forskaansell och skulle mand formode, at denne fattig Enches Leilighed i sogneprestens mandtall er forClaret, at hun ingen Næring eller brug hafuer men i höyste maade ved Strandsidderskatten Betynget, och derfor hender formoder frihed i det öffrige.[39]
I forbindelse med pesten i København 1711 ble fire skippere stevnet for Christiania byrett fordi de hadde seilt forbi vaktmannskapet ved Kaholmen ved Drøbak. Vaktmannskapets oppgave var å pålegge innseilende om å legge til anker i Grisebu som da var opprettet som karantenestasjon.[42] Ved skoskatten samme år for Lillerud skattet hun av 4 par sko, det heter videre at Lillerud brukes av enken Maren Sal. Brynild Jonsen som bor i stranden kalt Grisebu, og at hun på samme gård holdt en tjenestekar som var innrullert i militæret, ingen tjenestepike, men 1 husmann med kvinne og 2 sønner i huse på bemeldte gård. Husholdningen i Grisebu med folk og annen tilstand påsto hun å ha gjort rede for ved Christiania Magistrat.[43] Maren Hansdatter Grisebu døde 74 år gammel 28. desember 1716 og ble begravet i gårdens gravsted ved Nesodden kirke 6. januar 1717. Svigersønnen Svend Sørensen som var gift med datteren Marthe overtok nå virksomheten i Grisebu.Enchen Maren Griseboe effter Reigningens formeld ... 41 Rdr. 2 ort. samme Enche Lod Jndlegge sit Jndleg i denne Sag, som udj Acten Jndföres. Huad sig denne forberörte Enche, Monsr. Clemit Lorenz, suarede Jmod Maren Griseboes Jndleg, at det Vell kunde Vere muglig, hun kunde vere i nogen vidlöfftighed och iche trolig at hun er i saa Slet tillstand, som nu vorde forebragt, thi forpachteren Aarlig forhen, hafuer suaret deris Kong: May: Aarlig, En temlig Stor forpachtnings affgifft, for Consumption i Follaug fogderi, saa hand iche kand Reflectere paa Nogen slete tillstand, som kand Betale, dog at retten skall see, forpachteren i saa maade, iche agter at söge Nogens ruin, Stilles det till Retten sielff at paakiende, huad hun Aarlig kand betale Effter stand och Vilchaar, efftersom hun Dog sidder i nogen Ringe handling. Da Enskiøndt at denne quinde sidder paa Stranden, saa er det dog paa En liden gaardz grund hinde sielff tillhørig, och er paa det sted ingen anden næring, En hun kand selge en drich öll, kiöbe Malted aff Jyder, och Betalle dem med Noget smaa Bageteller aff 6 à7 öllen, som de till deris Ladning kan Vere Behöffuende, saa er och baade gaard och huuß i pandt staaende hos Suend Vold, for huiß quinden skyldig er, saa at Naar alting reignes, er hun fattig, och fra sit Ringe besiddelse och brug som creditor Vilde Strenge hinde, och effterdj hun forhen er Lagt i Strandsidderskat Aarlig 1 Rdr., taaler hun iche Videre, men for Consumptions betalling Befries, huis hindes suoger Christian førkarll sig Betræfer, der huerchen Eyer huuß eller Hiem, da kand hand ej heller for sin person Betale noget, men for sin Hustru suare aarlig 2 ort 16 sk.[41] - 2a. Marthe Brynildsdatter (1673).
- 2b. Aarselle Brynildsdatter (1677). Gift med Christian Nielsen (d. 1731)
- 2c. Martha Brynildsdatter (1679–1681).
- 2d. Marthe Brynildsdatter (1683–1754).[46],[47] Gift f. 1711 med Svend Sørensen Grisebu (ca. 1672–1744).[48]
- 3a. Christian Svendsen Grisebu (1711–ca. 1757).[49] Gift med Berthe Nilsdatter ().
- 4a. Maren Christiansdatter (f. 1748).
- 4b. NN Christiansdatter ().
- 2e. Sara Brynildsdatter ().
- 2f. Gjertrud Brynildsdatter (d. 1737). Gift 1. med Bernt Pedersen (). Gift 2. med Torer Hansen (f. ca. 1673– e. 1740).
- 3a. Johannes Berntsen (f. ca. 1703). Gift med Berthe Nilsdatter ().
- 3b. Brynild Berntsen (f. ca. 1706–1739).
Referanser
- ↑ Berg, Arno: Ved store voldport, artikkel i St. Hallvard 1958, s. 53.
- ↑ Christiania resterende skatter, Bye Hauge og Post Schatter: Johan Orse af Brynild Joensens Løcke 3 Ort 17 sk. Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 29 , f. 12b. 1704-1705, oppb: Statsarkivet i Oslo.
- ↑ 14. april 1686 på Huseby tingstue i Frogn: Suend Vold aff Berum lod i daug publicere, Brynild Jonsen Grißeboe, hans vdgiffne obligation, liudende paa 350 rd. och derfor i pant sadt, Suen Vold, hans eyende gaard udj Christiania, med hußer jord och grund, paa Ræffiæren beliggende effter breffuetz enjentlig formeld dat: Christiania d 24 febr 84 sambt desto ydermeere paaskrifft, vnder Brynild Joensens egen haand och hans hustrue Maren Hansdatters vnderskrifft sambt till vitterlighed Anders Ollsen och Peder Hanßen. Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Tingbok A 21, fol. 16a. 1686-1687, oppb: Statsarkivet i Oslo.
- ↑ Christianias grunntakst på gårdene med nærings- og bruksskatt (eiendomsskatt) 1680., Oslos historie: Tore Hermundsson Vigerust.
- ↑ 15. Desember 1675 på Østby tingstue i Ås: Brönild Joenßön paa Raverren borger och boende vdj Christiania effter den höye öffrighedß steffning söger en deell debitorer vdj Aaß och Neeßoddenß prestegield, for gield effter vdtag aff hanß regnschabßbog; som mestedeelen mötte och vedgick gielden vndertagen Christopher Riiß som sagde att haffve betalt derpaa. Er affsagt, at de indförte debitorer bör inden halff maanitz vdgang betale eller liede namb; med andvente bekostning at indstaa, och ellerß dennem decorteris hviß de derpaa kand haffve betalt. Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Tingbok A 14, fol. 42b. 1675-1676, oppb: Statsarkivet i Oslo.
- ↑ Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 14, f. 53a. 1678-1678, oppb: Statsarkivet i Oslo.
- ↑ Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 13, fol. 20a. 1677-1677, oppb: Statsarkivet i Oslo.
- ↑ 1683, 22. juli: Brynild Joensøns Moder, med halffue Klocher. Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 1 (1648-1704), Døde og begravede 1684, side 444-445.
- ↑ 1679, 12. januar: Olouff Jacobsdatters barn,: Hans, Efftet prædichen, Afled med Hans Enersøn, tiener Brynild paa Raveren. Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 1 (1648-1704), Fødte og døpte 1679, side 256-257.
- ↑ Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 13 , 1677-1677, oppb: Statsarkivet i Oslo., fol. 2a, 7b, 10a, 12a, 13a, 24b, 27a.
- ↑ Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 14 , 1678-1678, oppb: Statsarkivet i Oslo., fol. 12a.
- ↑ Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 15 , 1679-1679, oppb: Statsarkivet i Oslo., fol. 1a, 20b.
- ↑ Manntall for byskatten i Christiania 1683
- ↑ Manntall for Folkeskatten i Christiania 1683
- ↑ Berner, Hj. Nesodden herred : bidrag til bygdens historie, Kristiania : Grøndahl & Søn, 1924, s. 287–289.
- ↑ 21. juni 1684 på Løes i Nesodden: Huor da Brönild Jonsen, Borger och Indvaaner i Christiania lod publicere et schiöde, vdgifuen aff Karen Sal. Commissary Anders Madsens, huor udj hun bebrefuer fra sig och sine arfuinger och till Ermelte Brynild Jonsen, och hans arfuinger den gaard Lillerud, paa Neßodden, skylder aarlig ½ schppd. salts aarlig Landschyld, effter Brefuetz videre formelding, dat: Tönßberig den 7 febr. 1684, vnderschrefuet och forseiglet af Karen salige Commissary Anders Madzens. Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Tingbok A 19 , 1682-1687, oppb: Statsarkivet i Oslo., fol. 114a.
- ↑ Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Tingbok A 22 , 1687-1687, oppb: Statsarkivet i Oslo., fol. 18b.
- ↑ 14. juli 1685: Mathias Hermandsen aff Christiania, Lod i daug publicere, En Bøxell Seddell, vdgiffuen aff Brynild Jonsen i Griseboe paa tuende Sauger ibm bestaaende, som Mathias Hermands. till Brugs Aarlig er forundt, for penge 4 Rdr som till Herr philippi Jacobj schall forundes, og er deraff tuende Eens liudende forfatted, och denne publicerede Dat: d. 2 April 1684, vnder Brynild Jonsens Haand och signete. Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Tingbok A 20 , 1685-1685, oppb: Statsarkivet i Oslo., fol. 30b.
- ↑ Oslo skifterett, Skifteprotokoll 1 , 1692-1701, oppb: Statsarkivet i Oslo., fol. 26b.
- ↑ Berner, Hj. Nesodden herred : bidrag til bygdens historie, Kristiania : Grøndahl & Søn, 1924, s. 307.
- ↑ Koppskatt 1684. Akershus fylke, Follo fogderi, Fogderegnskap 431 (RA/EA-4092/R09/L0431), 1684-1684, oppb: Riksarkivet.
- ↑ Kopp og kvegskatt 1685. Akershus fylke, Follo fogderi, Fogderegnskap 433 (RA/EA-4092/R09/L0433), 1685-1686, oppb: Riksarkivet.
- ↑ Konsumpsjon og Familieskatt 1685. Akershus fylke, Follo fogderi, Fogderegnskap 433 (RA/EA-4092/R09/L0433), 1685-1686, oppb: Riksarkivet.
- ↑ Konsumpsjonsskatt 1686. Akershus fylke, Follo fogderi, Fogderegnskap 433 (RA/EA-4092/R09/L0433), 1685-1686, oppb: Riksarkivet.
- ↑ Konsumpsjon og Familieskatt 1687. Akershus fylke, Follo fogderi, Fogderegnskap 434 (RA/EA-4092/R09/L0434), 1687-1688, oppb: Riksarkivet.
- ↑ Konsumpsjonsskatt 1687. Akershus fylke, Follo fogderi, Fogderegnskap 434 (RA/EA-4092/R09/L0434), 1687-1688, oppb: Riksarkivet.
- ↑ Konsumpsjonsskatt 1688. Akershus fylke, Follo fogderi, Fogderegnskap 434 (RA/EA-4092/R09/L0434), 1687-1688, oppb: Riksarkivet.
- ↑ Kopp, Kveg og Ildsstedsskatt 1689. Akershus fylke, Follo fogderi, Fogderegnskap RA/EA-4092/R09/L0435 (RA/EA-4092/R09/L0435), 1689-1691, oppb: Riksarkivet.
- ↑ Kopp og folkeskatt 1689. Akershus fylke, Follo fogderi, Fogderegnskap 435 (RA/EA-4092/R09/L0435), 1689-1691, oppb: Riksarkivet.
- ↑ Kopp og Ildstedsskatt 1690. Akershus fylke, Follo fogderi, Fogderegnskap 435 (RA/EA-4092/R09/L0435), 1689-1691, oppb: Riksarkivet.
- ↑ Kopp og Ildstedsskatt 1691. Akershus fylke, Follo fogderi, Fogderegnskap 435 (RA/EA-4092/R09/L0435), 1689-1691, oppb: Riksarkivet.
- ↑ Dissignation. Paa alle Strandsidere Handverches folch oc Tieniste Tiende 1691. fylke, Follo fogderi, Fogderegnskap 435 (RA/EA-4092/R09/L0435), 1689-1691, oppb: Riksarkivet.
- ↑ Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Tingbok A 24 , 1698-1690, oppb: Statsarkivet i Oslo., fol. 41a.
- ↑ fylke, Follo sorenskriveri, Tingbok A 28 , 1702-1705, oppb: Statsarkivet i Oslo., fol. 113a.
- ↑ 1672, 13. juli. Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 1 (1648-1704), Ekteviede 1671-1672, Lysninger 1672, side 128-129.
- ↑ 1716: d. 28 Dec. døde Maren Hansdatter Griseboe, som blev begraven ved Næsodden og lagt i gaardens grævtestæd d. 6 Januar. 1717, hendis Alder var 74 Aar.Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 1 (1709-1749), Kronologisk liste 1716, side 30-31.
- ↑ Borgerskapet i Christianias ladesteder Son, Hølen, Husvik, Hvitsten, Drøbak og Ildjernet 1680-1730, Oslos historie: Tore Hermundsson Vigerust.
- ↑ [1697 Akershus unge mandkiøn (KG-I Akershusiske infanteri regiment (1662-1706): Oluf Svendsen, tiener Maren Sl. Brynild Joensen i Griseboestranden, barnfød paa Lillerud, i Næsodden Præstegield, er ved 18 aar gammel. Amund Olufsen, tiener dersammesteds, barnfød paa Gulbiørnrud i Aas Præstegield, Hans alder er 18 aar.]
- ↑ Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Tingbok A 27 , 1699-1701, oppb: Statsarkivet i Oslo., fol. 118a.
- ↑ Gjermundsen, Jon Ola. Nesoddens historie. 1 : Fra de eldste tider til 1800, Nesoddtangen : Arbeidsutvalget for Nesodden lokalhistorie, 1979, s. 290.
- ↑ Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Tingbok A 29 , 1706-1708, oppb: Statsarkivet i Oslo., fol.152a.
- ↑ Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 33 , 1711-1711, oppb: Statsarkivet i Oslo., fol. 255a.
- ↑ Akershus fylke, Aker og Follo fogderi, Fogderegnskap 449 (RA/EA-4092/R10/L0449), 1711-1711, oppb: Riksarkivet.
- ↑ 1743, 27. september, Ås: den unge karl Søfren Hansen med Jantgen Christiansdatter Wenn: Akershus fylke, Ås, Ministerialbok nr. I 1 (1742-1778), Ekteviede 1743, side 211., nr. 15.
- ↑ 1710: d. 23 Julii døbt Christian Griseboes Søn Thue Johannes. Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 1 (1709-1749), Kronologisk liste 1710, side 2.
- ↑ 1683, 6. september: Brynild Joensøn, oc Maren Hansdatters barn, Marte. Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 1 (1648-1704), Fødte og døpte 1684, side 270.
- ↑ 1754, nr. 65: Martha Brønildsd: Weneb: gl: 75. Akershus fylke, Ås, Ministerialbok nr. I 1 (1742-1778), Døde og begravede 1755, side 286-287.
- ↑ 14. oktober: Svend Sørensen Griseboe, N. Hallangen i sin Alders, 74. Akershus fylke, Ås, Ministerialbok nr. I 1 (1742-1778), Døde og begravede 1744, side 261, nr. 54., NB. Alderen er satt for høyt da morens 1. ektemann enda var i live 1671.
- ↑ 1711: d. 27 Sept. døbt Svend Griseboes Søn Christian. Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 1 (1709-1749), Kronologisk liste 1711, side 6.
Litteratur
- Berg, Arno: Ved store voldport, artikkel i St. Hallvard 1958, s. 53.
- Berner, Hj. Nesodden herred : bidrag til bygdens historie, Kristiania : Grøndahl & Søn, 1924.
- Finne-Grønn, S. H. Christiania borgerbok 1698-1799 : fortegnelse over de borgere i Christiania, som i 1745 drev næring paa grundlag av tidligere bevilling, og over dem, som er meddelt bevilling fra 1745 til 1799, Christiania : Kommunearkivet, 1921.
- Ford, Ann-Turi: Til skafottet, Fjellstrand : Ford Forlag, 2013.
- Gjermundsen, Jon Ola. Nesoddens historie. 1 : Fra de eldste tider til 1800, Nesoddtangen : Arbeidsutvalget for Nesodden lokalhistorie, 1979.
- Myckland, Haakon Falck. Bygdebok for Frogn : Gårdshistorien, Frogn : Bygdehistoriekomitéen, 1967.
Eksterne lenker
- Gårder i Røyken. Eiere og brukere i Røyken før 1700, nettsted driftet av Roger Fossum.
- Vigerust, Tore Hermundson. Oslos historie, kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 2000-2004.
Diskusjonsfora, nyhetsgrupper
- Er dette en bekreftelse på utført henrettelse? - Larvik 1757 (tema opprettet 25. februar 2013 i Digitalarkivets brukerforum.
Uløste slektssammenhenger
- Christian førkarl, nevnt 1708 som Maren Hansdatter Grisebus svoger (se sitat 4 under Brynild Jonsen). En styrmann Christian Førkarl på fartøyet «Anne Dorthea» er nevnt 1706 i Christiania. Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 30 , 1706-1706, oppb: Statsarkivet i Oslo. | Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 31 , 1707-1707, oppb: Statsarkivet i Oslo, fol. 18b, 19a. Ei Margrethe Førkarl er nevnt som Gedeon Jørgensens debitor i 1707. Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 31 , 1707-1707, oppb: Statsarkivet i Oslo, fol. 173b.
- Christian Svendsen, nevnt i 1750–årene at Karen Thomasdatter Bæhr gift med rådmann Johan Christian Leth i Fredrikshald var hans moster.
- Christian Svendsen, nevnt i 1750–årene som søskenbarn av sadelmaker Johan Jørgensen i Moss (gift med Dorthe Lorange).
- Rekkefølgen og rett navn på Brynild Jonsens barn er problematisk, følgende er funnet i kirkeboken, Christiania:
Dåp: 13 juli 1673 Brynild Joensen og Maren Hansdatters barn, Marthe.
Dåp: 5 sept. 1677 Brynild Joensen og Maren Hansdatters barn, Aarselle.
Dåp: 7 nov. 1679 Brynild Joensen og Maren Hansdatters barn, Martha.
Begr. 11 mars 1681 Brynild Joensens barn.
Dåp: 6 sept. 1683 Brynild Joensen og Maren Hansdatters barn, Marthe.
4 barn er nevnt i fogderegnskapene 1687 og 1688:
Sara, 8 og 9 år.
Gjertrud, 7 og 8 år.
Aarsle, 4 og 6 år.
Marthe, 2 og 5 år.
Datteren Gjertrud hadde begått leiermål og var trolovet i 1692 (tingbok). Det er altså mye som ikke henger på greip her! Forklaringer kan skyldes både feil i kirkebokinnførsler og at Brynild av skattemessige årsaker har hatt interesse av å presse barnas alder under 12 år.