Riksrådet: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (lenke til monark) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Det norske riksrådet hadde sin opprinnelse i kongsrådet på 1200-tallet. Da var det en større rådgivende forsamling som skulle rådgi kongen ved større saker. Det egentlige riksrådet, som oppstod på 1300-tallet, var en selvstendig organisasjon med stor makt. De valgte [[monark|konge]]r (herav har vi ordet valgkongenes tid) vedtok [[håndfestning]]er og ivaretok i stor grad [[regjering]]en av landet under kongens mindreårighet. Dets største betydning hadde det på 1400- og 1500-tallet. | Det norske riksrådet hadde sin opprinnelse i kongsrådet på 1200-tallet. Da var det en større rådgivende forsamling som skulle rådgi kongen ved større saker. Det egentlige riksrådet, som oppstod på 1300-tallet, var en selvstendig organisasjon med stor makt. De valgte [[monark|konge]]r (herav har vi ordet valgkongenes tid) vedtok [[håndfestning]]er og ivaretok i stor grad [[regjering]]en av landet under kongens mindreårighet. Dets største betydning hadde det på 1400- og 1500-tallet. | ||
Ved [[Christian III]]s håndfestning 1536 opphørte det norske riksrådet. | Ved [[Christian III]]s håndfestning 1536 opphørte det norske riksrådet. | ||
Sideversjonen fra 11. okt. 2012 kl. 14:14
Riksrådet var betegnelsene på de riksorganer i Norge, Sverige og Danmark hvor de fremste av adelen og geistligheten var representert.
Det norske riksrådet hadde sin opprinnelse i kongsrådet på 1200-tallet. Da var det en større rådgivende forsamling som skulle rådgi kongen ved større saker. Det egentlige riksrådet, som oppstod på 1300-tallet, var en selvstendig organisasjon med stor makt. De valgte konger (herav har vi ordet valgkongenes tid) vedtok håndfestninger og ivaretok i stor grad regjeringen av landet under kongens mindreårighet. Dets største betydning hadde det på 1400- og 1500-tallet.
Ved Christian IIIs håndfestning 1536 opphørte det norske riksrådet.