Borger: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(kjeldereferanse) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
En '''borger''' er betegnelsen brukt på beboere i en [[kjøpstad]] som | En '''borger''' er betegnelsen brukt på beboere i en [[kjøpstad]] som hadde løst [[borgerbrev]]. Dette var handelsmenn, håndverkere og skippere som gjennom borgerskap hadde rett til å utøve sine virker. [[Borgerskapet]] ga visse privilegier, som for eksempel retten til å drive handel. Handelsborgere hadde rett til å inn- og utføre alle tillatte kjøpmannsvarer innen- og utenlands – en rettighet kalt ''handelsfrihet''.<ref name="byborger">[http://no.wikipedia.org/wiki/Byborger Wikipedia: Byborger]</ref> | ||
For den enkelte kjøpstad ble det ført en [[borgerbok]], tidligere kalt stadsbok, som inneholder navn på de personer som hadde løst borgerbrev. Fra tidlig på 1600-tallet inneholdt borgerboken også informasjon om personenes fødested og fra slutten av 1600-tallet om hva slags yrke næringen innebar.<ref name="byborger"/> | For den enkelte kjøpstad ble det ført en [[borgerbok]], tidligere kalt stadsbok, som inneholder navn på de personer som hadde løst borgerbrev. Fra tidlig på 1600-tallet inneholdt borgerboken også informasjon om personenes fødested og fra slutten av 1600-tallet om hva slags yrke næringen innebar.<ref name="byborger"/> | ||
Sideversjonen fra 26. okt. 2012 kl. 10:09
En borger er betegnelsen brukt på beboere i en kjøpstad som hadde løst borgerbrev. Dette var handelsmenn, håndverkere og skippere som gjennom borgerskap hadde rett til å utøve sine virker. Borgerskapet ga visse privilegier, som for eksempel retten til å drive handel. Handelsborgere hadde rett til å inn- og utføre alle tillatte kjøpmannsvarer innen- og utenlands – en rettighet kalt handelsfrihet.[1]
For den enkelte kjøpstad ble det ført en borgerbok, tidligere kalt stadsbok, som inneholder navn på de personer som hadde løst borgerbrev. Fra tidlig på 1600-tallet inneholdt borgerboken også informasjon om personenes fødested og fra slutten av 1600-tallet om hva slags yrke næringen innebar.[1]