Hope Jahren (norske aner)

Anne Hope Jahren, f. Austin, Minnesota 27. september 1969, er en amerikansk professor i geologi med geobiologi som spesialområde. Den norskættede geologen jobber ved University of Hawaii i Mantoa og er kjent for sin forskning på fossilert planteliv. Hennes arbeid har resultert i minst 70 studier publisert i en rekke fagtidsskrift, noe som også har gitt henne en plattform til å ta opp andre temaer, som seksuell trakassering og diskriminering innen det naturvitenskapelige miljø. Gjennom bloggen, kronikker og selvbiografien Lab Girl, som har høstet positive kritikker, har hun brukt sin innflytelse til å problematisere en kultur som har fått mange kvinner til å flykte fra fagfeltet som hun elsker.

Utdannelse og yrkesvei

Jahren startet sin utdannelse ved University of Minnesota, Minneapolis og gikk ut med en BA cum laude i geologi i 1991. Hun studerte deretter jordbunnslære ved University of California, Berkeley og oppnådde graden Ph.D. i 1996. Etter doktorgraden jobbet hun som postdoktor med forskning i mioljøvermnstudier på Berkeley sommeren 1996 før hun ble førsteamanuensis (am. assistant professor) i geokjemi ved Georgia Tech 1996–1999. Deretter førsteamanuensis i geobiologi ved John Hopkins University 1999–2003, dosent (am. associate professor) samme sted 2003–2006, professor (i fast stilling, am. with Tenure) samme sted fra 2006 til 2008, deretter professor i fast stilling ved School of Ocean and Earth Science and Technology, University of Hawaii fra 2008 til i dag.

Jahren har tre ganger fått utmerkelser gjennom Fulbright-programmet: I 1992 for arbeid i geologi i Norge, i 2003 for miljøvitenskapelig arbeid i Danmark og i 2010 for arbeid i arktisk vitenskap i Norge. I 2001 vant Jahren Donath-medaljen utdelt av The Geological Society of America. I 2005 fikk hun Macelwane-medaljen og ble dermed den første kvimnnen og fjerde i alt som hadde vunnet både Donath-medaljen og Macelwane-medaljen. I 2006 kom Jahren på listen «Brilliant 10» for vitenskapsmenn- og kvinner i magasinet Popular Science. I 2013 ble hun «Leopold Fellow» (en slags stipendiat) ved Stanford University sitt Stanford Woods Institute for the Environment med temaet landbruk/havbruk og klimaemdring. I 2016 kom hun med på Time Magazines liste over «Verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker».

Norske aner

Hope Jahren har to oldeforeldre som var norske. I artikkelen «My Family, My Science. One girl’s scientific coming of age» fra 2016 skriver hun at «My great-grandparents, like practically everybody else’s in that town, had come to Minnesota as part of a mass emigration from Norway that began in about 1880. And like everybody else in my hometown, this is pretty much all that I knew about my ancestors.» Artikkelen er identisk med kapittel 1 i boken Lab Girl fra 2016. Det står ikke mer om anene i boken, og verken foreldrene eller andre slektninger er nevnt med navn. Jahren har besøkt Norge flere ganger i forbindelse med forskningsarbeid og har også bodd der ett år (2006) sammen med ektemannen og sønnen. Hun omtaler oppholdet i svært positive ordlag og skriver at hun elsket å snakke norsk, «which is a terse language in which every word counts double and the whole meaning can turn on the lilt of just one vowel».

<Nærmere informasjon om hennes norske aner kommer snart.>

Diskusjonsfora, nyhetsgrupper

• #1854 Hakon Olsen (Jahren?), Hurum, 1854 (tema opprettet 30. april 2016 i Digitalarkivets forum Tyding av skannede kilder).

Litteratur

• Jahren, Hope. «My Family, My Science. One girl’s scientific coming of age», Nautilus 3. mars 2016.
• Jahren, Hope. Lab Girl. New York: Alfred A. Knopf, 2016. ISBN 9781101874936 (hardcover), ISBN 9781101874943 (e-bok).

Eksterne lenker

• Hope Jahren (Wikipedia, engelsk).