Hope Jahren (norske aner): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 4: | Linje 4: | ||
Jahren startet sin utdannelse ved University of Minnesota, Minneapolis og gikk ut med en BA ''cum laude'' i geologi i 1991. Hun studerte deretter jordbunnslære ved University of California, Berkeley og oppnådde graden Ph.D. i 1996. Etter doktorgraden jobbet hun som postdoktor med forskning i mioljøvermnstudier på Berkeley sommeren 1996 før hun ble førsteamanuensis (am. ''assistant professor'') i geokjemi ved Georgia Tech 1996–1999. Deretter førsteamanuensis i geobiologi ved John Hopkins University 1999–2003, dosent (am. ''associate professor'') samme sted 2003–2006, professor (i fast stilling, am. ''with Tenure'') samme sted fra 2006 til 2008, deretter professor i fast stilling ved School of Ocean and Earth Science and Technology, University of Hawaii fra 2008 til i dag.<ref>Jf. Hope Jahrens [http://jahrenlab.com/storage/JahrenCV09182013.pdf CV] (opdatert 2013?).</ref> | Jahren startet sin utdannelse ved University of Minnesota, Minneapolis og gikk ut med en BA ''cum laude'' i geologi i 1991. Hun studerte deretter jordbunnslære ved University of California, Berkeley og oppnådde graden Ph.D. i 1996. Etter doktorgraden jobbet hun som postdoktor med forskning i mioljøvermnstudier på Berkeley sommeren 1996 før hun ble førsteamanuensis (am. ''assistant professor'') i geokjemi ved Georgia Tech 1996–1999. Deretter førsteamanuensis i geobiologi ved John Hopkins University 1999–2003, dosent (am. ''associate professor'') samme sted 2003–2006, professor (i fast stilling, am. ''with Tenure'') samme sted fra 2006 til 2008, deretter professor i fast stilling ved School of Ocean and Earth Science and Technology, University of Hawaii fra 2008 til i dag.<ref>Jf. Hope Jahrens [http://jahrenlab.com/storage/JahrenCV09182013.pdf CV] (opdatert 2013?).</ref> | ||
Jahren har tre ganger fått utmerkelser gjennom Fulbright-programmet: I 1992 for arbeid i geologi i Norge, i 2003 for miljøvitenskapelig arbeid i Danmark og i 2010 for arbeid i arktisk vitenskap i Norge. I 2001 vant Jahren Donath-medaljen utdelt av ''The Geological Society of America''. I 2005 fikk hun Macelwane-medaljen og ble dermed den første kvimnnen og fjerde i alt som hadde vunnet både Donath-medaljen og Macelwane-medaljen. I 2006 kom Jahren på listen «Brilliant 10» for vitenskapsmenn- og kvinner i magasinet ''Popular Science''. I 2013 ble hun «Leopold Fellow» (en slags stipendiat) ved Stanford University sitt Stanford Woods Institute for the Environment med temaet landbruk/havbruk og klimaemdring.<ref>[https://leopoldleadership.stanford.edu/fellows?page=4 Fellows Directory, Leopold Leadership Program] (sist besøkt 1. mai 2016).</ref> I 2016 kom hun med på ''Time Magazine''s liste<ref>[http://time.com/4301342/hope-jahren-2016-time-100/ Hope Jahren].</ref> over «Verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker».<ref>Dette avsnittet bygger på Hope Jahrens [http://jahrenlab.com/storage/JahrenCV09182013.pdf CV] (opdatert 2013? | Jahren har tre ganger fått utmerkelser gjennom Fulbright-programmet: I 1992 for arbeid i geologi i Norge, i 2003 for miljøvitenskapelig arbeid i Danmark og i 2010 for arbeid i arktisk vitenskap i Norge. I 2001 vant Jahren Donath-medaljen utdelt av ''The Geological Society of America''. I 2005 fikk hun Macelwane-medaljen og ble dermed den første kvimnnen og fjerde i alt som hadde vunnet både Donath-medaljen og Macelwane-medaljen. I 2006 kom Jahren på listen «Brilliant 10» for vitenskapsmenn- og kvinner i magasinet ''Popular Science''. I 2013 ble hun «Leopold Fellow» (en slags stipendiat) ved Stanford University sitt Stanford Woods Institute for the Environment med temaet landbruk/havbruk og klimaemdring.<ref>[https://leopoldleadership.stanford.edu/fellows?page=4 Fellows Directory, Leopold Leadership Program] (sist besøkt 1. mai 2016).</ref> I 2016 kom hun med på ''Time Magazine''s liste<ref>[http://time.com/4301342/hope-jahren-2016-time-100/ Hope Jahren].</ref> over «Verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker».<ref>Dette avsnittet bygger på Hope Jahrens [http://jahrenlab.com/storage/JahrenCV09182013.pdf CV] (opdatert 2013?), hvis ikke annet er nevnt.</ref> | ||
==Norske aner== | ==Norske aner== |
Sideversjonen fra 2. mai 2016 kl. 05:11
Anne Hope Jahren, f. Austin, Minnesota 27. september 1969, er en amerikansk professor i geologi med geobiologi som spesialområde. Den norskættede geologen jobber ved University of Hawaii i Mantoa og er kjent for sin forskning på fossilert planteliv. Hennes arbeid har resultert i minst 70 studier publisert i en rekke fagtidsskrift, noe som også har gitt henne en plattform til å ta opp andre temaer, som seksuell trakassering og diskriminering innen det naturvitenskapelige miljø. Gjennom bloggen,[1] kronikker og selvbiografien Lab Girl,[2] som har høstet positive kritikker, har hun brukt sin innflytelse til å problematisere en kultur som har fått mange kvinner til å flykte fra fagfeltet som hun elsker.[3]
Utdannelse og yrkesvei
Jahren startet sin utdannelse ved University of Minnesota, Minneapolis og gikk ut med en BA cum laude i geologi i 1991. Hun studerte deretter jordbunnslære ved University of California, Berkeley og oppnådde graden Ph.D. i 1996. Etter doktorgraden jobbet hun som postdoktor med forskning i mioljøvermnstudier på Berkeley sommeren 1996 før hun ble førsteamanuensis (am. assistant professor) i geokjemi ved Georgia Tech 1996–1999. Deretter førsteamanuensis i geobiologi ved John Hopkins University 1999–2003, dosent (am. associate professor) samme sted 2003–2006, professor (i fast stilling, am. with Tenure) samme sted fra 2006 til 2008, deretter professor i fast stilling ved School of Ocean and Earth Science and Technology, University of Hawaii fra 2008 til i dag.[4]
Jahren har tre ganger fått utmerkelser gjennom Fulbright-programmet: I 1992 for arbeid i geologi i Norge, i 2003 for miljøvitenskapelig arbeid i Danmark og i 2010 for arbeid i arktisk vitenskap i Norge. I 2001 vant Jahren Donath-medaljen utdelt av The Geological Society of America. I 2005 fikk hun Macelwane-medaljen og ble dermed den første kvimnnen og fjerde i alt som hadde vunnet både Donath-medaljen og Macelwane-medaljen. I 2006 kom Jahren på listen «Brilliant 10» for vitenskapsmenn- og kvinner i magasinet Popular Science. I 2013 ble hun «Leopold Fellow» (en slags stipendiat) ved Stanford University sitt Stanford Woods Institute for the Environment med temaet landbruk/havbruk og klimaemdring.[5] I 2016 kom hun med på Time Magazines liste[6] over «Verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker».[7]
Norske aner
Hope Jahren har to oldeforeldre som var norske. I artikkelen «My Family, My Science. One girl’s scientific coming of age» fra 2016[8] skriver hun at «My great-grandparents, like practically everybody else’s in that town, had come to Minnesota as part of a mass emigration from Norway that began in about 1880. And like everybody else in my hometown, this is pretty much all that I knew about my ancestors.» Artikkelen er identisk med kapittel 1 i boken Lab Girl fra 2016.[9] Det står ikke mer om anene i boken, og verken foreldrene eller andre slektninger er nevnt med navn. Jahren har besøkt Norge flere ganger i forbindelse med forskningsarbeid og har også bodd der ett år (2006) sammen med ektemannen og sønnen.[10] Hun omtaler oppholdet i svært positive ordlag og skriver at hun elsket å snakke norsk, «which is a terse language in which every word counts double and the whole meaning can turn on the lilt of just one vowel».[11]
<Nærmere informasjon om hennes norske aner kommer snart.>
Diskusjonsfora, nyhetsgrupper
- #1854 Hakon Olsen (Jahren?), Hurum, 1854 (tema opprettet 30. april 2016 i Digitalarkivets forum Tyding av skannede kilder).
Referanser
- ↑ #HOPEJAHRENSURECANWRITE.
- ↑ Jahre, Hope. Lab Girl. New York: Alfred A. Knopf, 2016.
- ↑ Innledningen bygger på artikkelen «Hope Jahren. Science's great communicator» i Time 2.–9. mai 2016 s. 25 skrevet av Siobhan O'Connor (elektronisk versjon 21. april 2016), samt Jahren, Hope. «My Family, My Science. One girl’s scientific coming of age», Nautilus 3. mars 2016.
- ↑ Jf. Hope Jahrens CV (opdatert 2013?).
- ↑ Fellows Directory, Leopold Leadership Program (sist besøkt 1. mai 2016).
- ↑ Hope Jahren.
- ↑ Dette avsnittet bygger på Hope Jahrens CV (opdatert 2013?), hvis ikke annet er nevnt.
- ↑ Jahren, Hope. «My Family, My Science. One girl’s scientific coming of age», Nautilus 3. mars 2016.
- ↑ Jahren, Hope. Lab Girl. New York: Alfred A. Knopf, 2016, s. 5 (Loc. 173, Kindle-utgaven).
- ↑ Jahren: 2016, s. 226, 231–232 (Kindle-utgaven Loc 3436, 3520, 3522).
- ↑ Jahren: 2016, s. 232 (Kindle-utgaven Loc 3523).
Litteratur
- Jahren, Hope. «My Family, My Science. One girl’s scientific coming of age», Nautilus 3. mars 2016.
- Jahren, Hope. Lab Girl. New York: Alfred A. Knopf, 2016. ISBN 9781101874936 (hardcover), ISBN 9781101874943 (e-bok).
Eksterne lenker
- Hope Jahren (Wikipedia, engelsk).