Polititidende

Polititidende
Kategori		Offentlig organ
Frekvens		To ganger ukentlig, fra 1988 ukentlig.
Grunnlagt		1886
Nedlagt		?
Utgiver		Kristiania/Oslo Politikammer, senere Kripos
Språk		Norsk
Utgivelsessted		Kristiania/Oslo
Bibliotekkatalog		Oria Oria (register)
Digitalt tilgjengelig		Genealogi.no (krever innlogging)

Polititidende (PT) var et offentlig organ som kom ut første gang i oktober 1886 og inneholdt blant annet opplysninger om etterlysninger, uoppklarte forbrytelser, spor, observasjoner, frigitte fanger fra fengslene og annen aktuell informasjon. Bladet kom opprinnelig ut 2 ganger ukentlig (tirsdager og fredager). Fra 1988 ble tidsskriftet utgitt ukentlig. Bladet, som fra starten ble utgitt av Kristiania, senere Oslo, politidistrikt, og fra 1859 av Kripos, ble distribuert til samtlige lensmenn og politikamre mfl.

Norsk Slektshistorisk Forening startet i juni 2016 arbeidet med å skanne og tilgjengeliggjøre Polititidende fra starten i 1886 til 1916. De skannede sidene, som er et omfattende verk på til sammen ca. 10-15 000 sider, vil fortløpende bli lagt ut på medlemsdelen til foreningens nettside Genealogi.no.

Fra 1886

Ved Cirkulære 11. september 1886, jf. kgl.res. 6. september s.å., ble det bestemt at Kristiania Politikammer fra begynnelsen av oktober 1886 skulle utgi et Polititidende som skulle komme ut 2 ganger ukentlig (tirsdager og fredager). Ved slutten av hver måned skulle det utarbeides et register og for hver årgang et årsregister som skulle trykkes og vedlegges tidsskriftet.

Polititidende ble pålagt distribuert til Justisdepartementet, samtlige sivile overøvrigheter, fogder, underdommere (sorenskrivere og byfogder), politikamre, lensmenn, bestyrere av straffeanstalter og tvangsarbeidsanstalter. I tillegg kunne PT sendes til politikamrene i Stockholm, Göteborg, København og Fredrikshavn og svenske grensedistrikter etter redaksjonens skjønn.

Polititidende ble inndelt i 2 hovedavdelinger, der den første skulle inneholde meddelelser om personer og den andre om gods.

Avdeling I

I avdeling I ble inntatt:

• a. Etterlysninger av personer som skulle arresteres for forbrytelser, ev. anmodning om å få informasjon om deres oppholdssted. Etterlysningene skulle inneholde angjeldendes navn, fødselsdag, fødested, hjemsted, stilling og signalement samt hva vedkommende var siktet eller domfelt for.
• b. Meddelelser om personer som er arrestert med tilsvarende opplysnnger som under pkt. a og henvisninger til ev. tidligere etterlysning i Polititidende
• c. Andre opplysninger som ble antatt å være «af særlig Interesse for Politiet i Almindelighed», såsom meddelelser om begåtte grovere forbrytelser hvor gjenrningsmannen var ukjent, om en fange eller forbryter var død m.m.
• d.
  • 1. Oppgaver over fanger som skulle løslates fra straffeanstaltene og distriktsfengslene i nærmeste fremtid, «forsaavidt de kunne ansees farlige for den offentlige Sikkerhed eller have udholdt Straf for Forbrytelser, der i Gjentagelsestilfælde begrunde stigende Straf (altsaa fornemlig Tyve, Røvere og Bedragere)».
  • 2. Oppgaver over fanger som ville bli løslatt i den nærmeste fremtid fra tvangsarbeidsanstaltene etter utholdt straff etter dom.

Avdeling II

• e. Meddelelser om stjålet eller på annen måte bortkommet gods med beskrivelse, og i tilfelle gjerningsmannen samtidig ble etterlyst, med henvisning til det sted i Polititidende hvor vedkommende ble etterlyst.
• f. Meddelelser om noe av godset omtalt under pkt. e var kommet til rette, med henvisning til utgaven av Polititidende hvor etterlysningen var inntatt.

Pålagt innrapportering

Det ble videre bestemt at samtlige politimyndigheter i riket, det vil si stiftamtmenn, amtmenn, fogder, byfogder, politikamre og lensmenn, samt bestyrerne av straffeanstaltene, distriktsfengslene og tvangsarbeidanstaltene pålagt å sende inn politietterretninger til Polititidendes redaksjon etter nærmere instruks.

Hjemmelsgrunnlag

Polititidende var ved opprettelsen hjemlet i eller regulert etter følgende bestemmelser:

• Res. 17. juni 1886 ang. udgifterne ved Udgivelse af en Polititidende i Kristiania.
• Res. 6. september 1886 ang. Lønnen for Polititidendens Redaktør m.m.
• Cirk. 11. september 1886 indeholdende Bestemmelser betræfende Polititidendens Udgivelse.

Kripos overtok utgivelsen av PT i 1959.

Fra 1988

Etterlysningsregisteret (Elys) ble opprettet i 1988 for å erstatte Polititidendens funksjon når det gjaldt etterlysninger av personer, biler og båter/båtmotorer. Registeret var delt i en personetterlyhsnkngsdel og en del for etterlysning av motorkjøretøy og båter. Etter opprettelsen av Elys i 1988 gikk PT over til å bli utgitt ukentlig. Politidende inneholdt nå 5 seksjoner:

• Uoppklarte forbrytelser, herunder modus, beskrivelse/foto av forøvet/stjålet gods, spor, observasjoner og andre aktuelle opplysninger
• Opplysninger om oppklarte forbrytelser, derunder opplysniner om den/de siktede inklusiv ev. foto, helere og annen aktuell informasjon
• Kriminaletterretning
• Identifikasjoner i vinningssaker fra Fingeravtrykksavdelingen ved Kripos
• Fototillegg til Elys.

PT var lagt ut elektronisk på politiets intranett, med visse begrensninger. Det var i 2003 planer om å utvide etterretningsdelen av PT.

Etter at strafferegistreringsloven (1971) trådte i kraft 1. januar 1975 var Polititidende, og senere også Elys, hjemlet i lovens § 4 annet ledd. Ifølge strafferegistreringsforskriften § 16, jf. strafferegistreringsloven § 10 nr. 8, skulle det i PT tas med opplysninger om lovbrytere og lovbrudd m.m. i henhold til instruks. Distribusjonen av publikasjonen ble ved lovens ikrafftredelse innskrenket til å gjelde samtlige politikamre og lensmenn, Riksadvokaten og samtlige statsadvokater, fengselsstyret, Statens utlendingskontor (UDI), Fengselsvesenets anstalter, Tollvesenets grensestasjoner, politimyndighetene i de øvrige nordiske land og etter samtykke fra sjefen for Kripos til andre lands politimyndighet.

Strafferegistreringsloven (1971) ble opphevet av politiregisterloven (2010) med delvis ikrafttredelse 2013, 2014 og 2016. Strafferegistreringsforskriften ble erstattet av politiregisterforskriften (2010) med delvis ikrafttredelse 1. juli 2014. Ikke alle deler av politiregisterloven og -forskriften har ennå trådt i kraft.

Polititidende er ikke lenger nevnt ved navn i politiregisterloven med forskrift og det synes derfor som at diverse elektroniske registre har erstattet utgivelsen. Dette har Slektshistoriewiki per august 2016 ennå ikke fått bekreftet av Kripos.

Polititidende er fortsatt nevnt i en forskrift fra 1959 som blant annet regulerte dekning av lensmennenes utgifter til innbinding av tidsskriftet. Forskriften er vedtatt opphevet, men ikrafttredelsen er ennå ikke bestemt.

Register

Registre til Polititidende er lagt ut fritt tilgjengelig på Genealogi.no's åpne sider.

• Navneregister for Polititidende 1886–1899 (ca. 30 000 personer).
• Navneregister for Polititidende 1900–1904 (ca. 17 500 personer).

Innsyn

Tidsskriftet er unntatt offentligheten. Eldre årganger oppbevares av statsarkivene og Nasjonalbiblioteket, hvor publikum gis tilgang til blader som er eldre enn 80 år. NSF har fått tilgang til å skanne og publisere årgangene fra 1886 til 1916.

Diskusjonsfora, nyhetsgrupper

• #83048 'Polititidende' (tema opprettet 8. desember 2010 i Digitalarkivets tidligere brukerforum)
• Oppslag i Polititidende m.m. (diverse tråder om oppslag i Polititidende etc. Digitalarkivets ulike fora)
• #203155 Komplett navneregister for Polititidende 1886 - 1899. (645 sider og ca 30 000 navn) (tema opprettet 23. juni 2016 i Digitalarkivets brukerforum)

Eksterne lenker

• «Polititidende. Et nytt stort prosjekt for foreningens medlemmer er i gang», Genealogi.no 16. juni 2016.
• NOU 2003:21 Kriminalitetsbekjempelse og personvern – politiets og påtalemyndighetens behandling av opplysninger. Utredning fra Politiregisterutvalget oppnevnt av Justis- og politidepartementet 28. august 2000. Avgitt til Justis- og politidepartementet 28. august 2003.
• «77 forbrytere fra 1906», bloggen Nypesuppe 20. januar 2012.
• Polititidende (Store Norske Leksikon/SNL.no).
• Polititidende (Wikipedia, bokmål).