Bergverksslekter: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Ny side: ''Bergverksslekter'' er slekter som er spesielt knyttet til bergverk- og gruvedrift. På 1600-tallet var det en stor satsing på bergverksdrift i Norge og mange fagfolk ble importert til la…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
''Bergverksslekter'' er slekter som er spesielt knyttet til bergverk- og gruvedrift. På 1600-tallet var det en stor satsing på bergverksdrift i Norge og mange fagfolk ble importert til landet, særlig fra Sverige og deler av Tyskland og dagens Belgia (Vallonia). | '''Bergverksslekter''' er slekter som er spesielt knyttet til bergverk- og gruvedrift. På 1600-tallet var det en stor satsing på bergverksdrift i Norge og mange fagfolk ble importert til landet, særlig fra Sverige og deler av Tyskland og dagens Belgia (Vallonia). | ||
Disse fagfolkene var med på å starte opp driften ved mange av de største bergverkene i Norge, og inntok gjennom sine fagkunnskaper de ledende | Disse fagfolkene var med på å starte opp driften ved mange av de største bergverkene i Norge, og inntok gjennom sine fagkunnskaper de ledende «ingeniørfaglige» og ledende håndtverksmessige stillingene ved et bergverk. | ||
Tradisjonelt gikk mange av disse stillingene i arv, ved at sønnene gikk i lære hos fedrene. Da som nå var fagfolk ettertraktet, og i mange tilfeller spredte slekter seg til bergverk i andre deler av landet ved at for eksempel yngre sønner tok jobb ved et annet verk. | Tradisjonelt gikk mange av disse stillingene i arv, ved at sønnene gikk i lære hos fedrene. Da som nå var fagfolk ettertraktet, og i mange tilfeller spredte slekter seg til bergverk i andre deler av landet ved at for eksempel yngre sønner tok jobb ved et annet verk. |
Sideversjonen fra 4. sep. 2016 kl. 21:10
Bergverksslekter er slekter som er spesielt knyttet til bergverk- og gruvedrift. På 1600-tallet var det en stor satsing på bergverksdrift i Norge og mange fagfolk ble importert til landet, særlig fra Sverige og deler av Tyskland og dagens Belgia (Vallonia).
Disse fagfolkene var med på å starte opp driften ved mange av de største bergverkene i Norge, og inntok gjennom sine fagkunnskaper de ledende «ingeniørfaglige» og ledende håndtverksmessige stillingene ved et bergverk.
Tradisjonelt gikk mange av disse stillingene i arv, ved at sønnene gikk i lære hos fedrene. Da som nå var fagfolk ettertraktet, og i mange tilfeller spredte slekter seg til bergverk i andre deler av landet ved at for eksempel yngre sønner tok jobb ved et annet verk.