Gording (fra Sandefjord) (slekt): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
Slekten '''Gording''' stammer fra Sandefjord-fødte ''Reidar Christensen'' (1873&ndash;1952), som ifølge ''Norges læger. 1800-1908'' tok Gording som familienavn som 16-åring i 1889.<ref>Kobro, I. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006112900003 Norges læger. 1800-1908]'', bind 1, Kristiania : Centraltrykkeriet, 1908, s. 358.</ref> Det er ukjent hvor navnet er tatt fra.<ref>Konfirmasjasjonsprotokollen, jf. [https://media.digitalarkivet.no/kb20060628030101 SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0012: Ministerialbok nr. 12, 1883-1895, s. 347, nr. 1], bekrefter at Reidar brukte navnet allerede 28. april 1889. Ett av oldebarna skriver i en e-post til [[Bruker:Dag T. Hoelseth|Dag T. Hoelseth]] 21. november 2016 at familien ikke har noen tilknytning til de andre som bruker slektsnavnet Gording i dag og at bakgrunnen for navnevalget er ukjent. I folketellingen 1900 var han den eneste som var oppført med Gording som etternavn, men man finner navnet brukt både på 1700-tallet, i folketellingen 1865 og i folketellingen 1910. Det finnes også familie(r) som staver navnet ''Gaarding''.</ref> Slektsnavnet er nå utdødd på mannssiden.
Slekten '''Gording''' stammer fra Sandefjord-fødte ''Reidar Christensen'' (1873&ndash;1952), som ifølge ''Norges læger. 1800-1908'' tok Gording som familienavn som 16-åring i 1889.<ref>Kobro, I. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006112900003 Norges læger. 1800-1908]'', bind 1, Kristiania : Centraltrykkeriet, 1908, s. 358.</ref> Det er ukjent hvor navnet er tatt fra.<ref>Konfirmasjasjonsprotokollen, jf. [https://media.digitalarkivet.no/kb20060628030101 SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0012: Ministerialbok nr. 12, 1883-1895, s. 347, nr. 1], bekrefter at Reidar brukte navnet allerede 28. april 1889. Ett av oldebarna skriver i en e-post til [[Bruker:Dag T. Hoelseth|Dag T. Hoelseth]] 21. november 2016 at familien ikke har noen tilknytning til de andre som bruker slektsnavnet Gording i dag og at bakgrunnen for navnevalget er ukjent. I folketellingen 1900 var han den eneste som var oppført med Gording som etternavn, men man finner navnet brukt både på 1700-tallet, i folketellingen 1865 og i folketellingen 1910. Det finnes også familie(r) som staver navnet ''Gaarding''.</ref> Slektsnavnet er nå utdødd på mannssiden.


'''Reidar Gording''' var sønn av lege '''Julius Christensen''', f. Sandefjord 6. desember 1840,<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036489001900 Folketellingen for Sandefjord kjøpstad 1910].</ref> d. 19. oktober 1923,<ref>[http://www.disnorge.no/gravminner Disnorge.no/gravminner], id. 4759058.</ref><sup>,</sup><ref>[https://nbl.snl.no/Dorothea_Christensen Dorothea Christensen] (Norsk Biografisk Leksikon, Nbl.snl.no).</ref> sønn av skipsreder Søren Lorentz Christensen (1810–1862) og Othilie Juliane Kruge (1820–1903),<ref>[https://nbl.snl.no/Dorothea_Christensen Dorothea Christensen] (Norsk Biografisk Leksikon, Nbl.snl.no).</ref> og husstellærer og kokebokforfatter '''Dorothea [[Von der Lippe (slekt)|von der Lippe]] Frost''', f. Veøy 19. desember 1847,<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037133002585 Folketellingen 1900 for Sandefjord kjøpstad].</ref> d. Sandefjord 27. februar 1908,<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20051014030972 SAKO, Sandefjord kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1906-1915, s. 234, nr. 12], jf. også [https://media.digitalarkivet.no/kb20051014020350 SAKO, Sandefjord kirkebøker, G/Ga/L0003: Klokkerbok nr. 3, 1903-1920, s. 400]. Mens [https://nbl.snl.no/Dorothea_Christensen Norsk Biografisk Leksikon] skriver at Dorothea døde ''28''. februar 1908, står det helt tydelig ''27''. februar i ministerial- og klokkerbøkene. Det siste står også på [[:Fil:Julius Christensen og Dorothea von der Lippe Christensen gravminne.JPG|gravplaten]] på Sandar kirkegård, Sandefjord.</ref><sup>,</sup><ref>[http://www.disnorge.no/gravminner Disnorge.no/gravminner], id. 4759057.</ref><sup>,</sup><ref>[https://nbl.snl.no/Dorothea_Christensen Dorothea Christensen] (Norsk Biografisk Leksikon, Nbl.snl.no).</ref> datter av sogneprest Christian Frost (1810–1862) og Jensine Henriette [[Brodtkorb (slekt)|Brodtkorb]] (1811–1851).<ref>[https://nbl.snl.no/Dorothea_Christensen Dorothea Christensen] (Norsk Biografisk Leksikon, Nbl.snl.no).</ref><sup>.</sup><ref>Julius Christensen og Dorothea von der Lippe Frost ble gift 3. september 1871, jf. [https://nbl.snl.no/Dorothea_Christensen Dorothea Christensen] (Norsk Biografisk Leksikon, Nbl.snl.no).</ref>  
'''Reidar Gording''' var sønn av lege '''Julius Christensen''', f. Sandefjord 6. desember 1840,<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036489001900 Folketellingen for Sandefjord kjøpstad 1910].</ref> d. 19. oktober 1923,<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20051014020583 SAKO, Sandefjord kirkebøker, G/Ga/L0004: Klokkerbok nr. 4, 1920-1931, s. 169, nr. 30].</ref><sup>,</sup><ref>[http://www.disnorge.no/gravminner Disnorge.no/gravminner], id. 4759058.</ref><sup>,</sup><ref>[https://nbl.snl.no/Dorothea_Christensen Dorothea Christensen] (Norsk Biografisk Leksikon, Nbl.snl.no).</ref> sønn av skipsreder Søren Lorentz Christensen (1810–1862) og Othilie Juliane Kruge (1820–1903),<ref>[https://nbl.snl.no/Dorothea_Christensen Dorothea Christensen] (Norsk Biografisk Leksikon, Nbl.snl.no).</ref> og husstellærer og kokebokforfatter '''Dorothea [[Von der Lippe (slekt)|von der Lippe]] Frost''', f. Veøy 19. desember 1847,<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037133002585 Folketellingen 1900 for Sandefjord kjøpstad].</ref> d. Sandefjord 27. februar 1908,<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20051014030972 SAKO, Sandefjord kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1906-1915, s. 234, nr. 12], jf. også [https://media.digitalarkivet.no/kb20051014020350 SAKO, Sandefjord kirkebøker, G/Ga/L0003: Klokkerbok nr. 3, 1903-1920, s. 400]. Mens [https://nbl.snl.no/Dorothea_Christensen Norsk Biografisk Leksikon] skriver at Dorothea døde ''28''. februar 1908, står det helt tydelig ''27''. februar i ministerial- og klokkerbøkene. Det siste står også på [[:Fil:Julius Christensen og Dorothea von der Lippe Christensen gravminne.JPG|gravplaten]] på Sandar kirkegård, Sandefjord.</ref><sup>,</sup><ref>[http://www.disnorge.no/gravminner Disnorge.no/gravminner], id. 4759057.</ref><sup>,</sup><ref>[https://nbl.snl.no/Dorothea_Christensen Dorothea Christensen] (Norsk Biografisk Leksikon, Nbl.snl.no).</ref> datter av sogneprest Christian Frost (1810–1862) og Jensine Henriette [[Brodtkorb (slekt)|Brodtkorb]] (1811–1851).<ref>[https://nbl.snl.no/Dorothea_Christensen Dorothea Christensen] (Norsk Biografisk Leksikon, Nbl.snl.no).</ref><sup>.</sup><ref>Julius Christensen og Dorothea von der Lippe Frost ble gift 3. september 1871, jf. [https://nbl.snl.no/Dorothea_Christensen Dorothea Christensen] (Norsk Biografisk Leksikon, Nbl.snl.no).</ref>  


==Reidar Gordings utdannelse og yrkesvei==
==Reidar Gordings utdannelse og yrkesvei==

Sideversjonen fra 22. nov. 2016 kl. 20:10

Portrett av Reidar Gording (1873–1952), ca. 1908.
Bilde av Reidar Gording (1873–1952) ca. 1935.
Foto: Ukjent/ Oslo Bymuseum.

Slekten Gording stammer fra Sandefjord-fødte Reidar Christensen (1873–1952), som ifølge Norges læger. 1800-1908 tok Gording som familienavn som 16-åring i 1889.[1] Det er ukjent hvor navnet er tatt fra.[2] Slektsnavnet er nå utdødd på mannssiden.

Reidar Gording var sønn av lege Julius Christensen, f. Sandefjord 6. desember 1840,[3] d. 19. oktober 1923,[4],[5],[6] sønn av skipsreder Søren Lorentz Christensen (1810–1862) og Othilie Juliane Kruge (1820–1903),[7] og husstellærer og kokebokforfatter Dorothea von der Lippe Frost, f. Veøy 19. desember 1847,[8] d. Sandefjord 27. februar 1908,[9],[10],[11] datter av sogneprest Christian Frost (1810–1862) og Jensine Henriette Brodtkorb (1811–1851).[12].[13]

Reidar Gordings utdannelse og yrkesvei

Gording ble cand.med. juni 1900 og praktiserte fra september 1903 i Kristiania (Oslo), siden 1905 som spesialist i øre-, nese- og halssykdommer. Han ble 1. juni 1914 kreert til dr.med. Avhandlingens tittel var Om den anatomiske utvikling av den lagterale næsevegs ethmoidalavsnit gjennem de første barneaar. Fra 1918 til 1928 var han fastlønnet sensor ved medisinsk eksamen og fra november 1938 til januar 1943 var han otalaryngeolog ved Oslo sanitetsforenings reumatismesykehus. 23. mars 1934 ble han innvalgt som medlem av Det norske videnskapsakademi i Oslo, og fra 23. mars 1938 var han i 2 år formann i Det norske medicinske selskab i Oslo. Han var norsk hovedredaktør og representant for dette selskap i Nordisk medicin og var hovedredaktør for Norge i Nordisk medicinsk tidsskrift fra dets grunnleggelse i 1935, inntil dette tidsskrift i 1939 gikk inn i Nordisk medicin sammen med en rekke andre nordiske vitenskapelige tidsskrifter. I august 1932 ble han ridder første klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, i november 1939 kommandør andre klasse.[14]

Slektsoversikt

Reidar Gording, dr. med., f. Sandefjord 3. februar 1873,[15],[16],[17],[18] d. --- 15. juni 1952;[19] g. Porsgrunn 18. september 1902[20] Borghild Jeremiassen, f. Porsgrunn 3. oktober 1878,[21] d. --- 15. mai 1965,[22],[23] datter av skipsreder og industrigründer Johan Elias Jeremiassen, Kviteseid (1843–1889)[24] og Ellen Serine Knudsen, Arendal (1846–1937).[25] 4 barn:

  1. Dorothea «Motte» Gording,[26] f. Kristiania 7. april 1904,[27] d. --- 7. februar 1993;[28] g. Oslo 6. mars 1928[29] Arne Klem, cand.med., f. Arendal 11. januar 1895,[30],[31],[32] d. --- 2. september 1987.[33] Ingen barn.[34]
  2. Ellen Serine «Lilleba» Gording, f. Kristiania 26. september 1905,[35] d. --- 4. februar 2012;[36],[37] g. --- 9. juli 1938[38] Alf(red) Nilssøn Ihlen, ingeniør og industrimann, f. Skedsmo 30. juni 1900, d. Oslo 6. april 2006,[39],[40] sønn av ingeniør og utenriksminister Nils Claus Ihlen (1855–1925),[41] Kristiania[42] og Henriette Marie Lund (1870–1962),[43] Kristiania.[44] 3 barn.[45]
  3. Elisabeth Gording, skuespiller, instruktør, teaterskoleleder,[46] f. Kristiania 2. oktober 1907,[47] d. Oslo 29. oktober 2001;[48],[49] g. --- 5. januar[50] 1932 (skilt 1940)[51] Odd Wåge Havrevold, lege, psykiater og psykoanalytiker,[52] f. Vestre Aker [Oslo] 3. juli 1900, d. Oslo 1. mai 1991,[53] sønn av grosserer Lauritz Paulsen Havrevold (1859–1940),[54] Ryfylke[55] og Marta Malena Nielsen (1873–1927),[56] Sandnes.[57] 1 barn.[58]
  4. Reidar Gording, jr., f. --- 17. oktober 1913, d. --- 24. januar 1996.[59] Antagelig ugift.[60]

Diskusjonsfora, nyhetsgrupper

Referanser

  1. ↑ Kobro, I. Norges læger. 1800-1908, bind 1, Kristiania : Centraltrykkeriet, 1908, s. 358.
  2. ↑ Konfirmasjasjonsprotokollen, jf. SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0012: Ministerialbok nr. 12, 1883-1895, s. 347, nr. 1, bekrefter at Reidar brukte navnet allerede 28. april 1889. Ett av oldebarna skriver i en e-post til Dag T. Hoelseth 21. november 2016 at familien ikke har noen tilknytning til de andre som bruker slektsnavnet Gording i dag og at bakgrunnen for navnevalget er ukjent. I folketellingen 1900 var han den eneste som var oppført med Gording som etternavn, men man finner navnet brukt både på 1700-tallet, i folketellingen 1865 og i folketellingen 1910. Det finnes også familie(r) som staver navnet Gaarding.
  3. ↑ Folketellingen for Sandefjord kjøpstad 1910.
  4. ↑ SAKO, Sandefjord kirkebøker, G/Ga/L0004: Klokkerbok nr. 4, 1920-1931, s. 169, nr. 30.
  5. ↑ Disnorge.no/gravminner, id. 4759058.
  6. ↑ Dorothea Christensen (Norsk Biografisk Leksikon, Nbl.snl.no).
  7. ↑ Dorothea Christensen (Norsk Biografisk Leksikon, Nbl.snl.no).
  8. ↑ Folketellingen 1900 for Sandefjord kjøpstad.
  9. ↑ SAKO, Sandefjord kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1906-1915, s. 234, nr. 12, jf. også SAKO, Sandefjord kirkebøker, G/Ga/L0003: Klokkerbok nr. 3, 1903-1920, s. 400. Mens Norsk Biografisk Leksikon skriver at Dorothea døde 28. februar 1908, står det helt tydelig 27. februar i ministerial- og klokkerbøkene. Det siste står også på gravplaten på Sandar kirkegård, Sandefjord.
  10. ↑ Disnorge.no/gravminner, id. 4759057.
  11. ↑ Dorothea Christensen (Norsk Biografisk Leksikon, Nbl.snl.no).
  12. ↑ Dorothea Christensen (Norsk Biografisk Leksikon, Nbl.snl.no).
  13. ↑ Julius Christensen og Dorothea von der Lippe Frost ble gift 3. september 1871, jf. Dorothea Christensen (Norsk Biografisk Leksikon, Nbl.snl.no).
  14. ↑ Kobro, I. Tillegg til Norges læger. 1800-1908, Oslo: Aschehoug, 1944.
  15. ↑ SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0010: Ministerialbok nr. 10, 1872-1882, s. 29, nr. 46.
  16. ↑ SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0012: Ministerialbok nr. 12, 1883-1895, s. 347, nr. 1.
  17. ↑ Folketellingen 1875 for Sandeherred prestegjeld, Sandar sokn.
  18. ↑ Folketellingen 1910 for Aker herred.
  19. ↑ Gravlagt på Ris gravlund, gravnr. 18.003.00.010, sammen med kona Borghild og sønnen Reidar, jr., jf. Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo kommune). Jf. også Disnorge.no/gravminner, id. 3434432.
  20. ↑ SAKO, Porsgrunn kirkebøker , F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. 11, 1895-1919, s. 330, nr. 14.
  21. ↑ Folketellingen 1885 for Porsgrunn kjøpstad.
  22. ↑ Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo kommune), jf. Disnorge.no/gravminner, id. 3434433.
  23. ↑ Elisabeth Gording (Norsk Biografisk Leksikon/Nbl.snl.no).
  24. ↑ Jonas Jeremiassen (Norsk Biografisk Leksikon/Nbl.snl.no).
  25. ↑ Jonas Jeremiassen (Norsk Biografisk Leksikon/Nbl.snl.no).
  26. ↑ Dorothea von der Lippe Klem var nevnt i artikkelen «Tragedie knyttet til kjent barnebilde» i Aftenposten 5. januar 1971 nr. 6, s. 2. Maleriet av Mathias Stoltenberg, 1845, viste farmoren Dorothea og to av hennes søstre.
  27. ↑ Folketellingen 1910 for Aker herred.
  28. ↑ Jf. proklama i Aftenposten 8. mars 1993 nr. 111, del 2, s. 18.
  29. ↑ Kobro, I. Norges læge: 1926-1936, Oslo: Aschehoug, 1938, s. 569.
  30. ↑ Folketellingen 1900 for Arendal kjøpstad.
  31. ↑ Folketelling 1910 for Arendal kjøpstad.
  32. ↑ Kobro, I. Norges læge: 1926-1936, Oslo: Aschehoug, 1938, s. 569.
  33. ↑ Disnorge.no/gravminner, id. 970389. Gravlagt på Arendal kirkegård, gravnr. C-d-02.
  34. ↑ Kobro, I. Norges læge: 1926-1936, Oslo: Aschehoug, 1938, s. 569.
  35. ↑ Folketellingen 1910 for Aker herred.
  36. ↑ Dødsannonse i Aftenposten 9. februar 2012 nr. 39, del «Kultur og meninger», s. 17.
  37. ↑ Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo kommune). Gravlagt på Ris urnelund, gravnr. 18.019.22.018, sammen med mannen Alf Ihlen.
  38. ↑ Som Alf Ihlens andre hustru, jf. Alf Ihlen (Norsk Biografisk Leksikon/Nbl.snl.no).
  39. ↑ Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo kommune). Gravlagt på Ris urnelund, gravnr. 18.019.22.018.
  40. ↑ Alf Ihlen (Norsk Biografisk Leksikon/Nbl.snl.no.
  41. ↑ Alf Ihlen (Norsk Biografisk Leksikon/Nbl.snl.no.
  42. ↑ Folketelling 1910 for Skedsmo herred.
  43. ↑ Alf Ihlen (Norsk Biografisk Leksikon/Nbl.snl.no.
  44. ↑ Folketelling 1910 for Skedsmo herred.
  45. ↑ Dødsannonse i Aftenposten 9. februar 2012 nr. 39, del «Kultur og meninger», s. 17.
  46. ↑ Elisabeth Gording (Norsk Biografisk Leksikon/Nbl.snl.no).
  47. ↑ Folketellingen 1910 for Aker herred.
  48. ↑ Dødsannonse i Aftenposten 8. november 2001 nr. 516, s. 19.
  49. ↑ Elisabeth Gording (Norsk Biografisk Leksikon/Nbl.snl.no).
  50. ↑ Kobro, I. Norges læger. 1926-1936, Oslo: Aschehoug, 1938, s. 170.
  51. ↑ Elisabeth Gording (Norsk Biografisk Leksikon/Nbl.snl.no).
  52. ↑ Odd Havrevold (Norsk Biografisk Leksikon/Nbl.snl.no).
  53. ↑ Odd Havrevold (Norsk Biografisk Leksikon/Nbl.snl.no).
  54. ↑ Odd Havrevold (Norsk Biografisk Leksikon/Nbl.snl.no).
  55. ↑ Folketellingen 1910 for Kristiania kjøpstad.
  56. ↑ Odd Havrevold (Norsk Biografisk Leksikon/Nbl.snl.no).
  57. ↑ Folketellingen 1910 for Kristiania kjøpstad.
  58. ↑ Dødsannonse i Aftenposten 8. november 2001 nr. 516, s. 19.
  59. ↑ Dødsannonse i Aftenposten 26. januar 1996 nr. 43, s. 11.
  60. ↑ Ingen ektefelle eller barn i dødsannonsen i Aftenposten 26. januar 1996 nr. 43, s. 11. Dødsannonsen var signert gjenlevende søstre Elisabeth Gording og Ellen Ihlen samt dennes ektefelle Alf Ihlen foruten nevøer og nieser. Ett av oldebarna skriver i en e-post til Dag T. Hoelseth 21. november 2016 at Reidar jr. ikke hade barn (men nevner ikke eksplisitt om han hadde vært gift eller ikke).

Litteratur

Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Gording_(fra_Sandefjord)_(slekt)&oldid=25216»