Norske Rigs-Registranter: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Standardisering m.m.)
Linje 1: Linje 1:
Fra [http://www.lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki.no]
{{Infoboks litteratur
 
| bilde =
'''Norske Rigs-Registranter 1523–1660'''
| bildetekst =
 
| tittel = '''Norske Rigs-Registranter 1523–1660'''
Forfatter  [[Chra. A. Lange]] mfl. (red.)  
| forfatter(e) = Chr. A. Lange mfl.
| bidragsyter =
Utgiver:  Chr. A. Lange mfl. for [[Det norske historiske kildeskriftfond]]   
| redaktør(er) =
Utgivelsessted:  Christiania  
| redaksjonsmedlem(mer) =
| utgiver = Chr. A. Lange mfl. for [[Det norske historiske kildeskriftfond]]   
Utgivelsesår:  1861–1891  
| utgivelsessted = Christiania
| årstall = 1861–1891  
Ant. bind:  12
| sideantall =
| format =
Norske Rigsregistranter 1523–1660, bind I–XII er ei trykt samling av brev og forordningar utferda av kongen gjennom Danske kanselli. Kjeldesamlinga på 12 band vart utgjeve for Det norske historiske kildeskriftfond i tidsrommet 1861–1891.  
| innbinding =
| språk =
| noter = 12 bind
| id =
| bibliotekkatalog =
| digitalt tilgjengelig =
}}
'''Norske Rigsregistranter 1523–1660, bind I–XII''' er ei trykt samling av brev og forordningar utferda av kongen gjennom Danske kanselli. Kjeldesamlinga på 12 band vart utgjeve for Det norske historiske kildeskriftfond i tidsrommet 1861–1891.  


Grunnlaget for avskriftene er to rekkjer med kopibøker, Norske registre (for opne brev, dvs. adressert til ålmenta) og Norske tegnelser (for missiv, dvs. adressert til enkeltpersonar eller mindre grupper). Dei originale kopibøkene er nå i det norske [[Riksarkivet]] (Danske magasin).  
Grunnlaget for avskriftene er to rekkjer med kopibøker, Norske registre (for opne brev, dvs. adressert til ålmenta) og Norske tegnelser (for missiv, dvs. adressert til enkeltpersonar eller mindre grupper). Dei originale kopibøkene er nå i det norske [[Riksarkivet]] (Danske magasin).  
Linje 20: Linje 27:
Riksregistrantane innheld særs mykje kjeldemateriale til lokalhistoria for alle delar av landet frå 1500- og fyrste halvparten av 1600-talet, ein periode som ikkje så mykje anna arkivmateriale er bevart. Det er greit å finne fram i med gode stad- og personnamneregister.  
Riksregistrantane innheld særs mykje kjeldemateriale til lokalhistoria for alle delar av landet frå 1500- og fyrste halvparten av 1600-talet, ein periode som ikkje så mykje anna arkivmateriale er bevart. Det er greit å finne fram i med gode stad- og personnamneregister.  


Digitalarkivet har lagt ut alle banda som avfotograferingar.  
Digitalarkivet har lagt ut alle banda som avfotograferingar.<ref>Presentasjonen bygger på Fra [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Norske_Rigs-Registranter] (Lokalhistoriewiki).</ref>
 
==Referanser==
{{referanser|}}


== Ekstern lenke ==
== Ekstern lenke ==

Sideversjonen fra 18. des. 2016 kl. 20:37

TittelNorske Rigs-Registranter 1523–1660
Forfatter(e)Chr. A. Lange mfl.
UtgiverChr. A. Lange mfl. for Det norske historiske kildeskriftfond
UtgivelsesstedChristiania
Årstall1861–1891
Noter12 bind

Norske Rigsregistranter 1523–1660, bind I–XII er ei trykt samling av brev og forordningar utferda av kongen gjennom Danske kanselli. Kjeldesamlinga på 12 band vart utgjeve for Det norske historiske kildeskriftfond i tidsrommet 1861–1891.

Grunnlaget for avskriftene er to rekkjer med kopibøker, Norske registre (for opne brev, dvs. adressert til ålmenta) og Norske tegnelser (for missiv, dvs. adressert til enkeltpersonar eller mindre grupper). Dei originale kopibøkene er nå i det norske Riksarkivet (Danske magasin).

Avskriftene i riksregistrantane er ikkje heilt ord- og bokstavrette i høve til originalen. Det er gjennomført ei viss standardisert rettskriving, teiknbruk osv. Ein del brev er berre attgjevne i utdrag. Breva er kronologisk ordna.

Riksregistrantane innheld særs mykje kjeldemateriale til lokalhistoria for alle delar av landet frå 1500- og fyrste halvparten av 1600-talet, ein periode som ikkje så mykje anna arkivmateriale er bevart. Det er greit å finne fram i med gode stad- og personnamneregister.

Digitalarkivet har lagt ut alle banda som avfotograferingar.[1]

Referanser

  1. Presentasjonen bygger på Fra [1] (Lokalhistoriewiki).

Ekstern lenke