Fevolden (slekt): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 4: | Linje 4: | ||
'''Fevolden''' er en norsk bondeslekt med primærforgreninger fra senmiddelalderens bondearistokrati, embetsverk og lavadel fra [https://no.wikipedia.org/wiki/Midtdalen Midt-Gudbrandsdalen]. <ref>''E. Hovdhaugen'' Gardar og slekter i Fron. 1: Sør-Fron.</ref> <ref>''H. Sollied'' Nogen oplysninger om bonde-aristokratiet i Gudbrandsdalen og Hedemarken, 1. Bratt, NST VI (1938), s. 55-60.</ref> <ref>''T. Fevolden'' Fevolden-familien gjennom 400 år, andre opplag 2016.</ref> <ref>''T. H. Vigerust'' Den norske adelens forleninger 1525. Adelsnytt, Genealogen nr. 1/99, s. 44-49, 2/99, s. 15.</ref> <ref>''Benkestokk rapporten'' side 23/24. (1999). NST 36, side 93 (1997).</ref> <ref>''Runar nr. 1'' 1982, s. 101f. av L. Algrim.</ref>. Ættens hovedsete har vært på Fevoldene som ligger ved vestsiden av [https://no.wikipedia.org/wiki/Gudbrandsdalsl%C3%A5gen Lågen] i [https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8r-Fron Sør-Fron kommune]<ref>''Kartdata Norgeskart'' 2016</ref>. Løsfunn fra steinalderen, samt kull- og fangstgroper fra senere periode, vitner om langvarig menneskelig aktiviteter i området. <ref>''Professor Østmo'', samlingsansvarlig stein- og bronsealder Kulturhistorisk museum, UiO.</ref> <ref>''Riksantikvarens kulturminnedatabase'', avdeling Oppland Fylkeskommune</ref> Stedet var opprinnelig [https://no.wikipedia.org/wiki/Kirkegods kirkegods] frem til tidlig 1600-tallet. <ref>''Skattematrikkelen'' av 1661.</ref> | '''Fevolden''' er en norsk bondeslekt med primærforgreninger fra senmiddelalderens bondearistokrati, embetsverk og lavadel fra [https://no.wikipedia.org/wiki/Midtdalen Midt-Gudbrandsdalen]. <ref>''E. Hovdhaugen'' Gardar og slekter i Fron. 1: Sør-Fron.</ref> <ref>''H. Sollied'' Nogen oplysninger om bonde-aristokratiet i Gudbrandsdalen og Hedemarken, 1. Bratt, NST VI (1938), s. 55-60.</ref> <ref>''T. Fevolden'' Fevolden-familien gjennom 400 år, andre opplag 2016.</ref> <ref>''T. H. Vigerust'' Den norske adelens forleninger 1525. Adelsnytt, Genealogen nr. 1/99, s. 44-49, 2/99, s. 15.</ref> <ref>''Benkestokk rapporten'' side 23/24. (1999). NST 36, side 93 (1997).</ref> <ref>''Runar nr. 1'' 1982, s. 101f. av L. Algrim.</ref>. Ættens hovedsete har vært på Fevoldene som ligger ved vestsiden av [https://no.wikipedia.org/wiki/Gudbrandsdalsl%C3%A5gen Lågen] i [https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8r-Fron Sør-Fron kommune]<ref>''Kartdata Norgeskart'' 2016</ref>. Løsfunn fra steinalderen, samt kull- og fangstgroper fra senere periode, vitner om langvarig menneskelig aktiviteter i området. <ref>''Professor Østmo'', samlingsansvarlig stein- og bronsealder Kulturhistorisk museum, UiO.</ref> <ref>''Riksantikvarens kulturminnedatabase'', avdeling Oppland Fylkeskommune</ref> Stedet var opprinnelig [https://no.wikipedia.org/wiki/Kirkegods kirkegods] frem til tidlig 1600-tallet. <ref>''Skattematrikkelen'' av 1661.</ref> | ||
Den første kjente navnebærer var Ragnild Fæuold, nevnt i et [https://no.wikipedia.org/wiki/Skifte skifte] i 1658 hvor hun var fordringshaver med et betydelig [https://no.wikipedia.org/wiki/Fordring krav] mot en av nabogårdene<ref>''Søndre Gudbrandsdalen skifteprotokoll 1658'', Quigstad.</ref> | Den første kjente navnebærer var Ragnild Fæuold, nevnt i et [https://no.wikipedia.org/wiki/Skifte skifte] i 1658 hvor hun var fordringshaver med et betydelig [https://no.wikipedia.org/wiki/Fordring krav] mot en av nabogårdene<ref>''Søndre Gudbrandsdalen skifteprotokoll 1658'', Quigstad.</ref> Hun kan ha vært mor til Halvor Olsen Fævolden (f. c. 1659) som var i kallelse hos Sogneprestene i perioden 1693 og videre frem til etter 1711.<ref>''Ungt mandschabs tegningsrulle for Fronsche Compagnie 1693''. Statsarkivet Hamar.</ref> <ref>''Skoskatten Frons Sogn 1711.</ref> Ole Johannezen Fevoldene (c. 1720 - 1811) er den første kjente seglfører i familien<ref>''Almenningsprotokoll fra Fron'', datert 1754.</ref> Han var gift med Jørond Johannesdatter fra [[Odenrud]] (c. 1730 – 1805)<ref>''Makeskifte på Odenrud 1758''. Hougens privatarkiv Maihaugen.</ref>. Hans eldste sønn Johannes (c. 1755 – 1813) gifter seg med Kari Olsdatter fra [[Rudi]] (c. 1758 – 1840) og får Kari Johannesdatter (c. 1793 – 1867). Hans datter Kari gifter seg i 1815 med Peder Steenersen Huse (opprinnelig fra [[Grytting]]) (c. 1792 – 1865)<ref>''SAH, Fron prestekontor'', H/Ha/Haa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1799–1816, s. 342–343.</ref> Det fantes i 2015 21 bærere av navnet<ref>''SSB, navnestatistikk''.</ref> | ||
== Slektsvåpen == | == Slektsvåpen == | ||
Samtlige etterkommere av seglfører Ole Johannezen Fevoldene (f. c. 1720) i ekteskap med Jørond Johannesdtr Fevolden (f. c. 1730 Odenrud), som bærer familienavnet, disponerer våpenet uhildet<ref>''Skandinavisk vapenrulla''</ref>. Oksene uttrykker Fevolden Øvre, Nedre og Lille. Blått signaliserer [https://no.wikipedia.org/wiki/Gudbrandsdalsl%C3%A5gen Lågen] hvortil Fevoldene ligger. Nåværende form er en [https://no.wikipedia.org/wiki/Brisyre brisering] av eldre skjold anført av familiens forfedre, approbert av etterslekten til Ole E. Fevolden (f. 1887). | Samtlige etterkommere av seglfører Ole Johannezen Fevoldene (f. c. 1720) i ekteskap med Jørond Johannesdtr Fevolden (f. c. 1730 Odenrud), som bærer familienavnet, disponerer våpenet uhildet<ref>''Skandinavisk vapenrulla''</ref>. Oksene uttrykker Fevolden Øvre, Nedre og Lille. Blått signaliserer [https://no.wikipedia.org/wiki/Gudbrandsdalsl%C3%A5gen Lågen] hvortil Fevoldene ligger. Nåværende form er en [https://no.wikipedia.org/wiki/Brisyre brisering] av eldre skjold anført av familiens forfedre, approbert av etterslekten til Ole E. Fevolden (f. 1887). | ||
Linje 19: | Linje 18: | ||
* Tidligere ordfører og varaordfører, [https://no.wikipedia.org/wiki/Asbj%C3%B8rn_Fevolden Asbjørn Fevolden]. | * Tidligere ordfører og varaordfører, [https://no.wikipedia.org/wiki/Asbj%C3%B8rn_Fevolden Asbjørn Fevolden]. | ||
== Referanser | == Referanser== | ||
{{Referanser|2}} | |||
[[Kategori:Norske slekter]] | [[Kategori:Norske slekter]] | ||
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]] | [[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]] |
Sideversjonen fra 14. jan. 2017 kl. 11:16
Fevolden er en norsk bondeslekt med primærforgreninger fra senmiddelalderens bondearistokrati, embetsverk og lavadel fra Midt-Gudbrandsdalen. [1] [2] [3] [4] [5] [6]. Ættens hovedsete har vært på Fevoldene som ligger ved vestsiden av Lågen i Sør-Fron kommune[7]. Løsfunn fra steinalderen, samt kull- og fangstgroper fra senere periode, vitner om langvarig menneskelig aktiviteter i området. [8] [9] Stedet var opprinnelig kirkegods frem til tidlig 1600-tallet. [10]
Den første kjente navnebærer var Ragnild Fæuold, nevnt i et skifte i 1658 hvor hun var fordringshaver med et betydelig krav mot en av nabogårdene[11] Hun kan ha vært mor til Halvor Olsen Fævolden (f. c. 1659) som var i kallelse hos Sogneprestene i perioden 1693 og videre frem til etter 1711.[12] [13] Ole Johannezen Fevoldene (c. 1720 - 1811) er den første kjente seglfører i familien[14] Han var gift med Jørond Johannesdatter fra Odenrud (c. 1730 – 1805)[15]. Hans eldste sønn Johannes (c. 1755 – 1813) gifter seg med Kari Olsdatter fra Rudi (c. 1758 – 1840) og får Kari Johannesdatter (c. 1793 – 1867). Hans datter Kari gifter seg i 1815 med Peder Steenersen Huse (opprinnelig fra Grytting) (c. 1792 – 1865)[16] Det fantes i 2015 21 bærere av navnet[17]
Slektsvåpen
Samtlige etterkommere av seglfører Ole Johannezen Fevoldene (f. c. 1720) i ekteskap med Jørond Johannesdtr Fevolden (f. c. 1730 Odenrud), som bærer familienavnet, disponerer våpenet uhildet[18]. Oksene uttrykker Fevolden Øvre, Nedre og Lille. Blått signaliserer Lågen hvortil Fevoldene ligger. Nåværende form er en brisering av eldre skjold anført av familiens forfedre, approbert av etterslekten til Ole E. Fevolden (f. 1887).
Blasonering: Skjold med skjoldhode; Skjold: I blått, tre oksehoder (2,1) i sølv; Skjoldhode: I sølv, tre svevende liljer, alt i rødt
Notabiliteter
- Tidligere departementsråd, Trond Fevolden.
- Tidligere ordfører og varaordfører, Asbjørn Fevolden.
Referanser
- ↑ E. Hovdhaugen Gardar og slekter i Fron. 1: Sør-Fron.
- ↑ H. Sollied Nogen oplysninger om bonde-aristokratiet i Gudbrandsdalen og Hedemarken, 1. Bratt, NST VI (1938), s. 55-60.
- ↑ T. Fevolden Fevolden-familien gjennom 400 år, andre opplag 2016.
- ↑ T. H. Vigerust Den norske adelens forleninger 1525. Adelsnytt, Genealogen nr. 1/99, s. 44-49, 2/99, s. 15.
- ↑ Benkestokk rapporten side 23/24. (1999). NST 36, side 93 (1997).
- ↑ Runar nr. 1 1982, s. 101f. av L. Algrim.
- ↑ Kartdata Norgeskart 2016
- ↑ Professor Østmo, samlingsansvarlig stein- og bronsealder Kulturhistorisk museum, UiO.
- ↑ Riksantikvarens kulturminnedatabase, avdeling Oppland Fylkeskommune
- ↑ Skattematrikkelen av 1661.
- ↑ Søndre Gudbrandsdalen skifteprotokoll 1658, Quigstad.
- ↑ Ungt mandschabs tegningsrulle for Fronsche Compagnie 1693. Statsarkivet Hamar.
- ↑ Skoskatten Frons Sogn 1711.
- ↑ Almenningsprotokoll fra Fron, datert 1754.
- ↑ Makeskifte på Odenrud 1758. Hougens privatarkiv Maihaugen.
- ↑ SAH, Fron prestekontor, H/Ha/Haa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1799–1816, s. 342–343.
- ↑ SSB, navnestatistikk.
- ↑ Skandinavisk vapenrulla