Biogeografisk analyse: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Biogeografisk analyse''', er en analyse som angir en utregning av en persons kombinerte biologiske, etniske og geografiske opphav basert på DNA-analyse. Analysen utføres ved å sammenligne DNA-mønstre fra personers autosomale DNA med forskjellige referansegrupper fra geografiske områder. Mønsteret som kommer fram i analysen blir sammenlignet med de mønstre som er typisk for disse referansegruppene, deretter generes en slags prosentfordeling. Små komponenter (under 2–3 %) i slike analyser behøver ikke å bety opphav fra området, men kan være "støy" eller for å vise at man ikke har fullt treff med noen av de største gruppene.  
'''Biogeografisk analyse''' er en analyse som angir en utregning av en persons kombinerte biologiske, etniske og geografiske opphav basert på DNA-analyse. Analysen utføres ved å sammenligne DNA-mønstre fra personers autosomale DNA med forskjellige referansegrupper fra geografiske områder. Mønsteret som kommer fram i analysen blir sammenlignet med de mønstre som er typisk for disse referansegruppene, deretter generes en slags prosentfordeling. Små komponenter (under 2–3 %) i slike analyser behøver ikke å bety opphav fra området, men kan være «støy» eller for å vise at man ikke har fullt treff med noen av de største gruppene.  


==Eksempler på referansegrupper i en slik analyse==
==Eksempler på referansegrupper i en slik analyse==
Linje 14: Linje 14:
* [http://isogg.org/wiki/Admixture_analyses Admixture analyses] (ISOGG wiki).
* [http://isogg.org/wiki/Admixture_analyses Admixture analyses] (ISOGG wiki).


[[Kategori: Faguttrykk innen genetisk genealogi]]
[[Kategori:Faguttrykk innen genetisk genealogi]]

Sideversjonen fra 11. feb. 2017 kl. 13:58

Biogeografisk analyse er en analyse som angir en utregning av en persons kombinerte biologiske, etniske og geografiske opphav basert på DNA-analyse. Analysen utføres ved å sammenligne DNA-mønstre fra personers autosomale DNA med forskjellige referansegrupper fra geografiske områder. Mønsteret som kommer fram i analysen blir sammenlignet med de mønstre som er typisk for disse referansegruppene, deretter generes en slags prosentfordeling. Små komponenter (under 2–3 %) i slike analyser behøver ikke å bety opphav fra området, men kan være «støy» eller for å vise at man ikke har fullt treff med noen av de største gruppene.

Eksempler på referansegrupper i en slik analyse

Diskusjonsfora, nyhetsgrupper

Referanser


Eksterne lenker