Prosterett: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Ny side: '''Prosterett''': Geistleg underrett i ekteskapssaker, og saker mot kyrkjelege tenesternenn, og skifterett for dei (prestar, klokkarar og lærarar): Prosten og to andre prestar i prostie...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Prosterett''': Geistleg underrett i ekteskapssaker, og saker mot kyrkjelege tenesternenn, og skifterett for dei (prestar, klokkarar og lærarar): Prosten og to andre prestar i prostiet. Ankeinstans tilsvarande lagtinget var konsistorialretten. Frå 1809 var den sivile underrettsdomaren med i prosteretten.<ref>Lund, Kjell T. [[Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres (bok)|Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres]], Vang Historielag, 1997. Ordliste v/statsarkivar Anders Frøholm.</ref> | '''Prosterett''': Geistleg underrett i ekteskapssaker, og saker mot kyrkjelege tenesternenn, og skifterett for dei (prestar, klokkarar og lærarar): Prosten og to andre prestar i prostiet. Ankeinstans tilsvarande lagtinget var konsistorialretten. Frå [[1809]] var den sivile underrettsdomaren med i prosteretten.<ref>Lund, Kjell T. [[Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres (bok)|Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres]], Vang Historielag, 1997. Ordliste v/statsarkivar Anders Frøholm.</ref> | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
Siste sideversjon per 29. jul. 2017 kl. 22:47
Prosterett: Geistleg underrett i ekteskapssaker, og saker mot kyrkjelege tenesternenn, og skifterett for dei (prestar, klokkarar og lærarar): Prosten og to andre prestar i prostiet. Ankeinstans tilsvarande lagtinget var konsistorialretten. Frå 1809 var den sivile underrettsdomaren med i prosteretten.[1]
Referanser
- ↑ Lund, Kjell T. Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres, Vang Historielag, 1997. Ordliste v/statsarkivar Anders Frøholm.