Falsen (slekt): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
m (våpen)
Linje 1: Linje 1:
{{portal|Slekter}}
{{portal|Slekter}}
[[Bilde:Falsen våpen.PNG|thumb|200px|Slekten Falsens våpen.]]
[[Bilde:Falsen våpen.PNG|thumb|200px|Slekten Falsens våpen i tegning fra ca. 1820.]]
Den norsk-danske [[Adel|adelig]]e slekten '''Falsen''' nedstammer fra Falle Pedersen til Østrupgaard i Sjælland (1625&ndash;1702). Hans sønn fra ekteskapet med Elisabeth Dalhuus (1661&ndash;1725), konferanseråd, etatsråd m.m. Enevold Falsen (1686&ndash;1761) ble i 1758 adlet med navnet de Falsen. Slekten skriver nå navnet Falsen. Eidsvollsmannen, høyesterettsjustitiarius [[Christian Magnus Falsen]] (1782&ndash;1830) var oldebarn av denne Enevold de Falsen.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 114&ndash;115.</ref>
Den norsk-danske [[Adel|adelig]]e slekten '''Falsen''' nedstammer fra Falle Pedersen til Østrupgaard i Sjælland (1625&ndash;1702). Hans sønn fra ekteskapet med Elisabeth Dalhuus (1661&ndash;1725), konferanseråd, etatsråd m.m. Enevold Falsen (1686&ndash;1761) ble i 1758 adlet med navnet de Falsen. Slekten skriver nå navnet Falsen. Eidsvollsmannen, høyesterettsjustitiarius [[Christian Magnus Falsen]] (1782&ndash;1830) var oldebarn av denne Enevold de Falsen.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 114&ndash;115.</ref>



Sideversjonen fra 8. aug. 2017 kl. 08:39

Slekten Falsens våpen i tegning fra ca. 1820.

Den norsk-danske adelige slekten Falsen nedstammer fra Falle Pedersen til Østrupgaard i Sjælland (1625–1702). Hans sønn fra ekteskapet med Elisabeth Dalhuus (1661–1725), konferanseråd, etatsråd m.m. Enevold Falsen (1686–1761) ble i 1758 adlet med navnet de Falsen. Slekten skriver nå navnet Falsen. Eidsvollsmannen, høyesterettsjustitiarius Christian Magnus Falsen (1782–1830) var oldebarn av denne Enevold de Falsen.[1]

Våpen

Slektsvåpenet kan heraldisk beskrives (blasoneres) slik: Skjold kløvd av sølv og rødt; over kløvningen i motsatte tinkturer en traneklo holdende en svart kule. På hjelmen en sølv due holdende et grønt oljeblad i nebbet stående under et grønt laurbærtre mellom to vesselhorn vekselvis delt i rødt og sølv.[2]

Våpenet finnes også beskrevet slik: Skjoldet delt av sølv og rødt, inni skjoldet en traneklo av motsatt farge som holder en svart kule. På hjelmen en hvit due med et grønt oljeblad i nebbet under et grønt laurbærtre mellom to av rødt og sølv vekselvis delte vesselhorn.[3]

Deklarasjon om fraskrivelse av adelsrett

Eidsvollsmannen Christian Magnus Falsen leste under Riksforsamlingens møte 7. mai 1814 opp en erklæring om at han frasa seg adelsretten for seg og sine etterkommere. Deklarasjonen ble lagt til protokollen:

Referanser

  1. Norske Slægter 1912, s. 114–115.
  2. Cappelen, Hans. Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976), s. 94.
  3. Norske Slægter 1912, s. 115.

Litteratur

  • Achen, Svein Tito. Danske adelsvåbener, København 1973.
  • Cappelen, Hans. Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976), s. 94.
  • Falsen, Conrad. Slegten Falsen, Kristiania 1915.
  • Løvenskiold, Herman L. Heraldisk nøkkel, Oslo 1978.
  • Moe, Bernt. «Om de i Norge for tiden værende adelige Familier», Tidsskrift for den norske Personalhistorie, Ny Række, Christiania 1847, s. 76–80 med referat av adelsbrevet.
  • Munthe, C.M. «Norske slegtsmerker», NST, bd. I, Oslo 1928.
  • Nissen, Harald/Aase, Monica. Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990, s. 57.
  • Steffens, Haagen Krog: Norske Slægter 1912, s. 114–118.
  • Storck, H. Dansk Vaabenbog, København 1910.
  • Thiset, Anders/Wittrup, P.L. Nyt dansk Adelslexikon, København 1904.

Eksterne lenker