Gade (slekt): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
Slekten '''Gade''' kommer opprinnelig fra Lüneburg i Nord-Tyskland og kom til Norge i slutten av 1700-tallet med kirurg Fredrik Georg Gade (1746&ndash;1776). Hans sønn, branndirektør i Trondheim Fredrik Gade (1777&ndash;1839), var far til kjøpmann i Bergen Fredrik Georg Gade (1807&ndash;1859) som døde i [[Kristiania]] som eier av Frogner Hovedgård.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 122.</ref>
Slekten '''Gade''' kommer opprinnelig fra Lüneburg i Nord-Tyskland og kom til Norge i slutten av 1700-tallet med kirurg Fredrik Georg Gade (1746&ndash;1776). Hans sønn, branndirektør i Trondheim Fredrik Gade (1777&ndash;1839), var far til kjøpmann i Bergen Fredrik Georg Gade (1807&ndash;1859) som døde i [[Kristiania]] som eier av Frogner Hovedgård. I sitt ekteskap med Anna Brunchorst (1794–1853) hadde han blant annet sønnen Fredrik Georg Gade (1830–1905), som i løpet av sin karriere var konsul, grosserer, stortingsmann og bankdirektør. Han var gift med Ingeborg Wallem (1830–1902) og hadde 5 barn.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 122.</ref>


==Våpen==
==Våpen==

Sideversjonen fra 14. aug. 2017 kl. 18:08

Slekten Gade kommer opprinnelig fra Lüneburg i Nord-Tyskland og kom til Norge i slutten av 1700-tallet med kirurg Fredrik Georg Gade (1746–1776). Hans sønn, branndirektør i Trondheim Fredrik Gade (1777–1839), var far til kjøpmann i Bergen Fredrik Georg Gade (1807–1859) som døde i Kristiania som eier av Frogner Hovedgård. I sitt ekteskap med Anna Brunchorst (1794–1853) hadde han blant annet sønnen Fredrik Georg Gade (1830–1905), som i løpet av sin karriere var konsul, grosserer, stortingsmann og bankdirektør. Han var gift med Ingeborg Wallem (1830–1902) og hadde 5 barn.[1]

Våpen

Slektsvåpenet er gjengitt i boken Norske slektsvåpen. Våpenet har sin opprinnelse i et tysk våpenbrev til innvandrerens farfar.

Referanser

  1. Norske Slægter 1912, s. 122.

Litteratur

  • Norske Slægter 1912, s. 122–123.
  • Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 101