Piene (slekt): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Johannes Christian Piene (1832-1912).jpg|thumb|200px|Portrett av Johannes Christian (I.C.) Piene (1832–1912), sønn av Caspar Christian Piene (1805–1885). {{byline| Heinrich Fritz/[https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Johannes_Christian_Piene.jpg Wikimedia Commons].}}]]
[[Bilde:Johannes Christian Piene (1832-1912).jpg|thumb|200px|Portrett av Johannes Christian (I.C.) Piene (1832–1912), sønn av Caspar Christian Piene (1805–1885). {{byline| Heinrich Fritz/[https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Johannes_Christian_Piene.jpg Wikimedia Commons].}}]]
[[Bilde:Piene Soga Familien Piene (bokomslag).jpg|thumb|200px|Omslaget til boken ''Piene Soga. Familien Piene'', 2014, som omhandler Gustav (1908–1981) og Marie Piene (1913–1994) og deres etterslekt. Gustavs farfar var Carl Wilhelm Piene (1835–1909).]]
Slekten '''Piene''' stammer fra ''Caspar Christian Piene'' (1805–1885), som var født i byen Barmen, i dag en del av Wuppertal i Nordrhein-Westfalen. Piene kom til Trondheim i slutten av 1820-årene «som reisende i tekstilvarer». I 1830 giftet han seg med ''Lucie Benedicte Hofflund'', f. Bugge (1794–1873), datter av biskop Peter Olivarius Bugge (1764–1849) og enke etter Daniel [[Hofflund (slekt)|Hofflund]] (1792–1825). Piene overtok forretningen til Hofflund i Strandgaten (Olav Tryggvasonsgate 27). Etter brannen i 1841 flyttet han forretningen til Dronningens gate 12, der han kort etter anla en bånd- og possementsfabrikk. I 1860-årene ble denne flyttet ut mot Kalvskinnet i Prinsens gate.<ref>Christiansen, Per. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081600075 ''I.C. Piene & Søn Aktieselskab 1866-1991. Bedriften gjennom 125 år''], Trondheim: I.C. Piene & Søn, 1991, s. 4.</ref>  
Slekten '''Piene''' stammer fra ''Caspar Christian Piene'' (1805–1885), som var født i byen Barmen, i dag en del av Wuppertal i Nordrhein-Westfalen. Piene kom til Trondheim i slutten av 1820-årene «som reisende i tekstilvarer». I 1830 giftet han seg med ''Lucie Benedicte Hofflund'', f. Bugge (1794–1873), datter av biskop Peter Olivarius Bugge (1764–1849) og enke etter Daniel [[Hofflund (slekt)|Hofflund]] (1792–1825). Piene overtok forretningen til Hofflund i Strandgaten (Olav Tryggvasonsgate 27). Etter brannen i 1841 flyttet han forretningen til Dronningens gate 12, der han kort etter anla en bånd- og possementsfabrikk. I 1860-årene ble denne flyttet ut mot Kalvskinnet i Prinsens gate.<ref>Christiansen, Per. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081600075 ''I.C. Piene & Søn Aktieselskab 1866-1991. Bedriften gjennom 125 år''], Trondheim: I.C. Piene & Søn, 1991, s. 4.</ref>  



Sideversjonen fra 29. sep. 2017 kl. 19:16

Portrett av Johannes Christian (I.C.) Piene (1832–1912), sønn av Caspar Christian Piene (1805–1885).
Omslaget til boken Piene Soga. Familien Piene, 2014, som omhandler Gustav (1908–1981) og Marie Piene (1913–1994) og deres etterslekt. Gustavs farfar var Carl Wilhelm Piene (1835–1909).

Slekten Piene stammer fra Caspar Christian Piene (1805–1885), som var født i byen Barmen, i dag en del av Wuppertal i Nordrhein-Westfalen. Piene kom til Trondheim i slutten av 1820-årene «som reisende i tekstilvarer». I 1830 giftet han seg med Lucie Benedicte Hofflund, f. Bugge (1794–1873), datter av biskop Peter Olivarius Bugge (1764–1849) og enke etter Daniel Hofflund (1792–1825). Piene overtok forretningen til Hofflund i Strandgaten (Olav Tryggvasonsgate 27). Etter brannen i 1841 flyttet han forretningen til Dronningens gate 12, der han kort etter anla en bånd- og possementsfabrikk. I 1860-årene ble denne flyttet ut mot Kalvskinnet i Prinsens gate.[1]

Barn

Caspar og Lucy Piene hadde barna Johannes Christian (1832–1912), g. 1859 Henriette Jacobine Aubert (1838–1912),[2] og Carl Wilhelm Piene (1835–1902), g. 1861 Birgitte Christine Sophie Nyerup Kielland (1837–1909). Fra første ekteskap hadde Lucy også sønnen Peter Daniel Hofflund (1820–1909).[3] Mens Carl Wilhelm og Peder Daniel begge utdannet seg til prester, gikk Johannes Christian i farens fotspor og ble forretningsmann. Han ble medeier i farens fabrikk, som produserte bånd, lisser og snorer og som lenge var byens eneste bedrift i tekstilbransjen. Fabrikken ble nedlagt i 1906. Johannes Christian Piene grunnla firmaet I.C. Piene & Søn i 1866, året før han tok borgerskap i Trondheim. Forretningen spesialiserte seg på korn- og melhandel og kjøpte møllebruket på Ila, senere ble virksomheten flyttet til Buvika. Ifølge Norsk Biografisk Leksikon var Piene en pioner når det gjaldt teknisk modernisering av møllebruket, og han var en av de første som solgte finmalt og sammalt mel i Norge. Firmaet eksisterte til 1991, da det gikk inn i Stormøllen. Piene var også involvert i annen næring i Trondheim, deriblant som direksjonsmedlem og senere direksjonsformann for Trondheims mekaniske Verksted og Ranheim Cellulosefabrikk, i tillegg til ¨være aktivt med i ledelsen i flere banker.

Johannes Christian Piene var en av lederne i den konservative Grundlovsforeningen i Trondhjem. Han var medlem av bystyret og formannskapet, hvor han representerte Høyre, og i perioden 1892 til 1894 satt han for Trondheim og Levanger på Stortinget.[4]

Familiegravsted

<Kommer bilder.>

Referanser

  1. Christiansen, Per. I.C. Piene & Søn Aktieselskab 1866-1991. Bedriften gjennom 125 år, Trondheim: I.C. Piene & Søn, 1991, s. 4.
  2. Bratberg, Terje. Johannes Christian Piene, Norsk Biografisk Leksikon (Nbl.snl.no).
  3. Norsk Slektskalender 1949, s. 90.
  4. Bratberg, Terje. Johannes Christian Piene, Norsk Biografisk Leksikon (Nbl.snl.no).

Litteratur

Eksterne lenker