Guri Trygsland (1880–1952): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 32: Linje 32:
To år senere fikk Guri hovedkarakteren 1,54 da hun tok eksamen ved amtskolen i Bjelland. De skriftlige eksamene fant sted 20. og 21. mai 1897, mens de muntlige prøvene gikk av stabelen 25. og 26. mai. 31 av 45 elever gikk opp til eksamen. Det var flere som fikk samme karakter som Guri, men kun én elev gjorde det bedre.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_18970603_23_126_1 ''Fædrelandsvennen 3. juni 1897 nr. 126 s. 2].</ref> Året etter tok hun opptaksprøven til lærerstudiene ved Kristiansands Seminar. Karakterene ble «Godt» i «Norsk Stil af fortællende Indhold», «Meget godt» i «Norsk Stil af beskrivende Indhold» og «Godt» i «Regning og Rumlære». Karakterene gjaldt "Den skriftlige Del af Optgagelsesprøven og den lavere Lærerprøve".<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_18980705_24_152_1  ''Fædrelandsvennen' 5. juli 1898 nr. 152 s. 2].</ref>
To år senere fikk Guri hovedkarakteren 1,54 da hun tok eksamen ved amtskolen i Bjelland. De skriftlige eksamene fant sted 20. og 21. mai 1897, mens de muntlige prøvene gikk av stabelen 25. og 26. mai. 31 av 45 elever gikk opp til eksamen. Det var flere som fikk samme karakter som Guri, men kun én elev gjorde det bedre.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_18970603_23_126_1 ''Fædrelandsvennen 3. juni 1897 nr. 126 s. 2].</ref> Året etter tok hun opptaksprøven til lærerstudiene ved Kristiansands Seminar. Karakterene ble «Godt» i «Norsk Stil af fortællende Indhold», «Meget godt» i «Norsk Stil af beskrivende Indhold» og «Godt» i «Regning og Rumlære». Karakterene gjaldt "Den skriftlige Del af Optgagelsesprøven og den lavere Lærerprøve".<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_18980705_24_152_1  ''Fædrelandsvennen' 5. juli 1898 nr. 152 s. 2].</ref>


Guri er foreløpig vanskelig å få øye på i folketellingen 1900. Men det skal ha vært på den tiden hun dro til Tonstad i Sirdal som "lærerinne", som blant annet Bjørn Slettan skriver.<ref>Slettan, Bjørn. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011083108068 ''1840-1920. Ansikt mot sjøen, grunnfeste i jorda''], Kristiansand: Laget, 1998, s. 310.</ref> Ved folketellingen 1910 oppholdt Guri seg på Frøyså østre i Iveland i Aust-Agder som losjerende ugift lærerinne.<ref>[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01036569000173 Folketelling 1910 for 0935 Iveland herred].</ref> Så står det i Flekkefjordposten i 1918<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_flekkefjordsposten_null_null_19180803_26_91_1 ''Flekkefjordposten'' 3. august 1918 nr. 91 s. 2].</ref> at «Frk. Guri Trygsland av Bjelland, f.t. lærerinde i Sirdalen, er ansat ved Dønnestad og Ve & Hamre smaaskole i Tveit.» I skatteligningen for Tonstad herred 1914&ndash;1915 publisert i ''Flekkefjordposten'' i 1914<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_flekkefjordsposten_null_null_19140721_22_82_1 ''Flekkefjordposten'' 21. juli 1914 nr. 82, s. 1].</ref> stod hun oppført med antatt formue kr 3200, inntekt kr 820 og skatt kr 83. Det kan kanskje bety at hun var lærer på Iveland før hun kom til Sirdal, for deretter å vende østover til Tveit utenfor Kristiansand i 1918. Det er mulig at nekrologer publisert i 1952 vil gi flere detaljer. Resultat av søk på Bokhylla.no (Nasjonalbiblioteket) tyder på at hun en tid også var ansatt på en skole ved Herdla utenfor Bergen, jf. en skattestrid omtalt blant annet i ''Agder Tidend'' i 1936.<ref>''Agder Tidend'' 11. september 1936. Man må gjøre samme søk på Nasjonalbiblioteket for å få tilgang til hele artikkelen.</ref>
I 1900 bodde Guri Trygsland på Vatnestrøm i Iveland i Aust-Agder, der hun jobbet som lærerinne på folkeskolen.<ref>[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01037210000489 Folketelling 1900 for 0935 Iveland herred].</ref> 10 år senere oppholdt hun seg fortsatt på Iveland, men var da bosatt på Frøyså østre.<ref>[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01036569000173 Folketelling 1910 for 0935 Iveland herred].</ref>
 
Bjørn Slettan skriver at Guri kom til Sirdal rundt århundreskiftet,<ref>Slettan, Bjørn. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011083108068 ''1840-1920. Ansikt mot sjøen, grunnfeste i jorda''], Kristiansand: Laget, 1998, s. 310.</ref> men der må han ha bommet med noen år. Hvis Sirdal biblioteks opplysninger om at hun oppholdt seg i Tonstad i 5 år er korrekt,<ref>[https://www.sirdal.kommune.no/getfile.php/3867635.2531.jjizas7kbmtlkq/B%C3%B8ker_til_utl%C3%A5n_knytt_til_SIrdal.pdf «Til utlån: Bøker som er knytt til Sirdal»], publiseringsdato ukjent. Sist besøkt 17. mars 2018.</ref> må hun ha kommet dit rundt 1913. For i ''Flekkefjordposten'' i 1918<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_flekkefjordsposten_null_null_19180803_26_91_1 ''Flekkefjordposten'' 3. august 1918 nr. 91 s. 2].</ref> stod det at «Frk. Guri Trygsland av Bjelland, f.t. lærerinde i Sirdalen, er ansat ved Dønnestad og Ve & Hamre smaaskole i Tveit.» Videre finner man skatteligningen for Tonstad herred 1914&ndash;1915 publisert i ''Flekkefjordposten'' i 1914<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_flekkefjordsposten_null_null_19140721_22_82_1 ''Flekkefjordposten'' 21. juli 1914 nr. 82, s. 1].</ref> der hun stod oppført med antatt formue kr 3200, inntekt kr 820 og skatt kr 83. Det betyr at hun var lærer på Iveland en god del år før hun kom til Sirdal, for deretter å vende østover til Tveit utenfor Kristiansand i 1918. Det er ellers mulig at nekrologer publisert i 1952 vil gi flere detaljer. Resultat av søk på Bokhylla.no (Nasjonalbiblioteket) tyder på at hun en tid også var ansatt på en skole ved Herdla utenfor Bergen, jf. en skattestrid omtalt blant annet i ''Agder Tidend'' i 1936.<ref>''Agder Tidend'' 11. september 1936. Man må gjøre samme søk på Nasjonalbiblioteket for å få tilgang til hele artikkelen.</ref>


==Forfatterskap==
==Forfatterskap==

Sideversjonen fra 17. mar. 2018 kl. 21:15

Guri Trygsland
Født9. november 1880
FødselsstedBjelland
Død16. april 1952
FarLars Larsen Trygsland (1842–1917)
MorTargjerd Salvesdatter Åmsland (1883–1955)
YrkeLærer, forfatter
NasjonalitetNorsk

Guri Trygsland,[1] født Bjelland i dagens Marnardal kommune 9. november 1880,[2] død 16. april 1952,[3] var en norsk lærer og forfatter. Hun var sjette og nest yngste barn av Lars Larsen Trygsland (1842–1917) og Targjerd Salvesdatter Åmsland (1843–1889). Guri Trygsland forble ugift.

Oppvekst, lærerutdanning og -yrke

Guri var født og oppvokst på Trygsland på Bjelland i dagens Marnardal kommune. Ved dåpen 1. juledag 1880 hadde hun til faddere A. Bredland [Breiland] og hustru, Lars Torjussen Haugland, Guttorm Sørensen Trygsland og Anna Larsdatter Trygsland.[4] Hun ble oppkalt etter sin eldre søster Guri som døde i 1872, halvannen måned gammel. Av uvisst grunn ble Guri ble vaksinert for kopper så sent som 26. oktober 1886. Hun må ellers ha hatt et lyst hode, for da Guri konfirmerte seg i Bjelland kirke 29. september 1895 hadde hun fått karakteren «Udmerket godt» av presten.[5]

To år senere fikk Guri hovedkarakteren 1,54 da hun tok eksamen ved amtskolen i Bjelland. De skriftlige eksamene fant sted 20. og 21. mai 1897, mens de muntlige prøvene gikk av stabelen 25. og 26. mai. 31 av 45 elever gikk opp til eksamen. Det var flere som fikk samme karakter som Guri, men kun én elev gjorde det bedre.[6] Året etter tok hun opptaksprøven til lærerstudiene ved Kristiansands Seminar. Karakterene ble «Godt» i «Norsk Stil af fortællende Indhold», «Meget godt» i «Norsk Stil af beskrivende Indhold» og «Godt» i «Regning og Rumlære». Karakterene gjaldt "Den skriftlige Del af Optgagelsesprøven og den lavere Lærerprøve".[7]

I 1900 bodde Guri Trygsland på Vatnestrøm i Iveland i Aust-Agder, der hun jobbet som lærerinne på folkeskolen.[8] 10 år senere oppholdt hun seg fortsatt på Iveland, men var da bosatt på Frøyså østre.[9]

Bjørn Slettan skriver at Guri kom til Sirdal rundt århundreskiftet,[10] men der må han ha bommet med noen år. Hvis Sirdal biblioteks opplysninger om at hun oppholdt seg i Tonstad i 5 år er korrekt,[11] må hun ha kommet dit rundt 1913. For i Flekkefjordposten i 1918[12] stod det at «Frk. Guri Trygsland av Bjelland, f.t. lærerinde i Sirdalen, er ansat ved Dønnestad og Ve & Hamre smaaskole i Tveit.» Videre finner man skatteligningen for Tonstad herred 1914–1915 publisert i Flekkefjordposten i 1914[13] der hun stod oppført med antatt formue kr 3200, inntekt kr 820 og skatt kr 83. Det betyr at hun var lærer på Iveland en god del år før hun kom til Sirdal, for deretter å vende østover til Tveit utenfor Kristiansand i 1918. Det er ellers mulig at nekrologer publisert i 1952 vil gi flere detaljer. Resultat av søk på Bokhylla.no (Nasjonalbiblioteket) tyder på at hun en tid også var ansatt på en skole ved Herdla utenfor Bergen, jf. en skattestrid omtalt blant annet i Agder Tidend i 1936.[14]

Forfatterskap

I tillegg til å være lærer skrev Guri Trygsland 5 bøker, hvor den første, Flere aar i en sørlandsk fjeldbygd om tiden på Tonstad i Sirdal, var delvis selvbiografisk, mens Mannfolkprat var et skuespill. Breilid skrev om henne: «Det er livet på bygdene ho skildrar, og i tvo av bøkene serleg i ei innladsbygd [sic!] i Vest-Agder. Vidare hadde ho gjort ferdig manus til ei bok: «Uekte uvenskap» og ellers ymse små forteljingar til blad og jolehefte.»[15]

I en presentasjon av bøker med tilknytning til Sirdal skriver biblioteket:[16] «Forfattaren, Guri Trygsland, har vore lærar på Tonstad i fem år. Seinare skreiv ho denne boka der ho fortel om opphaldet og lærarvirket i Sirdal. Boka er interessant då den i tillegg til å vera eit stykke skulehistorie, fortel om levevilkår og samtidshistorie frå denne tida.»

Hvordan skuespillet Mannfolkprat ble mottatt i samtiden må undersøkes nærmere. Men i senere år har den fått kritikk. I kapitlet «Frå 1914 til 1939 – Mest til lyst» skrev Johs. A. Dale i en gjennomgang av skuespill skrevet på nynorsk at «Som før nemnt kan ein i somme spelstykke finne ein meir eller mindre klårt uttrykt motvilje mot industrien som trenger seg inn i bygdene og tek arbeidsfolk frå bøndene. Ein slik motvilje merkar ein også i det heller hjelpelause stykket Mannfolkprat av Guri Trygsland.»[17]

Trygsland bidro dessuten til gjenfortellinger av flere bygdehistorier, deriblant om Trygsland-slekten, i boken Agder i segn og soge, bind 6,[18] og Kultursoga for Bjelland og Grindheim.[19] Breilid ga henne positiv omtale i førstnevnte bok: «Når skulebarna i bygda ikring hundreårsskiftet blei flytt opp frå småskulen til stor-skulen og skulle fram til de store vegg-karta, var det først for å visa landegrensene. Serleg var det viktig – etter kvart som ein nærma seg 1905 – å visa rette grensa millom Noreg og Sverike. Over Kjølen fór likevel mange vill, så der måtte læraren ofte hjelpa. Til slutt var kartet blitt så slitt av dei mange «grenseoppganger» at den lange og spisse peikepinnen i de små, skjelvande barnehender stakk tvers igjennom høgfjellet! Lærarinne Guri Trygsland såg ikkje berre det humoristiske i desse «grenseoppganger», men òg det triste og meiningslause i å take soga ut or geografien. Då Sentralkontoret for bygdesoge-arbeid på Agder for mange år sidan gjekk til sogeinnsamling i ei rekke bygder, m. a. Bjelland, og bad innsamlarane prøve å fylla gardskarta med levande soge, så var ho ei av dei beste. Med hennar segner knytt til namn og stader, blir ein tur i skogen mykje meir enn ein grenseoppgang og eit jag etter kubikkmasse. Det blir faktisk ei «historisk ferd».»[20]

Hun skrev også Bjelland-sangen «Bygda og folket» etter tone av «Høye nord, frihets hjem».[21]

Organisasjonsliv

Guri Trygsland sluttet seg til Noregs Ungdomslag da hun kom til Sirdal som lærerinne. På den tiden var det ofte fronter mellom de «frilynte» og de «kristlynte» lag, noe hun raskt fikk merke. I historieverket om ungdomslaget i forbindelse med hundreårsjubileet fortelles det: «Etter ei vekking i bygda minka tilslutninga til dette laget sterkt. Ho fekk høre vondord for at ho, som føredøme burde vere, deltok i så verdslige ting som dans og skodespel. Ho opplevde kløyvinga: «Der var og blev næsten altid som en slags stivhet og avstand mellem de to partier, så en var som oftest så fremmed for hverandre. Især var det slik i tiden omkring og efter de store religiøse vækkelser. Hver søkte sit … Og så gik en der og dømte hverandre; noget vi alle godt vet vi ikke skal.»»[22]

Trygsland var ellers aktiv i Bjelland Bondekvinnelag.[23] Det fortelles at bondekvinnelaget ble oppløst våren 1941 på grunn av masseutmelding. Trygsland, som var formann både da foreningen ble lagt ned og da det startet opp igjen i januar 1946, skrev i møteboken:

SitatTakk for sist! Nå møtes me att!
Brote er framandveldet si makt.
Som frie folk i fritt land
helsa kvarandre att me kan.		Sitat

Bibliografi

Kort slektsoversikt

Lars Larsen Trygsland(1842–1917),[25],[26],[27] sønn av Lars Aanensen Mindrebø og Siri Salvesdatter, g. 1867[28] Targjerd Salvesdatter Åmsland, Finsland (1843–1889),[29],[30] datter av Salve Syvertsen Åmsland og Guri Sørensdatter Kleveland.

I annet ekteskap var Lars Larsen Trygsland gift (1894) med Anna Olsdatter Bjerland, f. Bjerland, Bjelland 21. desember 1845,[31],[32] d. Homme, Bjelland 29. juni 1927,[33],[34] datter av Ole Torkildsen Bjerland og Anna Johnsdatter.

Lars og Targjerd hadde 7 barn sammen:

  1. Siri Larsdatter Trygsland (1868–1955),[35],[36] jordmor, g. Søren Torkildsen Røynesdal (1868–1931).[37]
  2. Lars Larsen Trygsland (1869–1955),[38],[39] gårdbruker, Trygsland, g. Gunvor Tobiasdatter Refsnes (1874–1961)[40]
  3. Guri Larsdatter Trygsland (1872–1872).[41],[42]
  4. Salve Larsen Trygsland (1874–1964),[43],[44] gårdbruker i Alberta, Canada. Ugift.
  5. Søren Larsen Trygsland (1878–1967),[45],[46] gårdbruker, Ytre Homme, Bjelland, g. Guri Ubostad, Grindheim (1883–1955).[47]
  6. Guri Larsdatter Trygsland (1880–1952),[48],[49],[50] lærer og forfatter. Ugift.
  7. Anna Larsdatter Trygsland (1883–1970),[51],[52] g. Olav Ubostad (1881–1958).[53]

Lars Larsen Trygsland hadde også datteren Rakel Larsdatter (1876–1944),[54],[55] g. 1899[56] Bent Kristensen Stokaas (1870–1903),[57],[58] med piken Aasne Baardsdatter (Lisletten) (1841–1925).[59],[60]

Referanser

  1. ↑ Artikkelen bygger på Wikipedias versjon (versjon 6. oktober 2016), som Dag T. Hoelseth opprettet og var hovedbidragsyter til per 13. mars 2018.
  2. ↑ Vest-Agder fylke, Bjelland i Bjelland, Ministerialbok nr. A 3 (1867-1887), Fødte og døpte 1881, Side 46, nr. 17.
  3. ↑ Disnorge.no/gravminner, id. 2908086.
  4. ↑ Vest-Agder fylke, Bjelland i Bjelland, Ministerialbok nr. A 3 (1867-1887), Fødte og døpte 1881, Side 46, nr. 17. I avskriften på Digitalarkivet er ikke Breilands hustru nevnt.
  5. ↑ Vest-Agder fylke, Bjelland i Bjelland, Ministerialbok nr. A 4 (1887-1923), Konfirmerte 1895, Side 154, nr. 1.
  6. ↑ Fædrelandsvennen 3. juni 1897 nr. 126 s. 2.
  7. ↑ Fædrelandsvennen' 5. juli 1898 nr. 152 s. 2.
  8. ↑ Folketelling 1900 for 0935 Iveland herred.
  9. ↑ Folketelling 1910 for 0935 Iveland herred.
  10. ↑ Slettan, Bjørn. 1840-1920. Ansikt mot sjøen, grunnfeste i jorda, Kristiansand: Laget, 1998, s. 310.
  11. ↑ «Til utlån: Bøker som er knytt til Sirdal», publiseringsdato ukjent. Sist besøkt 17. mars 2018.
  12. ↑ Flekkefjordposten 3. august 1918 nr. 91 s. 2.
  13. ↑ Flekkefjordposten 21. juli 1914 nr. 82, s. 1.
  14. ↑ Agder Tidend 11. september 1936. Man må gjøre samme søk på Nasjonalbiblioteket for å få tilgang til hele artikkelen.
  15. ↑ Breilid, Magnus. Kultursoga for Bjelland og Grindheim, Bygdesogenemndene, 1974, s. 494.
  16. ↑ «Til utlån: Bøker som er knytt til Sirdal», publiseringsdato ukjent. Sist besøkt 17. mars 2018.
  17. ↑ Dale, Johs. A. Frå «Ervingen» til «Anne Gonge». Nynorske skodespel for amatørar, Oslo: Noregs boklag, 1959, s. 87.
  18. ↑ Breilid, Magnus. Agder i segn og soge. VI. Ei segn- og sogebygd, Kristiansand: [Eget], 1971, s. 45–47.
  19. ↑ Breilid, Magnus. Kultursoga for Bjelland og Grindheim, Bygdesogenemndene, 1974.
  20. ↑ Breilid, Magnus. Agder i segn og soge. VI. Ei segn- og sogebygd, Kristiansand: [Eget], 1971, s. 55.
  21. ↑ Haaland, Elisabeth. Glimt fra Bjelland før og nå. En vandring gjennom Bjellands historie og landskap, Marnardal: [Bjelland skole], 1997, s. 76.
  22. ↑ Slettan, Bjørn. 1840-1920. Ansikt mot sjøen, grunnfeste i jorda, Kristiansand: Laget, 1998, s. 310. ISBN 8290575211. Sitatet som Slettan har brukt er hentet fra Guri Trygslands bok Flere aar i en sørlandsk fjeldbygd, Kristiansand: Johanssen & Tangen, 1923, s. 112.
  23. ↑ Krigsår og fredsvår. Minner fra krig og fred 1940-45. Bjelland, Laudal og Øyslebø, Marnardal: Marnardal kommune, jubileumskomitéen, 1995, s. 146–147. ISBN 8299348307. Det må minnes om at forfatteren Guri Trygsland hadde samme navn som svigerinnen Guri Trygsland, f. Ubostad (1883–1955), men det virker mest sannsynlig at det er snakk om førstnevnte. (Jf. Dag Trygsland Hoelseth, oldebarn til forfatterens svigerinne.)
  24. ↑ Breilid, Magnus. Kultursoga for Bjelland og Grindheim, Bygdesogenemndene, 1974, s. 494.
  25. ↑ Vest-Agder fylke, Bjelland i Bjelland, Klokkerbok nr. B 3 (1816-1870), Fødte og døpte 1842-1845, Side 92-93, nr. 11.
  26. ↑ Vest-Agder fylke, Bjelland i Bjelland, Klokkerbok nr. B 5 (1887-1923), Døde og begravede 1917, Side 277, nr. 5.
  27. ↑ Disnorge.no/gravminner, id. 2908270.
  28. ↑ Vest-Agder fylke, Bjelland i Bjelland, Klokkerbok nr. B 3 (1816-1870), Viede 1866-1867, Side 424-425, nr. 1, h.
  29. ↑ Vest-Agder fylke, Finsland i Bjelland, Klokkerbok nr. B 3 (1816-1868), Fødte og døpte 1843, Side 104-105, nr. 5 h.
  30. ↑ Vest-Agder fylke, Bjelland i Bjelland, Ministerialbok nr. A 4 (1887-1923), Døde og begravede 1889, Side 248, nr. 5.
  31. ↑ Vest-Agder fylke, Bjelland i Bjelland, Ministerialbok nr. A 2 (1816-1866), Fødte og døpte 1845-1846, Side 108-109, nr. 19. Fødselsdato oppgitt til 23. desember i forbindelse med begravelsen, se Vest-Agder fylke, Bjelland i Bjelland, Klokkerbok nr. B 6 (1923-1956), Døde og begravede 1926-1927, Side 212, nr. 2.
  32. ↑ Folketelling 1910 for 1024 Bjelland herred.
  33. ↑ Vest-Agder fylke, Bjelland i Bjelland, Klokkerbok nr. B 6 (1923-1956), Døde og begravede 1926-1927, Side 212, nr. 2.
  34. ↑ Breilid, Magnus. Bjelland. Band 1. Gards- og ættesoge, 1965, s. 298.
  35. ↑ Vest-Agder fylke, Bjelland i Bjelland, Ministerialbok nr. A 3 (1867-1887), Fødte og døpte 1868, Side 9, nr. 15.
  36. ↑ Disnorge.no/gravminner, id. 5326641.
  37. ↑ Disnorge.no/gravminner, id. 5326642.
  38. ↑ Vest-Agder fylke, Bjelland i Bjelland, Ministerialbok nr. A 3 (1867-1887), Fødte og døpte 1869, Side 14, nr. 19.
  39. ↑ Disnorge.no/gravminner, id. 2908626.
  40. ↑ Disnorge.no/gravminner, id. 2908625.
  41. ↑ Vest-Agder fylke, Bjelland i Bjelland, Ministerialbok nr. A 3 (1867-1887), Fødte og døpte 1872, Side 23, nr. 9.
  42. ↑ Vest-Agder fylke, Bjelland i Bjelland, Ministerialbok nr. A 3 (1867-1887), Døde og begravede 1872, Side 257, nr. 6.
  43. ↑ Vest-Agder fylke, Bjelland i Bjelland, Ministerialbok nr. A 3 (1867-1887), Fødte og døpte 1874, Side 29, nr. 12.
  44. ↑ Salve Trygsland døde 8. januar 1964 på Hanna Hospital i Alberta, Canada, jf. brev fra advokat Eugene Kush, B.A., LL.B., 112A 2nd Avenue West, Hanna Alberta, til Targjerd Trygsland, datert 10. januar 1964: «Further to my cable, I regret to advise you of the death of your uncle at the Hanna Hospital on Wednesday last. I enclose a copy of his will for your information. The funeral will take place at Chinook, Alberta, on Monday. He had a small Estate of approximately $2,500.00.» Se ellers Ancestry Message Boards for flere detaljer.
  45. ↑ Vest-Agder fylke, Bjelland i Bjelland, Ministerialbok nr. A 3 (1867-1887), Fødte og døpte 1878, Side 41, nr. 6.
  46. ↑ Disnorge.no/gravminner, id. 2908335.
  47. ↑ Disnorge.no/gravminner, id. 2908333.
  48. ↑ Vest-Agder fylke, Bjelland i Bjelland, Ministerialbok nr. A 3 (1867-1887), Fødte og døpte 1881, Side 46, nr. 17.
  49. ↑ Disnorge.no/gravminner, id. 2908086.
  50. ↑ Vest-Agder fylke, Bjelland og Grindheim i Mandal, Statlig folketelling (1891-1891), Dokumentside, Side 2137.
  51. ↑ Vest-Agder fylke, Bjelland i Bjelland, Ministerialbok nr. A 3 (1867-1887), Fødte og døpte 1883, Side 53, nr. 15.
  52. ↑ Disnorge.no/gravminner, id. 5443601.
  53. ↑ Disnorge.no/gravminner, id. 5443599.
  54. ↑ Vest-Agder fylke, Bjelland i Bjelland, Ministerialbok nr. A 3 (1867-1887), Fødte og døpte 1876, Side 35, nr. 18.
  55. ↑ Jf. Disnorge.no/gravminner, id. 1957883. Begravet 5. juni 1944. Graven er slettet, jf. Kristiansand kirkegårdskontors eget register.
  56. ↑ Vest-Agder fylke, Finsland i Bjelland, Ministerialbok nr. A 4 (1887-1920), Viede dissentere 1895-1900, Side 170, nr. 1.
  57. ↑ Vest-Agder fylke, Finsland i Bjelland, Ministerialbok nr. A 3 (1870-1887), Fødte og døpte 1871, Side 6, nr. 1.
  58. ↑ Vest-Agder fylke, Kristiansand i Kristiansand, Ministerialbok nr. A 20 (1898-1908), Døde og begravede 1903, Side 421, nr. 34.
  59. ↑ Folketelling 1900 for 1024 Bjelland og Grindheim herred.
  60. ↑ Vest-Agder fylke, Bjelland i Bjelland, Klokkerbok nr. B 6 (1923-1956), Døde og begravede 1925, Side 211, nr. 11.

Litteratur

Eksterne lenker

Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Guri_Trygsland_(1880–1952)&oldid=29376»