Kronprins: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
Frem til den norske grunnloven ble endret [[29. mai]] [[1990]] for å gi likestilt arverett til den norske tronen, lød § 34 slik: | Frem til den norske grunnloven ble endret [[29. mai]] [[1990]] for å gi likestilt arverett til den norske tronen, lød § 34 slik: | ||
{{Sitat|Nærmeste Thronarving, om han er den regjerende Konges Søn, fører Titel af Kronprinds. De øvrige, som til Kronen ere arveberettigede, kaldes Prindser, og de Kongelige Døttre Prindsesser. | {{Sitat|Nærmeste Thronarving, om han er den regjerende Konges Søn, fører Titel af Kronprins. De øvrige, som til Kronen ere arveberettigede, kaldes Prinser, og de kongelige Døtre Prinsesser.<ref>4. november 1814-versjonen lød: «Nærmeste Thronarving, om han er den regjerende Konges Søn, fører Titel af Kronprinds. De øvrige, som til Kronen ere arveberettigede, kaldes Prindser, og de Kongelige Døttre Prindsesser.», jf. [https://lovdata.no/HIST/lov/1814-05-17-18141104/§34 Kongeriket Norges Grunnlov § 34 (per 4. november 1814)] (Lovdata.no), jf. også ''Kongeriget Norges Grundlov og øvrige forfatningsdokumenter. Udgivet ifølge Storthingets beslutning af ottende juni 1903'', Kristiania: Steenske Bogtrykkeri, 1903, s. 30. Ved stortingsbeslutning i 1903 ble Grunnloven «språkvasket» slik at «Kronprinds» ble til «Kronprins», «Døttre» ble til «Døtre», «Prindser» og «Prindsesser» ble til hhv. «Prinser» og «Prinsesser» og «Kongelige» med stor «K» ble endret til «kongelige», jf. ''Kongeriget Norges Grundlov og øvrige forfatningsdokumenter. Udgivet ifølge Storthingets beslutning af ottende juni 1903'', Kristiania: Steenske Bogtrykkeri, 1903, s. 60.</ref>}} | ||
Fra 29. mai 1990 lød paragrafen slik, her etter språkjusteringen i 2014: | Fra 29. mai 1990 lød paragrafen slik, her etter språkjusteringen i 2014: | ||
Sideversjonen fra 18. mar. 2018 kl. 17:26
Kronprins er tittelen som tradisjonelt brukes av eldste sønn til den regjerende konge eller dronning.
Frem til den norske grunnloven ble endret 29. mai 1990 for å gi likestilt arverett til den norske tronen, lød § 34 slik:
 | Nærmeste Thronarving, om han er den regjerende Konges Søn, fører Titel af Kronprins. De øvrige, som til Kronen ere arveberettigede, kaldes Prinser, og de kongelige Døtre Prinsesser.[1] |  |
Fra 29. mai 1990 lød paragrafen slik, her etter språkjusteringen i 2014:
| Kongen gir bestemmelser om titler for dem som er arveberettiget til kronen.[2] | |
Endringen medfører at tittelen må gis ved særskilt vedtak, noe som ble gjort i 1991 etter at Harald ble konge.
Norges kronprinser fra 1905
- Olav (1903–1991), Norges Kronprins 1905–1957.
- Harald (1937–), Norges Kronprins 1957–1991.
- Haakon, Norges Kronprins 1991–.
Referanser
- ↑ 4. november 1814-versjonen lød: «Nærmeste Thronarving, om han er den regjerende Konges Søn, fører Titel af Kronprinds. De øvrige, som til Kronen ere arveberettigede, kaldes Prindser, og de Kongelige Døttre Prindsesser.», jf. Kongeriket Norges Grunnlov § 34 (per 4. november 1814) (Lovdata.no), jf. også Kongeriget Norges Grundlov og øvrige forfatningsdokumenter. Udgivet ifølge Storthingets beslutning af ottende juni 1903, Kristiania: Steenske Bogtrykkeri, 1903, s. 30. Ved stortingsbeslutning i 1903 ble Grunnloven «språkvasket» slik at «Kronprinds» ble til «Kronprins», «Døttre» ble til «Døtre», «Prindser» og «Prindsesser» ble til hhv. «Prinser» og «Prinsesser» og «Kongelige» med stor «K» ble endret til «kongelige», jf. Kongeriget Norges Grundlov og øvrige forfatningsdokumenter. Udgivet ifølge Storthingets beslutning af ottende juni 1903, Kristiania: Steenske Bogtrykkeri, 1903, s. 60.
- ↑ Kongeriket Norges Grunnlov § 34 (gjeldende versjon) (Lovdata.no).