Autosomal: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Autosomal''', er et uttrykk vi bruker for autosomene, som er de 22 kromosomparene i cellekjernen som ikke er kjønnskromosomer. ==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper== ==Referanser== <ref...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Autosomal''', er et uttrykk vi bruker for autosomene, som er de 22 kromosomparene i cellekjernen som ikke er kjønnskromosomer.
'''Autosomal''', er et uttrykk vi bruker for autosomene, som er de 22 kromosomparene i cellekjernen som ikke er kjønnskromosomer.
Kromosompar kan sorteres etter størrelse, den største er kromosompar 1 og den minste er kromosompar 22. I hvert par er det et kromosom fra far og et fra mor,
det gjør at vi kan si at 50% er fra far og 50% fra mor. DNAet vi finner i de autosomale kromosomene er derfor gode å bruke for å bekrefte slekt på tvers av alle linjer,
det vil si at vi alle arver segmenter av DNA fra hver av våre besteforeldre og forfedre helt ut til 6-7 generasjoner. Men vi arver ikke samme andel fra hver av våre besteforeldre,
de er helt tilfeldig hvor mye vi arver fra de, foreksempel kan vi arve så lite som 15,5% fra morfar og så mye som 34,5% fra mormor men alltid tilsammen 50%. Denne skjevfordelingen
gjør at vi allerede ved 7 generasjoner begynner å få forfedre vi ikke har arvet noe fra. Det vil også si at jo fjernere et slektskap er, jo mindre sannsynlig er det for å få treff
med slektninger, i tillegg er også sannsynligheten for at vi har funnet riktig delt ane mindre.


==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==
==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==
Linje 5: Linje 11:
==Referanser==
==Referanser==
<references/>
<references/>
==Litteratur==
* Bojs, Karin: ''Min europeiske familie, de siste 54 000 årene'', Spartacus forlag A/S, 2017.


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==

Sideversjonen fra 18. apr. 2018 kl. 02:11

Autosomal, er et uttrykk vi bruker for autosomene, som er de 22 kromosomparene i cellekjernen som ikke er kjønnskromosomer. Kromosompar kan sorteres etter størrelse, den største er kromosompar 1 og den minste er kromosompar 22. I hvert par er det et kromosom fra far og et fra mor, det gjør at vi kan si at 50% er fra far og 50% fra mor. DNAet vi finner i de autosomale kromosomene er derfor gode å bruke for å bekrefte slekt på tvers av alle linjer, det vil si at vi alle arver segmenter av DNA fra hver av våre besteforeldre og forfedre helt ut til 6-7 generasjoner. Men vi arver ikke samme andel fra hver av våre besteforeldre, de er helt tilfeldig hvor mye vi arver fra de, foreksempel kan vi arve så lite som 15,5% fra morfar og så mye som 34,5% fra mormor men alltid tilsammen 50%. Denne skjevfordelingen gjør at vi allerede ved 7 generasjoner begynner å få forfedre vi ikke har arvet noe fra. Det vil også si at jo fjernere et slektskap er, jo mindre sannsynlig er det for å få treff med slektninger, i tillegg er også sannsynligheten for at vi har funnet riktig delt ane mindre.

Diskusjonsfora, nyhetsgrupper

Referanser


Litteratur

  • Bojs, Karin: Min europeiske familie, de siste 54 000 årene, Spartacus forlag A/S, 2017.

Eksterne lenker