Autosomal: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
det gjør at vi kan si at 50% er fra far og 50% fra mor. DNAet vi finner i de autosomale kromosomene er derfor gode å bruke for å bekrefte slekt på tvers av alle linjer, | det gjør at vi kan si at 50% er fra far og 50% fra mor. DNAet vi finner i de autosomale kromosomene er derfor gode å bruke for å bekrefte slekt på tvers av alle linjer, | ||
det vil si at vi alle arver segmenter av DNA fra hver av våre besteforeldre og forfedre helt ut til 6-7 generasjoner. Men vi arver ikke samme andel fra hver av våre besteforeldre, | det vil si at vi alle arver segmenter av DNA fra hver av våre besteforeldre og forfedre helt ut til 6-7 generasjoner. Men vi arver ikke samme andel fra hver av våre besteforeldre, | ||
det er helt tilfeldig hvor mye vi arver fra de, foreksempel kan vi arve så lite som 15,5% fra morfar og så mye som 34,5% fra mormor men alltid tilsammen 50%. Denne skjevfordelingen | |||
gjør at vi allerede ved 7 generasjoner begynner å få forfedre vi ikke har arvet noe fra. Det vil også si at jo fjernere et slektskap er, jo mindre sannsynlig er det for å få treff | gjør at vi allerede ved 7 generasjoner begynner å få forfedre vi ikke har arvet noe fra. Det vil også si at jo fjernere et slektskap er, jo mindre sannsynlig er det for å få treff | ||
med slektninger, i tillegg er også sannsynligheten for at vi har funnet riktig delt ane mindre. | med slektninger, i tillegg er også sannsynligheten for at vi har funnet riktig delt ane mindre. | ||
Sideversjonen fra 18. apr. 2018 kl. 02:12
Autosomal, er et uttrykk vi bruker for autosomene, som er de 22 kromosomparene i cellekjernen som ikke er kjønnskromosomer. Kromosompar kan sorteres etter størrelse, den største er kromosompar 1 og den minste er kromosompar 22. I hvert par er det et kromosom fra far og et fra mor, det gjør at vi kan si at 50% er fra far og 50% fra mor. DNAet vi finner i de autosomale kromosomene er derfor gode å bruke for å bekrefte slekt på tvers av alle linjer, det vil si at vi alle arver segmenter av DNA fra hver av våre besteforeldre og forfedre helt ut til 6-7 generasjoner. Men vi arver ikke samme andel fra hver av våre besteforeldre, det er helt tilfeldig hvor mye vi arver fra de, foreksempel kan vi arve så lite som 15,5% fra morfar og så mye som 34,5% fra mormor men alltid tilsammen 50%. Denne skjevfordelingen gjør at vi allerede ved 7 generasjoner begynner å få forfedre vi ikke har arvet noe fra. Det vil også si at jo fjernere et slektskap er, jo mindre sannsynlig er det for å få treff med slektninger, i tillegg er også sannsynligheten for at vi har funnet riktig delt ane mindre.
Diskusjonsfora, nyhetsgrupper
Referanser
Litteratur
- Bojs, Karin: Min europeiske familie, de siste 54 000 årene, Spartacus forlag A/S, 2017.
Eksterne lenker
- Autosomer (NIDNAs nettside).