Prins Joseph Wenzel av Liechtensteins norske aner: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Fra Vogt til Liechtenstein: Enda en tastefeil rettet opp.)
Linje 14: Linje 14:
==Fra Vogt til Liechtenstein==
==Fra Vogt til Liechtenstein==
# '''Nils Nilsen''', f. (nåværende) Drammen 8. april 1755, d. 8. mai 1809 i Nordfjord, tok slektsnavnet Vogt 27 november 1779; g. 21. november 1779 '''Abigael Monrad''', f. 1. november 1757, d. 29. oktober 1812, datter av sogneprest i Eidanger Jørgen Herman [[Monrad (slekt)|Monrad]] (1714&ndash;1763) og Catharina Larsdatter [[Stranger (slekt)|Stranger]] (d. 1763).<ref>Bergwitz, J.K. ''Norske Slægter. 1. Slægten Vogt'', særtrykk, Folkebladets Forlag, 1904, s. 3.</ref>
# '''Nils Nilsen''', f. (nåværende) Drammen 8. april 1755, d. 8. mai 1809 i Nordfjord, tok slektsnavnet Vogt 27 november 1779; g. 21. november 1779 '''Abigael Monrad''', f. 1. november 1757, d. 29. oktober 1812, datter av sogneprest i Eidanger Jørgen Herman [[Monrad (slekt)|Monrad]] (1714&ndash;1763) og Catharina Larsdatter [[Stranger (slekt)|Stranger]] (d. 1763).<ref>Bergwitz, J.K. ''Norske Slægter. 1. Slægten Vogt'', særtrykk, Folkebladets Forlag, 1904, s. 3.</ref>
# '''Jørgen Heman Vogt''', statsråd, f. Bragernes 21. juli 1784, d. Kristiania 12. januar 1862; g2. Kristiania 26. november 1822 grevinne '''Hedvig Louise Fröhlich''', f. 26. juni 1787, d. Kristiania 7. januar 1880,<ref>Dotson, Sam. ''Genealogie des Fürstlichen Hauses Liechtenstein seit Hartmann II. (1544&ndash;1585)'', Falköping: Rosvall Royal Books, 2003, s. 141, skriver at Hedvig døde i Kristianstad, Sverige, men dette er en misforståelse, jf. dødsannonsen i ''Aftenposten'' 8. januar 1880 nr. 6, s. 3 og lørdag 10. januar 1880 nr. 8, s. 2.</ref> datter av grev Adolf Fredrik Fröhlich og Hedvig Eleonora Hummelhjelm.<ref>Bergwitz, J.K. ''Norske Slægter. 1. Slægten Vogt'', særtrykk, Folkebladets Forlag, 1904, s. 3.</ref>
# '''Jørgen Heman Vogt''', statsråd, f. Bragernes 21. juli 1784, d. Kristiania 12. januar 1862; g2. Kristiania 26. november 1822 grevinne '''Hedvig Louise Fröhlich''', f. 26. juni 1787, d. Kristiania 7. januar 1880,<ref>Dotson, Sam. ''Genealogie des Fürstlichen Hauses Liechtenstein seit Hartmann II. (1544&ndash;1585)'', Falköping: Rosvall Royal Books, 2003, s. 141, skriver at Hedvig døde i Kristianstad, Sverige, men dette er en misforståelse, jf. dødsannonsen i ''Aftenposten'' 8. januar 1880 nr. 6, s. 3 og lørdag 10. januar 1880 nr. 8, s. 2. Jf. også [https://www.digitalarkivet.no/kb20060227030712 Oslo fylke, Jacob i Oslo, Ministerialbok nr. 7 (1880-1905), Døde og begravede 1880, Side 23, nr. 12].</ref> datter av grev Adolf Fredrik Fröhlich og Hedvig Eleonora Hummelhjelm.<ref>Bergwitz, J.K. ''Norske Slægter. 1. Slægten Vogt'', særtrykk, Folkebladets Forlag, 1904, s. 3.</ref>
# '''Ingeborg Hedvig «Hedda» Vogt''', f. Kristiania 11. februar 1825, d. Tosterup, Skåne 17. august 1904; g. Kristiania 3. oktober 1852 grev '''''Albert'' Carl August Lars Ehrensvärd''', f. Rödjenäs 10. januar 1821, d. Tosterup, Skåne 31. januar 1901, sønn av grev Gustaf Carl Albert August (1787-1860) og Henrietta Virginia Sofia Catharina Adlercreutz (1796&ndash;1834).<ref>Hvis ikke annet er angitt, er linjen fra nr. 3 hentet fra kapitlet «Ahnenreihe I.K.H. die Erbprinzessin von und zu Liechtenstein» i Dotson, Sam. ''Genealogie des Fürstlichen Hauses Liechtenstein seit Hartmann II. (1544&ndash;1585)'', Falköping: Rosvall Royal Books, 2003, s. 132-142. Gjengitt her med forfatterens tillatelse, jf. e-post til [[Bruker:Dagtho|Dag T. Hoelseth]] 30. januar 2013.</ref>
# '''Ingeborg Hedvig «Hedda» Vogt''', f. Kristiania 11. februar 1825, d. Tosterup, Skåne 17. august 1904; g. Kristiania 3. oktober 1852 grev '''''Albert'' Carl August Lars Ehrensvärd''', f. Rödjenäs 10. januar 1821, d. Tosterup, Skåne 31. januar 1901, sønn av grev Gustaf Carl Albert August (1787-1860) og Henrietta Virginia Sofia Catharina Adlercreutz (1796&ndash;1834).<ref>Hvis ikke annet er angitt, er linjen fra nr. 3 hentet fra kapitlet «Ahnenreihe I.K.H. die Erbprinzessin von und zu Liechtenstein» i Dotson, Sam. ''Genealogie des Fürstlichen Hauses Liechtenstein seit Hartmann II. (1544&ndash;1585)'', Falköping: Rosvall Royal Books, 2003, s. 132-142. Gjengitt her med forfatterens tillatelse, jf. e-post til [[Bruker:Dagtho|Dag T. Hoelseth]] 30. januar 2013.</ref>
# Grevinne '''''Anna'' Louise Dorothea Ehrensvärd''', f. Stockholm 23. august 1855, d. Linköping 2. april 1930; g. grev '''''Ludvig'' Wilhelm August Douglas''', f. Riesbach, Sveits 26. november 1849, d. Lysekil, Bohuslän 20. juli 1916, sønn av grev ''Carl Israel'' Wilhelm Douglas (1824&ndash;1898) og grevinne ''Louise'' Catharina von Langenstein und Gondelsheim (1826&ndash;1900).
# Grevinne '''''Anna'' Louise Dorothea Ehrensvärd''', f. Stockholm 23. august 1855, d. Linköping 2. april 1930; g. grev '''''Ludvig'' Wilhelm August Douglas''', f. Riesbach, Sveits 26. november 1849, d. Lysekil, Bohuslän 20. juli 1916, sønn av grev ''Carl Israel'' Wilhelm Douglas (1824&ndash;1898) og grevinne ''Louise'' Catharina von Langenstein und Gondelsheim (1826&ndash;1900).

Sideversjonen fra 3. sep. 2018 kl. 17:10

Portrett av Jørgen Herman Vogt, 1847 (?).
Portrett av HKH Arveprinsesse Sophie av Liechtenstein.
Foto: (@ 2011) Stiftung Fürst Liechtenstein (Roland Korner).
Portrett av HFH Prins Joseph Wenzel av Liechtenstein.
Foto: (@ 2014) Stiftung Fürst Liechtenstein (Roland Korner).
Gravminnet til statsråd Jørgen Herman Vogt (1784–1862), Gamle Aker kirkegård, Oslo.
Foto: (@ 2005) Dag Trygsland Hoelseth.
Gravminnet til Hedvig Louise Vogt, f. Fröhlich (1787–1880), Gamle Aker kirkegård, Oslo.
Foto: (@ 2005) Dag Trygsland Hoelseth.

Prins Joseph Wenzel, f. London 24. mai 1995, er eldste sønn til arveprins Alois og arveprinsesse Sophie av Liechtenstein, f. hertuginne i Bayern, og er således nr. 2 i arverekken til den liechtensteinske tronen.

Gjennom arveprinsesse Sophies mors svenske slekt kan prins Joseph Wenzels aner spores til slekten Vogt i Norge. Slekten Vogt stammer agnatisk fra trelasthandler og senere sorenskriver Nils Nilsen (1755–1809) som i 1779 antok sin bestemors navn Vogt som slektsnavn.[1]

Nils Nilsen Vogts sønn Jørgen Herman Vogt (1784–1862), embedsmann og politiker, deriblant statsråd 1825–1829, 1836–1858,[2] var oppkalt etter sin morfar, sogneprest i Eidanger, Jørgen Herman Monrad.[3] Jørgen Herman Vogt var gift 1. 1810 med Ingeborg Marie Lorentzen (1788–1821), datter av kjøpmann i Drammen Jacob Lorentzen og Karen Rosenberg Stranger; 2. 1822 med grevinne Hedvig Louise Fröhlich (1787–1880), datter av grev Adolf Fröhlich og Hedda Eleonora Hummelhjelm.[4] Jørgen Herman og Hedvig Louise fikk 6 barn før ekteparet ble separert i 1837.[5]

Jørgen Herman og Hedvig Louises datter Ingeborg Hedvig «Hedda» Vogt ble i 1852 gift med grev Albert Ehrensvärd (1821–1901). Linjen fra Vogt-slekten til Prins Joseph Wenzel går gjennom dette ekteparet.

Fra Vogt til Liechtenstein

  1. Nils Nilsen, f. (nåværende) Drammen 8. april 1755, d. 8. mai 1809 i Nordfjord, tok slektsnavnet Vogt 27 november 1779; g. 21. november 1779 Abigael Monrad, f. 1. november 1757, d. 29. oktober 1812, datter av sogneprest i Eidanger Jørgen Herman Monrad (1714–1763) og Catharina Larsdatter Stranger (d. 1763).[6]
  2. Jørgen Heman Vogt, statsråd, f. Bragernes 21. juli 1784, d. Kristiania 12. januar 1862; g2. Kristiania 26. november 1822 grevinne Hedvig Louise Fröhlich, f. 26. juni 1787, d. Kristiania 7. januar 1880,[7] datter av grev Adolf Fredrik Fröhlich og Hedvig Eleonora Hummelhjelm.[8]
  3. Ingeborg Hedvig «Hedda» Vogt, f. Kristiania 11. februar 1825, d. Tosterup, Skåne 17. august 1904; g. Kristiania 3. oktober 1852 grev Albert Carl August Lars Ehrensvärd, f. Rödjenäs 10. januar 1821, d. Tosterup, Skåne 31. januar 1901, sønn av grev Gustaf Carl Albert August (1787-1860) og Henrietta Virginia Sofia Catharina Adlercreutz (1796–1834).[9]
  4. Grevinne Anna Louise Dorothea Ehrensvärd, f. Stockholm 23. august 1855, d. Linköping 2. april 1930; g. grev Ludvig Wilhelm August Douglas, f. Riesbach, Sveits 26. november 1849, d. Lysekil, Bohuslän 20. juli 1916, sønn av grev Carl Israel Wilhelm Douglas (1824–1898) og grevinne Louise Catharina von Langenstein und Gondelsheim (1826–1900).
  5. Grev Wilhelm Archibald Douglas, f. Stjärnorp 19. juli 1883, d. 5. juli 1960; g. Stockholm 20. april 1907 Astri Henschen, f. Ronneby 23. juni 1883, d. Rönninge 20. oktober 1976, datter av Salomon Eberhard Henschen (1847–1930) og Gerda Helena Maria Sandell (1852–1907).
  6. Grev Carl Ludwig Douglas, f. Stjärnorp 26. juli 1908, d. Rio de Janeiro, Brasil 21. januar 1961; g. Liebenberg, Kr. Templin 30. oktober 1935 Ottara Maria Haas-Haye, f. Partenkirchen 13. februar 1910, d. 17. juli 2001, datter av Otto Ludwig Haas-Haye (1879–1959) og grevinne Viktoria Ada Astrid Agnes zu Eulenburg (1886–1967).
  7. Grevinne Elizabeth Christina Douglas, f. Stockholm 31. desember 1940; g. (siv.) Kreuth 10. januar 1967 og (rel.) München 24. januar 1967 prins Max-Emanuel Ludwig Maria av Bayern, hertug i Bayern, f. München 14. juli 1937, sønn av hertug Albrecht Luitpold Ferdinand Michael av Bayern (1905–1996) og grevinne Maria «Marita» Franziska Juliana Johanna (1904–1969).
  8. Hertuginne Sophie Elizabeth Marie Gabrielle i Bayern, f. München 28. oktober 1967; g. St. Forin, Vaduz, Liechtenstein 3. juli 1993 arveprins Alois Philipp Maria av Liechtenstein, f. Zürich 11. juni 1968, sønn av fyrst Hans-Adam II (Johannes Adam Ferdinand Alois Josef Maria Marko d'Aviano Pius) av Liechtenstein (f. 1945) og grevinne Marie Aglaë Bonaventura Therese Kinsky von Wchinitz und Tettau (f. 1940).[10]
  9. Prins Joseph Wenzel Maximilian Maria av Liechtenstein, f. Portland Hospital, London 24. mai 1995.[11]

Referanser

  1. ↑ Norsk Biografisk Leksikon, bind XVIII, Oslo: Aschehoug, 1977, s. 147, jf. Norske Slægter 1912, s. 246.
  2. ↑ Store Norske Leksikon. Jørgen Herman Vogt.
  3. ↑ Vogt, Adler. Slekten Vogt i tre generasjoner, Oslo, 1951, s. 150.
  4. ↑ Bergwitz, J.K. Norske Slægter. 1. Slægten Vogt, særtrykk, Folkebladets Forlag, 1904, s. 7.
  5. ↑ Bergwitz, J.K. Norske Slægter. 1. Slægten Vogt, særtrykk, Folkebladets Forlag, 1904, s. 7., jf. Vogt, Adler. Slekten Vogt i tre generasjoner, Oslo, 1951, s. 150.
  6. ↑ Bergwitz, J.K. Norske Slægter. 1. Slægten Vogt, særtrykk, Folkebladets Forlag, 1904, s. 3.
  7. ↑ Dotson, Sam. Genealogie des Fürstlichen Hauses Liechtenstein seit Hartmann II. (1544–1585), Falköping: Rosvall Royal Books, 2003, s. 141, skriver at Hedvig døde i Kristianstad, Sverige, men dette er en misforståelse, jf. dødsannonsen i Aftenposten 8. januar 1880 nr. 6, s. 3 og lørdag 10. januar 1880 nr. 8, s. 2. Jf. også Oslo fylke, Jacob i Oslo, Ministerialbok nr. 7 (1880-1905), Døde og begravede 1880, Side 23, nr. 12.
  8. ↑ Bergwitz, J.K. Norske Slægter. 1. Slægten Vogt, særtrykk, Folkebladets Forlag, 1904, s. 3.
  9. ↑ Hvis ikke annet er angitt, er linjen fra nr. 3 hentet fra kapitlet «Ahnenreihe I.K.H. die Erbprinzessin von und zu Liechtenstein» i Dotson, Sam. Genealogie des Fürstlichen Hauses Liechtenstein seit Hartmann II. (1544–1585), Falköping: Rosvall Royal Books, 2003, s. 132-142. Gjengitt her med forfatterens tillatelse, jf. e-post til Dag T. Hoelseth 30. januar 2013.
  10. ↑ Dotson, Sam. Genealogie des Fürstlichen Hauses Liechtenstein seit Hartmann II. (1544–1585), Falköping: Rosvall Royal Books, 2003, s. 69.
  11. ↑ Dotson, Sam. Genealogie des Fürstlichen Hauses Liechtenstein seit Hartmann II. (1544–1585), Falköping: Rosvall ROyal Books, 2003, s. 70.

Litteratur

  • Bergwitz, J.K. Norske Slægter. 1. Slægten Vogt, særtrykk, Folkebladets Forlag, 1904.
  • Dotson, Sam. Genealogie des Fürstlichen Hauses Liechtenstein seit Hartmann II. (1544-1585), Falköping: Rosvall Royal Books, 2003.
  • Norsk Biografisk Leksikon, bind XVIII, Oslo: Aschehoug, 1977.
  • Norske Slægter 1912.
  • Vogt, Adler. Slekten Vogt i tre generasjoner, Oslo, 1951.

Eksterne lenker

Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Prins_Joseph_Wenzel_av_Liechtensteins_norske_aner&oldid=30244»