Autosomal: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Autosomal''', er et uttrykk vi bruker for autosomene, som er de 22 kromosomparene i cellekjernen som ikke er kjønnskromosomer. | '''Autosomal''', er et uttrykk vi bruker for autosomene, som er de 22 kromosomparene i cellekjernen som ikke er kjønnskromosomer. Kromosompar kan sorteres etter størrelse, den største er kromosompar 1 og den minste er kromosompar 22. I hvert par er det et kromosom fra far og et fra mor, | ||
Kromosompar kan sorteres etter størrelse, den største er kromosompar 1 og den minste er kromosompar 22. I hvert par er det et kromosom fra far og et fra mor, | det gjør at vi kan si at 50 % er fra far og 50 % fra mor. DNA-et vi finner i de autosomale kromosomene er derfor gode å bruke for å bekrefte slekt på tvers av alle linjer, det vil si at vi alle arver segmenter av DNA fra hver av våre besteforeldre og forfedre helt ut til 6-7 generasjoner. Men vi arver ikke samme andel fra hver av våre besteforeldre, det er helt tilfeldig hvor mye vi arver fra de, for eksempel kan vi arve så lite som 15,5 % fra morfar og så mye som 34,5 % fra mormor men alltid til sammen 50 %. Denne skjevfordelingen gjør at vi allerede ved 7 generasjoner begynner å få forfedre vi ikke har arvet noe fra. Det vil også si at jo fjernere et slektskap er, jo mindre sannsynlig er det for å få treff med slektninger, i tillegg er også sannsynligheten mindre for at vi har funnet riktig delt ane. | ||
det gjør at vi kan si at 50% er fra far og 50% fra mor. | |||
det vil si at vi alle arver segmenter av DNA fra hver av våre besteforeldre og forfedre helt ut til 6-7 generasjoner. Men vi arver ikke samme andel fra hver av våre besteforeldre, | |||
det er helt tilfeldig hvor mye vi arver fra de, | |||
gjør at vi allerede ved 7 generasjoner begynner å få forfedre vi ikke har arvet noe fra. Det vil også si at jo fjernere et slektskap er, jo mindre sannsynlig er det for å få treff | |||
med slektninger, i tillegg er også sannsynligheten for at vi har funnet riktig delt ane | |||
==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper== | ==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper== |
Sideversjonen fra 15. mar. 2019 kl. 20:32
Autosomal, er et uttrykk vi bruker for autosomene, som er de 22 kromosomparene i cellekjernen som ikke er kjønnskromosomer. Kromosompar kan sorteres etter størrelse, den største er kromosompar 1 og den minste er kromosompar 22. I hvert par er det et kromosom fra far og et fra mor, det gjør at vi kan si at 50 % er fra far og 50 % fra mor. DNA-et vi finner i de autosomale kromosomene er derfor gode å bruke for å bekrefte slekt på tvers av alle linjer, det vil si at vi alle arver segmenter av DNA fra hver av våre besteforeldre og forfedre helt ut til 6-7 generasjoner. Men vi arver ikke samme andel fra hver av våre besteforeldre, det er helt tilfeldig hvor mye vi arver fra de, for eksempel kan vi arve så lite som 15,5 % fra morfar og så mye som 34,5 % fra mormor men alltid til sammen 50 %. Denne skjevfordelingen gjør at vi allerede ved 7 generasjoner begynner å få forfedre vi ikke har arvet noe fra. Det vil også si at jo fjernere et slektskap er, jo mindre sannsynlig er det for å få treff med slektninger, i tillegg er også sannsynligheten mindre for at vi har funnet riktig delt ane.
Diskusjonsfora, nyhetsgrupper
Referanser
Litteratur
- Bojs, Karin: Min europeiske familie, de siste 54 000 årene, Spartacus forlag A/S, 2017.
Eksterne lenker
- Autosomer (NIDNAs nettside).