Bergverksslekter: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Ortografisk feil rettet.) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Bergverksslekter''' er slekter som er spesielt knyttet til bergverk- og gruvedrift. På 1600-tallet var det en stor satsing på bergverksdrift i Norge og mange fagfolk ble importert til landet, særlig fra Sverige og deler av Tyskland og dagens Belgia (Vallonia). | '''Bergverksslekter''' er slekter som er spesielt knyttet til bergverk- og gruvedrift. På 1600-tallet var det en stor satsing på bergverksdrift i Norge og mange fagfolk ble importert til landet, særlig fra Sverige og deler av Tyskland og dagens Belgia (Vallonia). | ||
Disse fagfolkene var med på å starte opp driften ved mange av de største bergverkene i Norge, og inntok gjennom sine fagkunnskaper de ledende «ingeniørfaglige» og ledende | Disse fagfolkene var med på å starte opp driften ved mange av de største bergverkene i Norge, og inntok gjennom sine fagkunnskaper de ledende «ingeniørfaglige» og ledende håndverksmessige stillingene ved et bergverk. | ||
Tradisjonelt gikk mange av disse stillingene i arv, ved at sønnene gikk i lære hos fedrene. Da som nå var fagfolk ettertraktet, og i mange tilfeller spredte slekter seg til bergverk i andre deler av landet ved at for eksempel yngre sønner tok jobb ved et annet verk. | Tradisjonelt gikk mange av disse stillingene i arv, ved at sønnene gikk i lære hos fedrene. Da som nå var fagfolk ettertraktet, og i mange tilfeller spredte slekter seg til bergverk i andre deler av landet ved at for eksempel yngre sønner tok jobb ved et annet verk. | ||
Sideversjonen fra 2. apr. 2019 kl. 10:00
Bergverksslekter er slekter som er spesielt knyttet til bergverk- og gruvedrift. På 1600-tallet var det en stor satsing på bergverksdrift i Norge og mange fagfolk ble importert til landet, særlig fra Sverige og deler av Tyskland og dagens Belgia (Vallonia).
Disse fagfolkene var med på å starte opp driften ved mange av de største bergverkene i Norge, og inntok gjennom sine fagkunnskaper de ledende «ingeniørfaglige» og ledende håndverksmessige stillingene ved et bergverk.
Tradisjonelt gikk mange av disse stillingene i arv, ved at sønnene gikk i lære hos fedrene. Da som nå var fagfolk ettertraktet, og i mange tilfeller spredte slekter seg til bergverk i andre deler av landet ved at for eksempel yngre sønner tok jobb ved et annet verk.
Slekter
- Albech
- Bartz
- Finne
- Fischer
- Franck
- Frisch
- Green
- Hartung
- Huus
- Katz
- Kolberger
- Kuppi
- Maggo
- Prytz
- Schlanbusch
- Sund
- Tax
- Ziener
Referanser
Litteratur
- Berg, Bjørn Ivar. Tyskere ved norske bergverk på 1500-tallet, Kongsberg: Norsk bergverksmuseum, 2000.
- Bergwitz, Joh. K. Kongsberg : som bergkoloni, bergstad og kjøpstad 1624-1924, bind 1, Kristiania: Grøndahl, 1924.
- Bergwitz, Joh. K. Kongsberg : som bergkoloni, bergstad og kjøpstad 1624-1924, bind 2, Kristiania: Grøndahl, 1924.
- Bryn, Knut. Rekruttering av arbeidere og funksjonærer til Årdal kobberverk 1702–1734, Mastergradsoppgave i historie, Institutt for arkeologi, konservering og historie, UIO, Våren 2010.
- Huhnhäuser, Alfred. Beiträge zur Geschichte des Deutschtums in Norwegen : Schriftenreihe im Auftrage des Reichskommissars für die besetzten Norwegischen Gebiete. 1 H. 1 : Die deutsche Einwanderung in Kongsberg, [Oslo] : Deutsche Zeitung in Norwegen, 1944.
- Horten, Harald/Nyberg, Stig A. Nyberg/Trøan, Simon. Bergmannsslekten Tax, Oslo: Simon Trøan, 2009. ISBN 9788230314128.
Eksterne lenker
- Innvandrere i Bergstaden Kongsberg, Bergamtet (Vigerust.net).
- Slekten Tax.