Stamtavle over slekten Nannestad (bok): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
* {{ Kilde bok | forfatter = Nannestad, Fredrik | utgivelsesår = 1904 | tittel = Stamtavle over slægten Nannestad | utgivelsessted = Trondhjem | forlag = | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017012748202 | 47 s.}} | * {{ Kilde bok | forfatter = Nannestad, Fredrik | utgivelsesår = 1904 | tittel = Stamtavle over slægten Nannestad | utgivelsessted = Trondhjem | forlag = | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017012748202 | 47 s.}} | ||
[[Kategori:Norske slektsbøker]] | [[Kategori:Norske slektsbøker|Nannestad]] | ||
Sideversjonen fra 29. okt. 2020 kl. 19:58
| Tittel | Stamtavle over slekten Nannestad | ||
| Forfatter(e) | Nannestad, Fredrik | ||
| Bidragsyter | Nannestad, Eli (medarb.) | ||
| Utgiver | Kirste | ||
| Utgivelsessted | Oslo | ||
| Årstall | 1952 | ||
| Sideantall | 244 s. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Bibliotekkatalog | Oria | ||
| Digitalt tilgjengelig | NB | ||
Fredrik Nannestads (1842–1918) Stamtavle over slekten Nannestad[1] ble utgitt i Oslo 1952 med Eli Nannestad som bidragsyter. Som slektens stamfar regnes Mauritz Gjordsen, som døde 1617. Biskop Fredrik Nannestad 1696–1774 og oberstløytnant Lars Nannestad 1695–1766 som kjøpte Storfosen gård i 1760, hørte til Nannestad-slekten.[2]
Boken bygger på Fredrik Nannestads «Stamtavle over slægten Nannestad» fra 1904. I 1970 ga Eli Nannestad ut et supplement.[3]
Omtaler og anmeldelser
Signaturen H. G. anmeldte Stamtavle over slekten Nannestad i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1954[4]
«Oberst Fredrik Nannestad utgav i 1904 en stamtavle over sin slekt. Frøken Eli Nannestad har her skaffet oss en verdifull, betydelig utvidet slektsbok, hvor hun både fører opplysningene a jour, men også trekker frem meget interessant stoff fra omhyggelige kildestudier vedk. de eldre generasjoner. Hun fører slekten tilbake til hr. Mauritz Giuordsøn, som i 1570 var hører ved Oslo katedralskole og senere ble prest og sogneprest i Skedsmo.
I de eldre ledd viet slekten seg til det geistlige kall, særlig over Romeriksbygdene, men senere har den gjort seg gjeldende i alle livets grener med biskop Fredrik N. og stiftamtmann Mathias N. som de mest fremskulle navn. Den eldre gren er utbredt i Danmark og mindre grener finnes også på New Zealand, i England og naturligvis også i U. S. A.
Et avsnitt skildrer Storfosen gård i Ørlandet, som i årene 1760–1827 var i slektens eie. Det er et omhyggelig arbeid i vakkert utstyr med portretter av de fleste av familiens medlemmer. H. G.»
Referanser
- ↑ Nannestad, Fredrik. Stamtavle over slekten Nannestad, Oslo, 1952.
- ↑ Nannestad – slekt i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 28. oktober 2020 fra https://snl.no/Nannestad_-_slekt
- ↑ Nannestad, Fredrik. «Stamtavle over slekten Nannestad. Midlertidig supplement til 2. utg» ved Eli Nannestad, Oslo, Kirste, 1970
- ↑ H. G. : «Eli Nannestad. Stamtavle over slekten Nannestad», NST, bind 14, 1954, s. 284–285
Litteratur
- (1952). Stamtavle over slekten Nannestad. Medarb. Eli Nannestad. Kirste, Oslo – 244 s..
- (1970). Stamtavle over slekten Nannestad. Midlertidig supplement til annen utgave ved Eli Nannestad. Kirste, Oslo – 24 s..
- (1904). Stamtavle over slægten Nannestad. Trondhjem – 47 s..