Slekten Sandberg (bok): Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 32: | Linje 32: | ||
Den eldste en kjenner av slekten, Hans Larsen Sandberg, kom i 1740 til Fredriksborg lærde skole på Sjælland, og det opplyses at han da var 12 år gammel. Etter dette skulle han være født omkring 1728. Om hans fødested og herkomst vet man imidlertid intet. På kartet finner en to lokaliteter Sandbjærg omkring 16 km sydøst for Fredriksborg i retning mot Skodsborg, så den som skal ta fatt på spørsmålet om slektens opprinnelse behøver ikke søke langt fra Fredriksborg for å finne arbeidsmateriale. En som i fremtiden ville gi seg i kast med granskning her og andre steder, ville imidlertid ha interesse av nærmere orientering om de undersøkelser som er foretatt, så det ville vært en fordel om boken hadde gitt opplysninger om disse undersøkelsene. | Den eldste en kjenner av slekten, Hans Larsen Sandberg, kom i 1740 til Fredriksborg lærde skole på Sjælland, og det opplyses at han da var 12 år gammel. Etter dette skulle han være født omkring 1728. Om hans fødested og herkomst vet man imidlertid intet. På kartet finner en to lokaliteter Sandbjærg omkring 16 km sydøst for Fredriksborg i retning mot Skodsborg, så den som skal ta fatt på spørsmålet om slektens opprinnelse behøver ikke søke langt fra Fredriksborg for å finne arbeidsmateriale. En som i fremtiden ville gi seg i kast med granskning her og andre steder, ville imidlertid ha interesse av nærmere orientering om de undersøkelser som er foretatt, så det ville vært en fordel om boken hadde gitt opplysninger om disse undersøkelsene. | ||
Hans Larsen Sandberg, som tok teologisk embetseksamen i 1755, endte sin løpebane som klokker og skolebestyrer i Fredrikshald, hvor han avgikk ved døden i 1773. Han var gift med Antonette Christiana Grøn (1726–90), datter av Christiania | Hans Larsen Sandberg, som tok teologisk embetseksamen i 1755, endte sin løpebane som klokker og skolebestyrer i Fredrikshald, hvor han avgikk ved døden i 1773. Han var gift med Antonette Christiana Grøn (1726–90), datter av Christiania-kiøpmannen Peder Eriksen Grøn og Anna Catharina Hagemann. I ekteskapet var det 6 barn, deriblant 3 sønner. Den eldste sønnen, cand. philos. Peder Grøn Sandberg (1757–90), var huslærer og ugift. Han omkom ved drukningsulykke. Den andre sønnen, Lars Sandberg (1758–94), var ved sin død konst. landdommer på St. Croix. Han var gift med Anna Christiana Krause, datter av oberst Gottfried Krause og Ann Heyliger, og hadde to barn, Anna og Peter, med henne. Datteren ble gift med en engelsk lege, Maine Swete Walrond, og har etterslekt i England. Peter, som også var lege, døde ugift i ung alder. | ||
Slekten ble imidlertid ført videre i mannlig linje gjennom Hans Larsen Sandbergs sønn nr. 3, 0le Rømer Aagaard Sandberg (1761–1817). Han tok teologisk embetseksamen i 1782 og ble i tidens fylde sokneprest til Onsøy og prost i Nedre Borgesyssel prosti. Han var gift to ganger, først med Sara Qvislin (1767–1801), datter av sokneprest Christen Qvislin og Karen Helene Nannestad, deretter med Jørgine Susanne Flood (1777–1849), datter av kommerseassessor Jørgen Flood og Inger Susanne Herlofsdatter. I første ekteskap var det 6 og i annet ekteskap hele 11 barn. | Slekten ble imidlertid ført videre i mannlig linje gjennom Hans Larsen Sandbergs sønn nr. 3, 0le Rømer Aagaard Sandberg (1761–1817). Han tok teologisk embetseksamen i 1782 og ble i tidens fylde sokneprest til Onsøy og prost i Nedre Borgesyssel prosti. Han var gift to ganger, først med Sara Qvislin (1767–1801), datter av sokneprest Christen Qvislin og Karen Helene Nannestad, deretter med Jørgine Susanne [[Flood (slekt)|Flood]] (1777–1849), datter av kommerseassessor Jørgen Flood og Inger Susanne Herlofsdatter. I første ekteskap var det 6 og i annet ekteskap hele 11 barn. | ||
Fra denne flokken grener den senere Sandberg-slekten seg ut. Sønnen Johannes Sandberg (1795–1850) ble sokneprest i Kråkstad, Lars Christian Sandberg (1796--1846) ble kaptein, Christen Sandberg (1797–1861) kjøpmann i Fredrikstad, Peder Sandberg (1800–59) drev i sine senere år handel i Christiania, Jørgen Flood Sandberg (1803–72) var sjøoffiser, senere postmester, Christian Juell Sandberg (1805–43) sokneprest i Fredrikstad og Glemminge. Edvard Sandberg, født 1806, ble sjømann, Carl Ferdinand Sandberg (1807–90) forvalter ved Hakadals verk, Wilhelm Sandberg (1809–71) sokneprest til Skjerstad og Ole Romer Aagaard Sandberg (1811–83) direktør for Gaustad sinnsykeasyl. | Fra denne flokken grener den senere Sandberg-slekten seg ut. Sønnen Johannes Sandberg (1795–1850) ble sokneprest i Kråkstad, Lars Christian Sandberg (1796--1846) ble kaptein, Christen Sandberg (1797–1861) kjøpmann i Fredrikstad, Peder Sandberg (1800–59) drev i sine senere år handel i Christiania, Jørgen Flood Sandberg (1803–72) var sjøoffiser, senere postmester, Christian Juell Sandberg (1805–43) sokneprest i Fredrikstad og Glemminge. Edvard Sandberg, født 1806, ble sjømann, Carl Ferdinand Sandberg (1807–90) forvalter ved Hakadals verk, Wilhelm Sandberg (1809–71) sokneprest til Skjerstad og Ole Romer Aagaard Sandberg (1811–83) direktør for Gaustad sinnsykeasyl. | ||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
Av de senere generasjoner kan av plasshensyn bare nevnes enkelte personer. Den foran nevnte kjøpmann Christen Sandberg hadde bl. a. sønnen kjøpmann Lars Christian Sunde Sandberg (1844–1911), som er far til tidligere rådmann i Oslo, major Sverre Sandberg, født 1878, den ene av bokens forfattere. Den andre forfatteren, major og direktør Johannes Sandberg, født 1883, er sønn av kjøpmann Karenius Fredrik Sandberg (1840–93), hvis far var den foran nevnte postmester Jørgen Flood Sandberg. Videre skal nevnes sokneprest Christian Juell Sandbergs sønn Ole Rømer Aagaard Sandberg (1831–99) som ble eier av Storhamar. Han var teolog av utdannelse, men gikk over i bondeyrket. Tross manglende utdannelse på dette område gjorde han en fremragende innsats og innla seg stor fortjeneste av det norske landbruk. | Av de senere generasjoner kan av plasshensyn bare nevnes enkelte personer. Den foran nevnte kjøpmann Christen Sandberg hadde bl. a. sønnen kjøpmann Lars Christian Sunde Sandberg (1844–1911), som er far til tidligere rådmann i Oslo, major Sverre Sandberg, født 1878, den ene av bokens forfattere. Den andre forfatteren, major og direktør Johannes Sandberg, født 1883, er sønn av kjøpmann Karenius Fredrik Sandberg (1840–93), hvis far var den foran nevnte postmester Jørgen Flood Sandberg. Videre skal nevnes sokneprest Christian Juell Sandbergs sønn Ole Rømer Aagaard Sandberg (1831–99) som ble eier av Storhamar. Han var teolog av utdannelse, men gikk over i bondeyrket. Tross manglende utdannelse på dette område gjorde han en fremragende innsats og innla seg stor fortjeneste av det norske landbruk. | ||
I boken finner vi også bl. a. Sigrun Sandberg (1869–1957), gift med Gerhard Munthe og deretter med Fridtjof Nansen. Sigrun var datter av redaktør Jørgen Flood Sandberg (1836–81), sønn av den foran nevnte sokneprest Christian Juell Sandberg. | I boken finner vi også bl. a. Sigrun Sandberg (1869–1957), gift med Gerhard Munthe og deretter med Fridtjof [[Nansen (slekt)|Nansen]]. Sigrun var datter av redaktør Jørgen Flood Sandberg (1836–81), sønn av den foran nevnte sokneprest Christian Juell Sandberg. | ||
Foruten de agnatiske medlemmer av slekten har forfatterne også ofret kognatene oppmerksomhet, og det gjør at personer som har tilknytning til Sandberg–slekten gjennom kvinner, også vil ha glede av boken. | Foruten de agnatiske medlemmer av slekten har forfatterne også ofret kognatene oppmerksomhet, og det gjør at personer som har tilknytning til Sandberg–slekten gjennom kvinner, også vil ha glede av boken. | ||
Sideversjonen fra 16. nov. 2020 kl. 08:35
| Tittel | Slekten Sandberg som nedstammer fra cand.theol. Hans Larsen Sandberg | ||
| Forfatter(e) | Sandberg, Sverre | ||
| Bidragsyter | Sandberg, Johannes | ||
| Utgivelsessted | Oslo | ||
| Årstall | 1960 | ||
| Sideantall | 240 s. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Bibliotekkatalog | Oria | ||
| Digitalt tilgjengelig | NB | ||
Sverre Sandberg (1878–1973)[1] og Johannes Sandberg (1883–1961)[2] ga ut Slekten Sandberg[3] i Oslo 1960.
Den eldste kjente i slekten er Hans Larsen Sandberg fra Danmark, født ca. 1728. Han ble klokker og skolebestyrer i Fredrikshald. Boken mangler oversiktstavler, men inneholder mange biografier og portretter. Den er bygd opp etter et greit system og har personregister. I 2014 ble en ny bok om slekten utgitt i forbindelse med 200års jubileet for Norges Grunnlov, «1814 og tipp tipp tipp oldeforeldrene våre» av forfatteren Eiliv Sandberg.[4]
Omtaler og anmeldelser
Cornelius Severin Scheel Schilbred (1906–1985) anmeldte Slekten Sandberg i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1961[5] under signaturen C. S. S.
«Sverre og Johannes Sandberg; «Slekten Sandberg», Oslo 1960, 240 sider.
Det sies i forordet til denne boken at det i årenes løp har vært lansert flere formodninger om slektens opprinnelse, men at den ene av forfatterne, Johannes Sandberg, mener å ha beviser for at alle formodninger eller gjetninger hviler på sviktende grunnlag. Den eldste en kjenner av slekten, Hans Larsen Sandberg, kom i 1740 til Fredriksborg lærde skole på Sjælland, og det opplyses at han da var 12 år gammel. Etter dette skulle han være født omkring 1728. Om hans fødested og herkomst vet man imidlertid intet. På kartet finner en to lokaliteter Sandbjærg omkring 16 km sydøst for Fredriksborg i retning mot Skodsborg, så den som skal ta fatt på spørsmålet om slektens opprinnelse behøver ikke søke langt fra Fredriksborg for å finne arbeidsmateriale. En som i fremtiden ville gi seg i kast med granskning her og andre steder, ville imidlertid ha interesse av nærmere orientering om de undersøkelser som er foretatt, så det ville vært en fordel om boken hadde gitt opplysninger om disse undersøkelsene.
Hans Larsen Sandberg, som tok teologisk embetseksamen i 1755, endte sin løpebane som klokker og skolebestyrer i Fredrikshald, hvor han avgikk ved døden i 1773. Han var gift med Antonette Christiana Grøn (1726–90), datter av Christiania-kiøpmannen Peder Eriksen Grøn og Anna Catharina Hagemann. I ekteskapet var det 6 barn, deriblant 3 sønner. Den eldste sønnen, cand. philos. Peder Grøn Sandberg (1757–90), var huslærer og ugift. Han omkom ved drukningsulykke. Den andre sønnen, Lars Sandberg (1758–94), var ved sin død konst. landdommer på St. Croix. Han var gift med Anna Christiana Krause, datter av oberst Gottfried Krause og Ann Heyliger, og hadde to barn, Anna og Peter, med henne. Datteren ble gift med en engelsk lege, Maine Swete Walrond, og har etterslekt i England. Peter, som også var lege, døde ugift i ung alder.
Slekten ble imidlertid ført videre i mannlig linje gjennom Hans Larsen Sandbergs sønn nr. 3, 0le Rømer Aagaard Sandberg (1761–1817). Han tok teologisk embetseksamen i 1782 og ble i tidens fylde sokneprest til Onsøy og prost i Nedre Borgesyssel prosti. Han var gift to ganger, først med Sara Qvislin (1767–1801), datter av sokneprest Christen Qvislin og Karen Helene Nannestad, deretter med Jørgine Susanne Flood (1777–1849), datter av kommerseassessor Jørgen Flood og Inger Susanne Herlofsdatter. I første ekteskap var det 6 og i annet ekteskap hele 11 barn.
Fra denne flokken grener den senere Sandberg-slekten seg ut. Sønnen Johannes Sandberg (1795–1850) ble sokneprest i Kråkstad, Lars Christian Sandberg (1796--1846) ble kaptein, Christen Sandberg (1797–1861) kjøpmann i Fredrikstad, Peder Sandberg (1800–59) drev i sine senere år handel i Christiania, Jørgen Flood Sandberg (1803–72) var sjøoffiser, senere postmester, Christian Juell Sandberg (1805–43) sokneprest i Fredrikstad og Glemminge. Edvard Sandberg, født 1806, ble sjømann, Carl Ferdinand Sandberg (1807–90) forvalter ved Hakadals verk, Wilhelm Sandberg (1809–71) sokneprest til Skjerstad og Ole Romer Aagaard Sandberg (1811–83) direktør for Gaustad sinnsykeasyl.
Av de senere generasjoner kan av plasshensyn bare nevnes enkelte personer. Den foran nevnte kjøpmann Christen Sandberg hadde bl. a. sønnen kjøpmann Lars Christian Sunde Sandberg (1844–1911), som er far til tidligere rådmann i Oslo, major Sverre Sandberg, født 1878, den ene av bokens forfattere. Den andre forfatteren, major og direktør Johannes Sandberg, født 1883, er sønn av kjøpmann Karenius Fredrik Sandberg (1840–93), hvis far var den foran nevnte postmester Jørgen Flood Sandberg. Videre skal nevnes sokneprest Christian Juell Sandbergs sønn Ole Rømer Aagaard Sandberg (1831–99) som ble eier av Storhamar. Han var teolog av utdannelse, men gikk over i bondeyrket. Tross manglende utdannelse på dette område gjorde han en fremragende innsats og innla seg stor fortjeneste av det norske landbruk.
I boken finner vi også bl. a. Sigrun Sandberg (1869–1957), gift med Gerhard Munthe og deretter med Fridtjof Nansen. Sigrun var datter av redaktør Jørgen Flood Sandberg (1836–81), sønn av den foran nevnte sokneprest Christian Juell Sandberg. Foruten de agnatiske medlemmer av slekten har forfatterne også ofret kognatene oppmerksomhet, og det gjør at personer som har tilknytning til Sandberg–slekten gjennom kvinner, også vil ha glede av boken.
Forfatterne har megen ære av sitt verk – det er bygget opp etter et greit system, biografiene er nitid utarbeidet og billedstoffet er både rikholdig og godt. Boken er forsynt med personregister, men den savner oversiktstavler. Morten Johansens boktrykkeri har levert et nydelig arbeid, og bindet ved Jacobsen & Hielm er pent og solid. Det er både en interessant og pen bok vi har fått om Sandberg–slekten. C. S. S.»
Referanser
- ↑ Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet): Døde 1951–2014
- ↑ Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet): Døde 1951–2014
- ↑ Sandberg, Sverre og Johannes Sandberg. Slekten Sandberg, Oslo, 1960
- ↑ Sandberg, Eiliv. 1814 og tipp tipp tipp oldeforeldrene våre. Hamar 2014
- ↑ C[ornelius] S[everin] S[chilbred]: «Sverre og Johannes Sandberg. Slekten Sandberg», NST, bind 18, 1961, s. 78–79
Litteratur
- (1960). Slekten Sandberg som nedstammer fra cand.theol. Hans Larsen Sandberg. Oslo – 240 s..
- (2014). 1814 og tipp tipp tipp oldeforeldrene våre. Hamar – 124 s..