Bruun (ty. glassblåserslekt): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 9: Linje 9:


== Litteratur og kilder ==
== Litteratur og kilder ==
* Cegla, Karl-Heinz. ''Glasspusterslekten Bruun gjennom 300 år - Reisen gjennom Europa som ovnsbygger, skjører, smelter, glasspuster,smed og skomaker'', 2020. ISBN 978-82-691967-0-2
* Cegla, Karl-Heinz. ''Glasspusterslekten Bruun gjennom 300 år - Reisen gjennom Europa som ovnsbygger, skjører, smelter, glasspuster, smed og skomaker'', 2020. ISBN 978-82-691967-0-2
* Christensen, G.E. ''De gamle privilegerte norske glassverkene og Christiania glasmagasin'',  bind 1–3, 2013. Oslo: H. Aschehoug & Co.
* Christensen, G.E. ''De gamle privilegerte norske glassverkene og Christiania glasmagasin'',  bind 1–3, 2013. Oslo: H. Aschehoug & Co.



Sideversjonen fra 29. nov. 2020 kl. 08:10

Navnet til glasspusterslekten Bruun ble gjennom tidene også skrevet som Brunn, Bronne, Broen, Braun og Brun. Familien kom til Norge fra Thüringen i Tyskland ca. 1742 i forbindelse med oppstart av Nøstetangen glassverk 1741–1777. Ulike familiemedlemmer har senere arbeidet ved glassverk i Nederland, Spania, Tyskland og Norge.

Som stamfar regnes Nicolai Brunn (ca. 1690–ca. 1760) som innvandret til Norge fra Thüringen i Tyskland. Han var ovnsbygger, smeltemester og skjører. I Tyskland arbeidet han ved glasshyttene i Königssteele (Essen, Nordrhein-Westfalen), Rinteln (Niedersachsen), Manebach (Thüringen) og Ilmenau (Thüringen). I begynnelsen av 1740-tallet vandret familien til Nøstetangen glassverk ved Hokksund.

Familien flyttet videre til Aas grønne glasshytte i Sandsvær etter at den ble opprettet i 1748. I 1750 flyttet en del av familien til den kongelige glassfabrikken Real Fábrica de Vidrios y Cristales de la Granja i Spania. Den andre delen av familien forble i Norge. En av sønnene til Nicolai Bruun, Christian Nicolaisen Bruun (1729–1764), arbeidet som glasspuster ved Aas grønne glasshytte i Sandsvær hvor han døde i 1764. Hans etterslekt arbeidet senere i ulike glassarbeideryrker bl.a. ved Biri Glassverk, Hadeland Glassverk, Survik Glassverk og Aasnes glassverk.

Referanser

Litteratur og kilder

  • Cegla, Karl-Heinz. Glasspusterslekten Bruun gjennom 300 år - Reisen gjennom Europa som ovnsbygger, skjører, smelter, glasspuster, smed og skomaker, 2020. ISBN 978-82-691967-0-2
  • Christensen, G.E. De gamle privilegerte norske glassverkene og Christiania glasmagasin, bind 1–3, 2013. Oslo: H. Aschehoug & Co.