Skøienboken b.2. Skøiens historie fra 1895. Slektsdelen: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
| digitalt tilgjengelig = [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080924001 B.1 NB]<br>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080825014 B.2 NB]}} | | digitalt tilgjengelig = [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080924001 B.1 NB]<br>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080825014 B.2 NB]}} | ||
August Nicolay A. Butenschiøn (1906–1992)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002583498 Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet). Døde 1951–2014].</ref> ga ut '''Skøienboken. B.1–2'''<ref>Butenschiøn, August A. '' Skøienboken. B.1–2 ''. Oslo, 1978–84.</ref> i Oslo 1978–84. | August Nicolay A. Butenschiøn (1906–1992)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002583498 Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet). Døde 1951–2014].</ref> ga ut '''Skøienboken. B.1–2'''<ref>Butenschiøn, August A. ''Skøienboken. B.1–2''. Oslo, 1978–84.</ref> i Oslo 1978–84. | ||
Den norske slekten Butenschøn<ref>[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Butensch%C3%B8n Butenschøn] (Lokalhistoriewiki).</ref><ref>[https://snl.no/Butensch%C3%B8n Butenschøn](Store norske leksikon/snl.no).</ref> kom opprinnelig fra Holstein. Den første i Norge var generaladjutant Peter Heinrich Butenschøn (1765–1824). Bind 2 av denne gårdshistorien handler om historien etter 1895. Det gis en levende fortelling om slekten, også under 2.verdenskrig. Hver person har fått sin side med portrett og beskrivelse. Boken er velskrevet og rikt illustrert, og det finnes en slektstavle med oversikt over generasjonene som er behandlet. | Den norske slekten Butenschøn<ref>[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Butensch%C3%B8n Butenschøn] (Lokalhistoriewiki).</ref><ref>[https://snl.no/Butensch%C3%B8n Butenschøn](Store norske leksikon/snl.no).</ref> kom opprinnelig fra Holstein. Den første i Norge var generaladjutant Peter Heinrich Butenschøn (1765–1824). Bind 2 av denne gårdshistorien handler om historien etter 1895. Det gis en levende fortelling om slekten, også under 2.verdenskrig. Hver person har fått sin side med portrett og beskrivelse. Boken er velskrevet og rikt illustrert, og det finnes en slektstavle med oversikt over generasjonene som er behandlet. | ||
B.1 og b.2 av | B.1 og b.2 av ''Skøienboken'' ble anmeldt i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] 1985 av Per Seland.<ref> Per Seland. «Skøien i Vestre Aker», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 30, 1985, s. 170–171.</ref> | ||
==Omtaler og anmeldelser== | ==Omtaler og anmeldelser== | ||
Sideversjonen fra 26. feb. 2021 kl. 13:39
| Tittel | Skøienboken b.1. Skøiens historie før 1895. Nicolai Andresen og Peter Heinrich Butenschøns felles etterkommere Skøienboken b.2. Skøiens historie fra 1895. Slektsdelen | ||
| Forfatter(e) | Butenschøn, August A. | ||
| Utgiver | I/S Skøienarealene | ||
| Utgivelsessted | Oslo | ||
| Årstall | 1978–1984 | ||
| Sideantall | 2 b. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Bibliotekkatalog | B.1 Oria B.2 Oria | ||
| Digitalt tilgjengelig | B.1 NB B.2 NB | ||
August Nicolay A. Butenschiøn (1906–1992)[1] ga ut Skøienboken. B.1–2[2] i Oslo 1978–84.
Den norske slekten Butenschøn[3][4] kom opprinnelig fra Holstein. Den første i Norge var generaladjutant Peter Heinrich Butenschøn (1765–1824). Bind 2 av denne gårdshistorien handler om historien etter 1895. Det gis en levende fortelling om slekten, også under 2.verdenskrig. Hver person har fått sin side med portrett og beskrivelse. Boken er velskrevet og rikt illustrert, og det finnes en slektstavle med oversikt over generasjonene som er behandlet.
B.1 og b.2 av Skøienboken ble anmeldt i NST 1985 av Per Seland.[5]
Omtaler og anmeldelser
Genealogen Cornelius Severin Scheel Schilbred (1906–1985) anmeldte Skøienboken. B.2. Skøiens historie fra 1895. Slektsdelen i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1979–80[6] under signaturen C. S. S.
Anmeldelse av b.2.
«Dette er en meget tiltalende bok – innholdet er interessant, boken er godt skrevet, den har mange og bra illustrasjoner og stoffet er servert på en måte som gjør det hele levende for leseren.
Emnet er den gamle hovedgården Skøien i Oslos vestlige del, en gammel Akergård, som får sin eldre historie presentert i et senere bind av verket. Det foreliggende bind omfatter som nevnt Skøiens historie fra 1895. Den gang hadde Øvre Skøien med Mellem-Skøien og Nedre Skøien (som var samlet på en hånd) et areal på omkring 700 mål. Eiendommen strakte seg fra Vestre Gravlund i nord til Drammensveien i syd og fra Madserud i øst til Hoffsbekken i vest.
Forfatterens oldefar, Nicolai August Andresen, som var eier av gårdene, levet fra 1812 til 1894, og ved hans død gikk eiendommen over til sønnen Nils August Andresen Butenschøn (1842–1935), forfatterens bestefar.
Det foreliggende bind av verket behandler som vi har sett Skøiens historie i de senere tider, og det gir fyldige og gode beskrivelser av hus og hjem og livet på gården. Skildringene gjelder både lykkelige dager og forholdene under krigen. I et følgende kapitel berettes det om reguleringsplaner og utbygging – og så kommer en kort epilog.
Det som fortelles om gården og livet der er rikt illustrert, og det gjelder også den følgende delen som behandler etterkommerne etter Nils August Andresen Butenschøn og Hanna Døderlein. Også her har boken fått en meget god utformning. De enkelte etterkommere presenteres på hver sin side med portrett av vedkommende pluss eventuell ektefelle. Deretter kommer utførlig biografiske opplysninger om begge i kortfattet, men effektuv stil og tilslutt data om eventuelle barn, også de med portretter. Barna kommer igjen som voksne på sin egen side med portretter fra modne år og behandling som for foreldrenes vedkommende.
Bakerst i boken finner vi en slektstavle med oversikt over de generasjonene som er behandlet.
Materialet i boken er som vi forstår presentert på en utmerket måte. Det hele vitner om sterk interesse for gård og slekt kombinert med evne til å leve seg inn i forholdene og gjøre stoffet interessant for leseren. Ja, man blir faktisk engasjert av beretningene av livet på gården, og det genealogiske materialet blir servert på en måte som gjør at man har følelsen av å bli presentert for personene. C. S. S.»
Referanser
- ↑ Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet). Døde 1951–2014.
- ↑ Butenschiøn, August A. Skøienboken. B.1–2. Oslo, 1978–84.
- ↑ Butenschøn (Lokalhistoriewiki).
- ↑ Butenschøn(Store norske leksikon/snl.no).
- ↑ Per Seland. «Skøien i Vestre Aker», NST, bind 30, 1985, s. 170–171.
- ↑ C. S. S.: «Skøien-gården i Oslo vest», NST, bind 27, 1979–80, s. 120–121.
Litteratur
- (1978). Skøienboken. B.1. Skøiens historie før 1895. Nicolai Andresen og Peter Heinrich Butenschøns felles etterkommere. I/S Skøienarealene, Oslo – 130 s.
- (1984). Skøienboken. B.2. Skøiens historie fra 1895. Slektsdelen. I/S Skøienarealene, Oslo – 144 s.
Se også
Butenschøn (Lokalhistoriewiki)
Butenschøn (Store norske leksikon/snl.no)