Bruker:Sølvi Løchen/sandkasse: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Handelsmenn, skippere og håndverkere måtte ha borgerskap for å kunne drive handel eller næring i en [[kjøpstad]]. Søkeren måtte møte i Byrådet, senere Magistraten med attester, og mottok borgerbrevet etter å ha betalt en avgift til bykassen. | Handelsmenn, skippere og håndverkere måtte ha borgerskap for å kunne drive handel eller næring i en [[kjøpstad]]. Søkeren måtte møte i Byrådet, senere Magistraten med attester, og mottok borgerbrevet etter å ha betalt en avgift til bykassen. | ||
Borgerskapet ble nedskrevet i byens protokoller, oftest med borgerens navn, yrke og dato for når borgerskapet ble oppnådd. De fleste byer hadde antagelig en borgerbok, tidligere kalt stadsbok. De fleste av disse er nå forsvunnet. Borgerbøkene i Bergen og Christiania er blant de som er gjenfunnet. De trykte borgerbøkene, som ble utgitt fra 1878, bygger på innsamlingen av borgernavn i diverse kilder i arkivene. | Borgerskapet ble nedskrevet i byens protokoller, oftest med borgerens navn, yrke og dato for når borgerskapet ble oppnådd. Borgerens hjemstavn kunne også være notert. De fleste byer hadde antagelig en borgerbok, tidligere kalt stadsbok. De fleste av disse er nå forsvunnet. Borgerbøkene i Bergen og Christiania er blant de som er gjenfunnet. De trykte borgerbøkene, som ble utgitt fra 1878, bygger på innsamlingen av borgernavn i diverse kilder i arkivene. | ||
Bergen | Bergen | ||
Sideversjonen fra 16. mar. 2021 kl. 07:05
Handelsmenn, skippere og håndverkere måtte ha borgerskap for å kunne drive handel eller næring i en kjøpstad. Søkeren måtte møte i Byrådet, senere Magistraten med attester, og mottok borgerbrevet etter å ha betalt en avgift til bykassen.
Borgerskapet ble nedskrevet i byens protokoller, oftest med borgerens navn, yrke og dato for når borgerskapet ble oppnådd. Borgerens hjemstavn kunne også være notert. De fleste byer hadde antagelig en borgerbok, tidligere kalt stadsbok. De fleste av disse er nå forsvunnet. Borgerbøkene i Bergen og Christiania er blant de som er gjenfunnet. De trykte borgerbøkene, som ble utgitt fra 1878, bygger på innsamlingen av borgernavn i diverse kilder i arkivene.
Bergen
- Bergens borgerbog, 1550–1751. B.1. Bergen, 1878.
- Bergens borgerbog 1752–1865. B.2. Bergen, 1917.
- Bergens borgerbog 1752–1865. Navneregister. 3dje hefte. Bergen, 1923.
- Wiesener, Anthon M. Bergens borgerbog. 1752–1865. B.1–2. Bergens historiske forening, 1917–1923.
- Bergens borgerbok skannet (pdf): Bergens byarkiv
Christiania
- Christiania borgerbok 1698–1799. Utgitt ved S.H. Finne-Grønn. Christiania 1921. Undertittel: Fortegnelse over de borgere i Christiania, som i 1745 drev næring paa grundlag av tidligere bevilling, og over dem, som er meddelt bevilling fra 1745 til 1799.
- Søk i Christiania borgerbok: Oslo Bymuseum
Halden
- Borchgrevink, Reidunn Groll. Borgerbok for Halden, 1682–1772. Bærum, 1985.
Hamar
Kristiansand
Skiensfjord-distriktet
- Borgerbok for Skien, Porsgrunn, Brevik, Langesund og Stathelle med tilleggende distrikter 1714–1844. Utarbeidet av C.S Schilbred. Brevik, 1956.
Stavanger
Tønsberg
- Borchgrevink, Reidunn Groll. Borgerbok for Tønsberg 1661–1734. Omfatter også Holmestrand og Åsgårdstrand. Bærum, 1986.
Referanser
Litteratur
- Seland, Per. «Genealogiske hjelpebøker: Borgerbøker.» NST, b.30, 1985–86, s. 63–68.
Se også
Eksterne kilder
- Leksikon: Borgerskap (Lokalhistoriewiki)