Rennebuboka. Gard og ætt: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{Infoboks litteratur | bilde = | bildetekst = | tittel = '''Rennebuboka. Gard og ætt''' | forfatter(e) = Halvorsen, Helge (gårdshistorie)<br>Kosbergløkk, Jenny (slektshistorie) |…) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
==Omtaler og anmeldelser== | ==Omtaler og anmeldelser== | ||
Gerd-Anne Spilhaug anmeldte ''Rennebuboka. Gard og ætt'' i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] 1989–90.<ref>Spilhaug, Gerd-Anne: «Rennebuboka I-IV. Gard og ætt», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 32, 1989–90, s. 437.</ref> | Styremedlem i [[Norsk Slektshistorisk Forening|NSF]] Gerd-Anne Spilhaug anmeldte ''Rennebuboka. Gard og ætt'' i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] 1989–90.<ref>Spilhaug, Gerd-Anne: «Rennebuboka I-IV. Gard og ætt», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 32, 1989–90, s. 437.</ref> | ||
«Rennebu kommunestyre besluttet i 1974 å utgi en bygdebok for Rennebu, som ligger i øvre del av Orkladalføret i Sør-Trøndelag fylke. En bygdeboknemnd ble nedsatt, og innsamlingsarbeidet ble satt i gang. Man var enige om å skrive en gards- og slektshistorie først og deretter en kulturhistorie. Målet var å vise den økonomiske og sosiale utvikling på den enkelte gård så langt tilbake som det forelå kilder. | «Rennebu kommunestyre besluttet i 1974 å utgi en bygdebok for Rennebu, som ligger i øvre del av Orkladalføret i Sør-Trøndelag fylke. En bygdeboknemnd ble nedsatt, og innsamlingsarbeidet ble satt i gang. Man var enige om å skrive en gards- og slektshistorie først og deretter en kulturhistorie. Målet var å vise den økonomiske og sosiale utvikling på den enkelte gård så langt tilbake som det forelå kilder. | ||
Sideversjonen fra 9. apr. 2021 kl. 08:30
| Tittel | Rennebuboka. Gard og ætt | ||
| Forfatter(e) | Halvorsen, Helge (gårdshistorie) Kosbergløkk, Jenny (slektshistorie) | ||
| Utgivelsessted | Rennebu kommune | ||
| Årstall | 1983–1989 | ||
| Sideantall | 4 bind | ||
| Språk | Norsk | ||
| Bibliotekkatalog | B.1 Oria B.2 Oria B.3 Oria B.4 Oria | ||
| Digitalt tilgjengelig | B.1 NB B.2 NB B.3 NB B.4 NB | ||
Rennebu kommune ga ut Rennebuboka. Gard og ætt[1] i Rennebu 1983–89.
Helge Halvorsen skrev kapitlene om gårdshistorien, og Jenny Kosbergløkk om slektshistorien. Skildringene av gårdenes sosiale og økonomiske utvikling følges så langt tilbake i tid som det finnes kilder. Ifølge anmelderen er verket lettlest, solid og fyldig. Slektshistorien virker oversiktlig og føres frem til 1970-årene. Verket mangler oversiktskart over kommunen men har kart og bilder av hver gård. Det finnes register over gårder og plasser, men ikke personregister. B. I ble anmeldt av Arnfinn Kjelland i Heimen i 1984.[2]
Omtaler og anmeldelser
Styremedlem i NSF Gerd-Anne Spilhaug anmeldte Rennebuboka. Gard og ætt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1989–90.[3]
«Rennebu kommunestyre besluttet i 1974 å utgi en bygdebok for Rennebu, som ligger i øvre del av Orkladalføret i Sør-Trøndelag fylke. En bygdeboknemnd ble nedsatt, og innsamlingsarbeidet ble satt i gang. Man var enige om å skrive en gards- og slektshistorie først og deretter en kulturhistorie. Målet var å vise den økonomiske og sosiale utvikling på den enkelte gård så langt tilbake som det forelå kilder.
Forfatterne har tatt utgangspunkt i matrikkelen og følger denne. For hver grend får vi en fyldig beskrivelse av de enkelte gårdsbruk og husmannsplasser. Vi får høre om disses beliggenhet og om gårdsnavnets betydning og uttalen av samme, om den eldste og nyere bosetting, grenser, eiendomsforhold, størrelsen på gården og verdien av denne. Gårdshistorien virker etterrettelig og renslig. Forfatteren har unngått uheldige personalopplysninger som skjemmer enkelte bygdebøker.
Slektshistorien er oversiktlig satt opp. Den virker gjennomført og fyldig og har greie henvisninger. Slektsleddene er ført frem til 1970-årene og inkluderer også villaboerne, som da blir knyttet til fortiden. Fra 1700-tallet gir bøkene mer konkrete opplysninger om brukerene, ispedd tall over utsed, husdyr og avlinger. Der det faller naturlig er det tatt med særskilte emner av historisk og episodisk stoff, fortalt i en lett og flytende form. Bøkene blir derfor lettleste og vil være til glede både for utenbygds folk, som vil bli bedre kjent med bygden, og for alle som bor der og ønsker en samlet oversikt over hjembygden sin.
I hvert bind finnes en kartskisse over de gårder som er omtalt i boken. For alle som bruker bygdebøker for bygder man ikke kjenner godt, er det ønskelig med kartmateriale som sier mer om beliggenhet og omgivelser enn disse skissene. Det ville derfor ha vært ønskelig med et topografisk kart over kommunen som vedlegg til siste bind. Illustrasjonsmateriale gjør også bøkene mer brukervennlige. I Rennebubøkene er utvalget av bilder bra, med oversiktsbilder over gårdene fra de forskjellige grender. Det man kan savne, er eldre fotos fra familie- og arbeidslivet. Men det kommer vel i et eventuelt kulturbind.
I bind IV finnes et alfabetisk register over gårder, plasser osv. med henvisning til de forskjellige bind. Et navneregister mangler dessverre. Det er et stort savn for enhver slektsforsker.
Til tross for disse innvendinger, er hovedinntrykket at Rennebu kommune har fått en solid og gjennomarbeidet bygdebok for gårds- og slektshistorien. Både forfatterne og bygdeboknemnda kan si seg vel fornøyde med verket, som sikkert vil bli til glede og hjelp for gamle og nye slektsforskere. Gerd-Anne Spilhaug»
Referanser
Litteratur
- (1983–89). Rennebuboka. Gard og ætt. Rennebu kommune, Rennebu – 4 bind.