Konfirmanter i Halden 1789-1815 (bok)

Tittel		Konfirmanter i Halden 1789–1815 I & II
Forfatter(e)		Borchgrevink, Reidun Groll
Utgivelsessted		Bærum
Årstall		1985
Språk		Norsk
Bibliotekkatalog		B.I Oria B.II Oria

Reidun Groll Borchgrevink (1929–2012) ga ut Konfirmanter i Halden 1789–1815 i to bind i Bærum 1985. Boken omhandler konfirmanter i Halden, og bind I inneholder avskrift av kommunikantbøker, som dekker en periode på 26 år i Haldens kirkebøker som er tapt i brann. I bind II finnes et tillegg om konfirmerte rekrutter på Fredriksten Festning 1800–1818.

Omtaler og anmeldelser

Terje P. Tellefsen (1954–2017) anmeldte Konfirmanter i Halden i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i 1986.

«Innledningsvis gir forfatteren oss en kort innføring i konfirmasjonens historie. Før reformasjonen hadde man også en kirkelig handling som ble kalt konfirmasjon, men denne ble utført ved 7 års alderen og var vesentlig forskjellig fra dagens velkjente konfirmasjon.

Vi sakser følgende fra før reformasjonens konfirmasjon: «Konfirmantene var ikke eldre enn 7 år. Barnet ble ført opp til biskopen, som var den eneste som kunne utføre denne handlingen, av en av fadderene. Etter at biskopen hadde bedt en bønn for barnet, dyppet han fingeren i salvehornet og tegnet korsets tegn på barnets panne og sa: «Jeg velsigner deg med korsets tegn og konfirmerer med den hellige salve til frelse i Faderens, Sønnens og den Hellige Ånds navn.» Deretter bandt de et bånd rundt konfirmantens hode for at salven ikke skulle renne av. Dette båndet måtte barnet gå med i 3 dage hvoretter det ble fjernet av den femte fadder eller presten. Hodet ble så vasket med varmt vann, og både bånd og vaskeklut ble brent for at ikke det hellige skulle bli vanhelliget. Det er ikke stort mer enn navnet vår konfirmasjon har arvet etter denne skikken.»

Videre har forfatteren for å komplettere det historiske rammeverket tatt med Christian VI’s forordninger fra 1736–1737 «Angaaende den tilvoxende Ungdoms Confirmation», samt Kongelig Placat fra 1784 om hvilken klesdrakt piker skulle bære til konfirmasjonene. Sistnevnte gir oss et artig bilde av at man for 200 år siden også var opptatt av andre forhold enn selve konfirmasjonshandlingen, ved at pikene «paa saadan Andagts-Dag besynderligen ere pyntede og ofte blottede, hvorav følger, at deres Agtsomheder denne dag og forut fæstes paa deres Pynt.» For å forhindre dette konkluderer forordningen med at det kun er anledning til å bære en enkel hvit eller sort drakt, samt at halsen skal være dekket med et hvitt tørkle.

Bind I er en avskrift av kommunikantbøkene for Halden, hvor klokkeren har ført konfirmantene inn separat ved første gangs altergang. Mengden av opplysninger om hver konfirmant varierer. Hvor foreldrenes navn ikke er nevnt gis som regel farens yrke, og hvor faren utøvde yrket. Noe av det viktige å merke seg er at disse kommunikantbøkene dekker en periode på 26 år i Haldens kirkebøker som dessverre har gått tapt ved brann.

Bind II er registerbindet, med register over konfirmantenes fødesteder, register over fornavn gutter/piker og etternavn gutter/piker. Som tillegg inneholder bind II Konfirmerte rekrutter på Fredriksten Festning 1800–1818 med register.

Bøkene er foreløpig distribuert til Riksarkivet, Universitetsbiblioteket i Oslo og foreningens bibliotek i Neuberggaten. Terje P. Tellefsen.»

Litteratur

• Borchgrevink, Reidun Groll (1985). Konfirmanter i Halden, 1789–1815, B.I. Bærum –  207 s..

• Borchgrevink, Reidun Groll (1985). Konfirmanter i Halden, 1789–1815, B.II. Bærum –  89, 38 s..